Dissosiasjon

[AnonymBruker]

Hei

Hva vil dere som kan endel om dissosiative lidelser si er de største forskjellene mellom DID(Dissosiativ identitetsforstyrrelse) og Blandet dissosiativ lidelse?

Har fått med meg at også de som har diagnosen blandet dissosiativ lidelse også kan miste tid og veksle mellom deler?

Anonymous poster hash: 68cc4...a45

[Thera38]

Hei jeg hadde først diagnosen blandet dissosiativ lidelse,men etter et opphold på Modum ble det DID. Og kompleks PTSD. Noe jeg selv også tror er mye mer riktig på meg. Jeg har blant annet ikke bare barn som mine deler,men også ANP på min egen alder. Henne har jeg ikke alltid helt kontroll på eller ikke alltid er kobevisst på. Men jeg har lært meg å ha indre dialoger og avledningsmanøvre i hverdagen som virker for meg. Jeg fant bitte litt om ulikhetene her.

Innen psykologisk litteratur eksisterer det teorier om dissosiative delpersonligheter samt at i mennesker som opplever traumatiske opplevelser vil den emosjonelle personligheten (EP) kunne erstatte den normale personligheten (ANP) og at dette kan medføre dissosiasjon. Det finnes tre alvorlighetsgrader av dissosiasjon. Primær dissosiasjon, sekundær dissosiasjon og tertiær dissosiasjon.

Når andre "deler av deg" (fjortisen) kan dukke opp i skremmende situasjoner så er det kanskje snakk om sekundær dissosiasjon og så er det nok også depersjonaliserende siden du husker det meste. Sekundær dissosiasjon er når EP splittes opp videre i emosjonelle subsystemer, f.eks en kamp-personlighet, en flukt-personlighet, en observerende personlighet osv. Oppsplittingen følger de emosjonelle systemene som ligger som funksjonelle enheter i hjernen. Denne alvorlighetsgraden av dissosiasjon finnes for eksempel i kompliserte PTSD-tilfeller og Dissosiativ lidelse INA. Tertiær dissosiasjon innebærer en fragmentering også av ANP i dennes emosjonelle subsystemer. Det vil si at personen splitter sin daglige fungering mellom for eksempel en personlighet som ivaretar barna (tilknytning), en som går på jobb (samarbeid) en som er med venner (lek) osv. Tertiær dissosiasjon forbindes med Dissosiativ identitetslidelse (DID). Hvis det er slik at du kan være denne fjortisen eller andre personligheter uten å være klar over det eller husker det så kan det være snakk om en tertiær dissosiasjon.

[future life]

Unnskyld meg, jeg er sikkert dum, men er det ikke normalt å ha litt annen personlighet i de forskjellige situasjoner vi er i? Ingen oppfører seg vel likt sammen med barn, på arbeid, eller sammen med venner? Hva er det jeg misforstår?

Hvilken dissosiativ type er så dette: ved litt press kommer jeg bort, det suser i hodet og befinner meg ikke tilstede lengre. Når jeg begynner å komme til meg selv, kjenner jeg igjen dette fra tidligere. Jeg snakker lenge til meg selv, du er her nå osv. Kan ta mange minutter før jeg er meg selv igjen. Dette er normalt for meg, har skjedd utallige ganger. Jeg husker jeg var sånn mange ganger som barn også. Pinlig på skolen. Læreren kunne spørre om noe og jeg falt bort. Fikk kjeft og jeg falt enda lengre bort. Så ble jeg ledd av og hånet av både læreren og de andre barna. Jeg var ikke som de andre, dermed ble jeg ofte utestengt.

Jeg skriver dette fordi det skremmer meg. Sist dette skjedde var jeg borte veldig lenge, med masse folk tilstede. Vet jeg må sikkert leve med det, men vil ikke at noen skal oppdage dette og mobbe/erte meg idag. Jeg er jo voksen nå og burde takle ting bedre enn da jeg var barn, ihvertfall burde jeg greie og tenke annerledes. Men sårt er det likevel.

[Thera38]

Joda, vi oppfører eller tilpasser oss i de fleste situasjoner. Men vi forandrer ikke totalt personlighet som det her er snakk om i mange tilfeller. Kanskje titte litt på denne linken?

