Å være pårørende etter drap og ettervirkninger.

[Thera38]

Det er første gang jeg er inne på dette forumet i dag.

Jeg har en traumatisk barndom og min mor ble myrdet og funnet innpakket i plast bak en garasje når jeg var 17 år. Den gangen fikk jeg ikke noe krise psyk eller noe som helst. Selvsagt fikk man traumer,ettervirkninger osv. Men jeg treffer aldri noen som jeg kan dele erfaringer med. Jeg har vært i er " normalt" liv nå i noen pr,men har ubearbeidede ting fordi jeg jobbet meg gjennom(fortrengte) dette i mange år. For når drapet skjedde tok den så stor plass i media at jeg følte at media slukte sorgen . Og det faktum at jeg var tenåring. Nå har jeg fått alt sammen tilbake i fanget. Jeg har møtt mange flinke behandleren,men når vi kommer inn på drapsaker til mamma blir de usikre og innrømmer selv at de ikke har erfaringer med slike saker. Det jeg lurer pp er om det finnes støttegrupper for pårørende etter drap? Og ikke partnerdrap. Det finnes,men jeg falt ikke under der. Og om noen har god erfaring med steder,behandleren eller noe ang dette?

[Thera38]

Åh....Sørens autokorrekt på ny tlf. Men dere forstår hva det skal stå tross skrivefeil.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg forstår at dette må være svært vanskelig. Heldigvis er det få drap i Norge, så jeg antar at det ikke er så lett å starte grupper.

 

Generelt: Når en etterspør behandlingstilbud, vil det være lettere å spørre (og anonymiteten er fortsatt ivaretatt) om en opplyser hvilken region en tilhører (sør-øst, vest, midt, nord).

 

Jeg har kanskje et forslag for midt-norge, men da må du sende meg en epost.

[Thera38]

Takk. Hvor finner jeg epostaddr din?

Ja, det er svært vanskelig . Ikke fordi at behandleren ikke er god nok,men kompetansen på slikt er ikke særlig høy. Etter Utøya var min behandler på en del kurs ang nettopp pårørende og behandling etter slike hendelser,men som hun selv sa. Det gikk jo mest på de grusomme massedrapene etter katastrofen. Så det var ikke noe stort konkret hun kunne gi videre til meg. Det at jeg før drapet allerede hadde mine diagnoser pga incest forverret kompleksiteten også for behandler. Det vil si at jeg gikk i traumeterapi på drapstidspunktet. Det gjør det vanskelig også for behandleren og de rundt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du kan skrive til

 

 

 

Hvis jeg klarer å få til det jeg håper kan hjelpe deg, må du kunne komme til polikliniske timer på Levanger.

[Thera38]

Takk. Sender nå