Vival

[stjernestøv]

Hvis vival hjelper mot dette "tullet" mitt er det bare å ta vival da? Hvor lenge kan jeg ta det? Men energier kjenner jeg selv om jeg tar vival, i motsetning til ap åpner vival opp igjen, mens ap stenger igjen. Jeg tåler å kjenner energier, jeg orker ikke være dårlig. Må jeg opp i 4 mg risperdal igjen? Eller tar det en stund før 3 mg virker skikkelig? Det er vanskelig å gå tur og å gjøre ting når jeg føler meg dårlig, men forstår at jeg må gjøre det fordi. Men jeg føler ingen forstår, det er ikke lett å gå tur når jeg føler for å legge meg ned fordi jeg er så rar. Sykepleieren sa som frosken, måtte gjøre ting selv om jeg føler meg rar og dårlig. Det er ikke lett det, ja men hvem sa det skulle være lett? Hvordan kan jeg vite at det blir bedre etterhvert? Det er en Helvetes sykdom det her, hvis ikke det er fysisk da. Men vil ikke gå til en lege som sier at alt er psykisk, det er bortkastet tid. 

Endret 27. mai 2015 av stjernestøv

[stjernestøv]

Lykken kommer ikke rekende på ei fjøl, jeg vet. Må skape den selv, føler meg bare så langt nede når det gjelder alt. Vanskelig å komme seg opp. Har vel noe med fokuset mitt å gjøre, snakket om det sykepleieren og i dag. Fysisk aktivitet løser alt og å skifte fokus, jippi

[stjernestøv]

Er nok som Trine skriver, jeg gir for lett opp. Kan jo bare slutte å skrive her når det er håpløst uansett. Jeg står bom fast

[ISW]

Hei!

 

Det er selvsagt lett for meg og alle andre å si at du har en psykoselidelse, og hvor mye energier du kjenner utelukkende kommer an på hvor mye dopamin som er tilgjengelig i hjernen din. Vival øker dette, og AP senker det. Det er jo en naturvitenskapelig forklaring på det meste :-) Det forklarer også hvorfor man kan bli "høy" på Vival hvis dosen er stor nok.

 

Men, det du kjenner og blir sliten av er jo selvfølgelig helt reelt for deg. Det må man ha respekt og forståelse for.

 

Ville det hjelpe deg om du forstod denne sammenhengen som jeg nevnte over? Altså, ville det gjøre deg mindre sliten og at du lettere kunne legge dette bort?

[stjernestøv]

Hei!

 

Det er selvsagt lett for meg og alle andre å si at du har en psykoselidelse, og hvor mye energier du kjenner utelukkende kommer an på hvor mye dopamin som er tilgjengelig i hjernen din. Vival øker dette, og AP senker det. Det er jo en naturvitenskapelig forklaring på det meste :-) Det forklarer også hvorfor man kan bli "høy" på Vival hvis dosen er stor nok.

 

Men, det du kjenner og blir sliten av er jo selvfølgelig helt reelt for deg. Det må man ha respekt og forståelse for.

 

Ville det hjelpe deg om du forstod denne sammenhengen som jeg nevnte over? Altså, ville det gjøre deg mindre sliten og at du lettere kunne legge dette bort?

Hei. 

 

Jo det hjelper jo og jeg forstår jo det, går mot hverandre da ap og vival på en måte, sloss oppi hjernen? Er så lei av å ha psykoselidelse, det er så slitsomt. Vil bare bli bedre, men er for lite aktiv og klarer ikke alltid skifte fokus. Jeg er mislykket rett og slett, tar jeg for lite ap blir det gale og tar jeg for mye blir det gale. Finner ikke den gyldne middelvei heller, kanskje jeg trenger ad?

[ISW]

Hei. 

 

Jo det hjelper jo og jeg forstår jo det, går mot hverandre da ap og vival på en måte, sloss oppi hjernen? Er så lei av å ha psykoselidelse, det er så slitsomt. Vil bare bli bedre, men er for lite aktiv og klarer ikke alltid skifte fokus. Jeg er mislykket rett og slett, tar jeg for lite ap blir det gale og tar jeg for mye blir det gale. Finner ikke den gyldne middelvei heller, kanskje jeg trenger ad?

 

Det er vanskelig, det skjønner jeg.

 

NHD var jo også litt inne på dette i en annen tråd; tar du en stor nok dose Risperdal så blir du helt kvitt psykosesymptomene. Men spørsmålet er hva prisen å betale for dette er, i form av tiltaksløshet, nedstemthet og tomhet. 

 

Jeg tror (jeg presiserer tror, fordi jeg er jo ingen ekspert) at løsningen for deg er følgende:

 

1. En riktig (verken for liten eller for stor), jevn og vedvarende dose AP som du bestemmer deg for å ta, uansett hva som skjer.

2. En plan i livet ditt, med tanke på aktiviteter, trening, opplevelser og kosthold. Med ting du skal gjennomføre hver uke og som kan gi deg glede og motivasjon.

3. Eventuelt medikamenter mot negative symptomer hvis du ikke kommer i mål med rett dose AP.

4. God innsikt i sykdommen din slik at du vet hva som gjør at du føler deg slik du gjør.

Endret 27. mai 2015 av issomethingwrong

[stjernestøv]

Det er vanskelig, det skjønner jeg.

 

NHD var jo også litt inne på dette i en annen tråd; tar du en stor nok dose Risperdal så blir du helt kvitt psykosesymptomene. Men spørsmålet er hva prisen å betale for dette er, i form av tiltaksløshet, nedstemthet og tomhet. 