Dissosiasjon er jo noe alle kan oppleve om man har vært utsatt for noe belastende. Men DID er det at man ofte har vært utsatt for traumer og ekstreme belastninger over tid,slik at hode reagerer med å splitte seg,ikke huske eller fjerne seg. Jeg er ikke noe god på å forklare psykologien i det,men jeg vet bare hvordan jeg kan ha det

http://www.hjelptilhjelp.no/Sorg-og-traumer/traumer-og-dissosiasjon-hvilke-rolle-har-dissosiasjon-i-ulike-psykiske-lidelser-2

Og slike ser den visst ut i diagnoesesammenheng http://www.kith.no/sokeverktoy/icd10/html/kv_5.htm

[Thera38]

Og du. Det du beskriver ligner dissosiasjon. Men får du med deg hva de andre sier om de snakker med deg? Husker du det etterpå ?

[future life]

Og du. Det du beskriver ligner dissosiasjon. Men får du med deg hva de andre sier om de snakker med deg? Husker du det etterpå ?

Tusen takk for linkene :-).

Jeg har ingen peiling på hva folk har sagt, eller gjort når jeg kommer til meg selv. Det suser i hodet og jeg vet jeg svarer automatisk. Dette vet jeg fordi min mann og barn merker det når jeg er fjern/borte. De hører at jeg svarer og at jeg ikke får med meg noen ting. Har fått mange kommentarer på dette. Litt vanskelig i grunnen å forklare. Har du det sånn?

[Thera38]

Ja, jeg kan kjenne meg igjen i det. Men mine barn har veldig sjeldent opplevd dette. Dette har både barna og jeg blitt snakket med om når de ble tenåringer. Forklaringen jeg fikk på Modum Bad ang at de ikke merket noe er fordi morsrollen er så sterk for oss mødre at det i seg selv når man har den diagnoesesammenheng kan man la mammaen komme frem og ikke de smådelene man har inni seg. Men i mitt tilfelle betyr det at jeg ikke swithcer over til en annen når jeg har barna rundt meg. Fordi de er avledning i seg selv. Men ja,jeg kan nok være noe fjerne til tider,men stortsett klarer jeg å tenke at jeg MÅ være tilstede her og nå når barna er der. Jeg holder i noe i hånda som jeg klemmer på osv for å fokusere på nåtiden. Jeg bytter over til andre deler noen ganger helt ufrivillig og uten at jeg rekker å stoppe det,men heldigvis skjer dette ikke med barn tilstede. Når jeg skifter del blir jeg ofte til ei på tolv år. Med hennes språk,hennes kroppsspråk og håndskrift og dertil meninger. Hun er redd og sier ikke all verden. Min jobb er å ta vare på henne....har jeg lært. Jeg har 13 deler,men hun er den som er mest fremme. Kompliserte greier,men jeg lever stortsett greit med dette. Jeg har lært masse på Modum om å være tilstede, om å ikke bli fjern. Det handler om fokusering.

[future life]

Den første linken...trodde det var normalt å ha det sånn jeg. Jaja, hvordan er det å være normal da? Kan noen forklare meg det? Er nok en mestringsstrategi dette ser jeg hos meg, tror jeg er nødt til å leve sånn. Har fått behandling hvor det ble gått inn på traumer før og ble veldig syk. Da er det nok bedre å ha det sånn som nå med mine rare "nykker". Så får verden like meg som jeg er...eller la det være.

[Thera38]

Retraumatisering kanskje du fikk for mye av under behandling? Jeg fikk det nør jeg gikk i behandling for noen år siden. Alle mine symptomer ble ti ganger verre og jeg ble veldig dårlig. Traumeterapien ble avslutta og jeg måtte ble stabil før neste behandling. Det tok et par år. Men nå fungerer det veldig greit i behandling.

Man kan fint leve med dette,men det hjelper om man finner og lærer noen teknikker. At du trodde det var normalt er også veldig normalt å tro.

[future life]

Retraumatisering kanskje du fikk for mye av under behandling? Jeg fikk det nør jeg gikk i behandling for noen år siden. Alle mine symptomer ble ti ganger verre og jeg ble veldig dårlig. Traumeterapien ble avslutta og jeg måtte ble stabil før neste behandling. Det tok et par år. Men nå fungerer det veldig greit i behandling.

Man kan fint leve med dette,men det hjelper om man finner og lærer noen teknikker. At du trodde det var normalt er også veldig normalt å tro.

