Noe å "gjøre" på dagtid

[frosken]

Når man ikke har noen behandler, aldri har snakket med (nåværende) NAV-saksbehandler "face to face" og ikke klarte å gjennomføre arbeidsutprøvning, er det ikke mye håp.

 

Nei, du er i en vanskelig situasjon. Vanskene dine i kombinasjon med manglende hjelp fra behandlingsapparatet gjør det jo sannsynlig at isolasjon blir resultatet.

 

Vet du med deg selv om du mest ønsker å få være "i fred" og styre dagene dine selv, eller om du ville ønske et mer aktivt behandlingsopplegg med håp om mindre isolasjon og mer deltagelse i fremtiden?

[gråstein]

Nei, du er i en vanskelig situasjon. Vanskene dine i kombinasjon med manglende hjelp fra behandlingsapparatet gjør det jo sannsynlig at isolasjon blir resultatet.

 

Vet du med deg selv om du mest ønsker å få være "i fred" og styre dagene dine selv, eller om du ville ønske et mer aktivt behandlingsopplegg med håp om mindre isolasjon og mer deltagelse i fremtiden?

Jeg vet ikke. Jeg fungerer ikke sammen med andre, blir utslitt av det, så da er det vel bedre å prøve å aktivisere seg selv, selv om det ikke er så lett.

[Madelenemie]

Jeg vet ikke. Jeg fungerer ikke sammen med andre, blir utslitt av det, så da er det vel bedre å prøve å aktivisere seg selv, selv om det ikke er så lett.

Hei!

 

Jeg ble mer sliten av andre før. Jeg blir det mer enn andre fortsatt, men jeg er flinkere på å økonomisere min energi.

 

Jeg må legge inn ganske mange alenetider pr dag, enten de består av skrive her, gjøre hagearbeide, eller mine egne ting.

Da er det stille fra lyd, og da hviler jeg.

 

Jeg tror imidlertid at strategiene mine, oppskriftene som forenkler de sosiale mellommenneskelige relasjoner, gjør meg mindre sliten enn før. Jeg skulle derfor ønske jeg lærte dette langt tidligere i livet.

 

Det å ha kontroll på en oversiktlig og avslappet og avklart måte, er også noe som sparer mange krefter.

 

Det er en god del med autisme som mestrer også jobber som krever mer mellommenneskelig kontakt tidvis, dette er krevende, men å vite det, ha noen verktøy å møte dette med, gjør nok at man mestrer det bedre.

 

Selv pga av sanseforstyrrelser, som ikke en gang er en del av diagnosen, har jeg vansker med å gå på kafe, handle på kjøpesentere, jeg kan gjøre det, med så sliten som jeg er etterpå, ser bare de som ser meg her hjemme etterpå.

Derfor gjør jeg lite av sånt. Når jeg nå for tiden tenker en del på hva jeg kan jobbe med, så vurderer jeg mer seriøst gartnerfag, rett og slett fordi jeg kan ha mitt eget lille firma og jobbe mer selvstendig med alt fra luking, planteråd, til graving og beplantning.

Jeg liker jobbe, og bare det ikke blir intenst prat over lang tid så blir jeg ikke sliten heller.

 

Men jeg vil si at jeg fungerer langt bedre i dag, etter at jeg fikk hjelp med å leve godt med autisme, enn jeg gjorde før jeg fikk denne hjelpen. Jeg kan være sosial og til og med uten at det kjennes som en eneste pine og plage, det dreier seg nokså mye om strategier jeg har fått til å møte andre, og en bedre forståelse av de mellommenneskelige rellasjoner.

 

Så jeg vil anbefale deg å ta imot litt hjelp, selv om det kan virke lite aktuelt for deg, kanskje det med tiden endrer seg, om du gir det et forsøk?

Endret 2. juni 2015 av Madelenemie

[gråstein]

Jeg tror imidlertid at strategiene mine, oppskriftene som forenkler de sosiale mellommenneskelige relasjoner, gjør meg mindre sliten enn før. Jeg skulle derfor ønske jeg lærte dette langt tidligere i livet.

 

Jeg skjønner ikke hvordan man kan lære det. Kanskje når man er 15, ikke når man er så gammel som undertegnede.

[Madelenemie]

Jeg skjønner ikke hvordan man kan lære det. Kanskje når man er 15, ikke når man er så gammel som undertegnede.

Man må bare våge å forsøke,

 

jeg tror du er yngre enn meg, og det gikk for min del:-)