 

Jeg tror (jeg presiserer tror, fordi jeg er jo ingen ekspert) at løsningen for deg er følgende:

 

1. En riktig (verken for liten eller for stor), jevn og vedvarende dose AP som du bestemmer deg for å ta, uansett hva som skjer.

2. En plan i livet ditt, med tanke på aktiviteter, trening, opplevelser og kosthold. Med ting du skal gjennomføre hver uke og som kan gi deg glede og motivasjon.

3. Eventuelt medikamenter mot negative symptomer hvis du ikke kommer i mål med rett dose AP.

4. God innsikt i sykdommen din slik at du vet hva som gjør at du føler deg slik du gjør.

Masse kloke tips her ja, skulle ønske jeg fikk litt drahjelp. 

[Stikkelsbær]

Kjære Stjernestøv. Jeg har fulgt deg i lange tider, uten at jeg har hatt noen profil her. Har bare lest, og ikke kommentert.

 

Jeg har så veldig vondt av deg i alt ditt strev. Du minner meg om min kjære søster, som har de samme problemer som deg, men som har fått et bra liv etter å ha "overgitt seg" til den hjelp som tross alt finnes.

 

Skulle så inderlig ønske at du vil takke ja til en innleggelse, få justert medisiner og snakket med noen som virkelig har medisinsk kompetanse til å hjelpe deg.

 

Når du får disse tingene på plass, kan du i etterkant søke deg inn på et sted for rekreasjon, hvor du kan bli "tvunget" til trening og kostholdsendringer for noen uker, sånn at du får opp humøret, blir motivert og kommer ordentlig i gang. Kan hende du må betale en god del av dette selv, men sånn jeg ser det, er det verdt hver krone. Få noen til å hjelpe deg med å finne et passelig sted.

 

Du kan ikke ha det sånn som du har det nå! Du må tåle å investere både tid og penger for å få det bedre, og jeg tror det er helt umulig å greie alt dette på egenhånd.

 

Ønsker deg alt, alt godt! Du må ikke gi deg!

[ISW]

Kjære Stjernestøv. Jeg har fulgt deg i lange tider, uten at jeg har hatt noen profil her. Har bare lest, og ikke kommentert.

 

Jeg har så veldig vondt av deg i alt ditt strev. Du minner meg om min kjære søster, som har de samme problemer som deg, men som har fått et bra liv etter å ha "overgitt seg" til den hjelp som tross alt finnes.

 

Skulle så inderlig ønske at du vil takke ja til en innleggelse, få justert medisiner og snakket med noen som virkelig har medisinsk kompetanse til å hjelpe deg.

 

Når du får disse tingene på plass, kan du i etterkant søke deg inn på et sted for rekreasjon, hvor du kan bli "tvunget" til trening og kostholdsendringer for noen uker, sånn at du får opp humøret, blir motivert og kommer ordentlig i gang. Kan hende du må betale en god del av dette selv, men sånn jeg ser det, er det verdt hver krone. Få noen til å hjelpe deg med å finne et passelig sted.

 

Du kan ikke ha det sånn som du har det nå! Du må tåle å investere både tid og penger for å få det bedre, og jeg tror det er helt umulig å greie alt dette på egenhånd.

 

Ønsker deg alt, alt godt! Du må ikke gi deg!

 

Så snilt og fint innlegg Velkommen til DOL

[stjernestøv]

Kjære Stjernestøv. Jeg har fulgt deg i lange tider, uten at jeg har hatt noen profil her. Har bare lest, og ikke kommentert.

 

Jeg har så veldig vondt av deg i alt ditt strev. Du minner meg om min kjære søster, som har de samme problemer som deg, men som har fått et bra liv etter å ha "overgitt seg" til den hjelp som tross alt finnes.

 

Skulle så inderlig ønske at du vil takke ja til en innleggelse, få justert medisiner og snakket med noen som virkelig har medisinsk kompetanse til å hjelpe deg.

 

Når du får disse tingene på plass, kan du i etterkant søke deg inn på et sted for rekreasjon, hvor du kan bli "tvunget" til trening og kostholdsendringer for noen uker, sånn at du får opp humøret, blir motivert og kommer ordentlig i gang. Kan hende du må betale en god del av dette selv, men sånn jeg ser det, er det verdt hver krone. Få noen til å hjelpe deg med å finne et passelig sted.

 

Du kan ikke ha det sånn som du har det nå! Du må tåle å investere både tid og penger for å få det bedre, og jeg tror det er helt umulig å greie alt dette på egenhånd.

 

Ønsker deg alt, alt godt! Du må ikke gi deg!

Tusen takk for det. Kanskje jeg bare må øke til 4 mg risperdal igjen? Kan jo ikke ta vival hele tiden heller, sykepleieren var her i dag men sa ikke noe om innleggelse. Men får det sikkert hvis jeg spør om det selv. 

 

Kunne tenkt meg å vært på rekreasjon og fått hjelp til en sunnere start her i livet, men må vel være bra psykisk for å reise på en sånn plass ja. Nei, jeg klarer ikke ha det sånn mer i grunn skulle ønske det fantes hjelp for jeg greier det ikke alene. 

 

Velkommen til dol ja

Endret 27. mai 2015 av stjernestøv

[stjernestøv]

Håper NHD kan svare på dette. Er det best jeg øker til 4 mg risperdal igjen, og er det da lurt å ta AD i tilegg? Siden jeg ble deprimert av 4 mg? Kan ikke ha det som dette.