En ting er sikkert: jeg skal aldri ha traumebehandling igjen. Fortid er fortid, heretter lever jeg her og nå og ser framover. Er lei av å drasse på fortiden, vil glede meg over livet og leve! Dessuten er den verste overgiperen død, han kan aldri mere gjøre meg noe. Har egentlig et lite oppgjør jeg skulle gjort med et par andre, men av hensyn til familie, lar jeg dette ligge. Jeg orker rett og slett ikke mere dritt og negative ting. Skal bruke energien min framover på alt mulig annet. Dissosierer jeg, så lever jeg også med dette, det gjør jo ikke vondt.

[Thera38]

Det er kjempeflott om du klarer å tenke slik! At du klarer å tenke fremover er det aller beste. Da vil jeg ønske deg lykke til .

[future life]

Det er kjempeflott om du klarer å tenke slik! At du klarer å tenke fremover er det aller beste. Da vil jeg ønske deg lykke til .

Tusen takk, det samme til deg :-)))

[AnonymBruker]

hei thera38

har dine deler forskjellige navn?
jeg har nemlig fått denne diagnosen, men har ikke deler med andre navn. virker som om jeg har deler som sletter de fleste spor etter seg selv, slik at jeg har null peiling på hva som skjer.
jeg har visst funnet ut av noen ting i ettertid, men også glemt dette(fått alt fortalt av andre), så skjønner ikke helt dette.

har du deler som tar seg av dagliglivet i den forstand at de gjør f.eks ubehagelige ting du ikke makter? jeg tror
ikke jeg har dette heller, det er ikke slik at hvis jeg må ta en ubehagelig telefon til noen så blir jeg til en som kan gjør det for meg, men det er vel kanskje sånn at jo flere anp'er jo mere innviklet.

ønsker gjerne å høre mere fra deg hvordan du opplever diagnosen i hverdagen, kanskje jeg klarer tro på min, hvis den er riktig da.
det var jeg som startet tråden, og har prøvd å svare mange ganger, men møter bare på en indre vegg og sitter igjen med null informasjon, blir utmattet og må bare forlate nettsiden.
heldigvis klarte jeg det i dag.


til future life ønsker jeg bare å komme med et tips hvis det er ønskelig; hvis du begynner i terapi igjen så behøver
du ikke å gå inn i de ubehagelige minnene og rote der, men heller få dine deler til å samarbeide, det finnes flinke
psykologer og arbeidsoppgaver som omhandler dissosiasjon du kan bruke, det gjelder å finne ankre i nåtiden, slik at du ikke forsvinner.
det er nok ikke gjort på 1-2-3, men i alle fall noe å tenke på hvis du synes at din tapte tid er ubehagelig
synes i alle fall du tar det veldig bra, og er helt enig med deg, at verden får like en som en er

Anonymous poster hash: 68cc4...a45

[Thera38]

Hei.

Jeg har ikke sett denne før nå og vil gjerne svare deg på det du spør meg om, men jeg tror jeg må skrive litt kort nå. Hjernen er litt sliten på natta

Jeg har navn på mine deler. Og ikke minst aldere. De er på en måte meg,bare at de "henger" igjen i aldere hvor ting har vært vanskelig. I dag har jeg veldig god kontroll på meg selv og de delene av meg som før forstyrra hverdagslivet mitt. Nå skal det også sies at jeg har levd et sånn A4 liv i 20 år, men trøblete innimellom. Er lærer og tobarnsmor. Så jeg måtte lære meg mange teknikker og avledningsmanøvre for å ikke dissosiere for mye. Det jeg bruker mye er her og nå øvelser jeg lærte på Modum Bad.

Men når jeg blir sliten har jeg mindre motstand og kan fortere falle ut av virkeligheten . Noen kan selv velge litt når de skal swithce, men for meg er det om å gjøre og ikke swithce . Jeg vil forholde meg til nåtiden som den dama jeg er på 38'år og ikke en tolvåring. Men noen ganger er det umulig å stabilisere meg såpass at hun kommer likevel. Det er slit,men jeg overlever det hver gang. Det hender jeg finner lapper hun har skrevet,tegninger osv. Men hun skader hverken seg selv eller andre,men jeg er ikke alltid klar over hva som har skjedd etterpå. Noen ganger er jeg kobevisst dette og kan på en måte sitte i vindu og følge med,men ikke få styrt det noe særlig.