Så lei meg :-(

[Gjest Gargamel]

Sånn er det å være sjef. Man må stå ved de avgjørelsene som er tatt mens de andre kan toe sine hender og syte og klage.

[Gjest]

Jeg har også alltid hatt lett for å bli lei meg hvis ikke barna er fornøyd.  Det skal lite til for at det smitter over på meg.  De trenger ikke si det.  Det er nok at jeg merker noe ikke stemmer helt.  

 

Så jeg forstår godt at du reagerer.  Men er sønnen din fornuftig så vil dette gå seg til. 

 

Jeg leste det siste innlegget ditt etter at jeg hadde begynt på svaret.  Det er godt å lese at dere begynner å finne løsninger. 

 

Gratulerer med nytt hus.  Og kos deg med innredningen. Det er en ny og spennende tid.  Men livet er dessverre ikke uten motgang. Og du har hatt litt mye i senere tid, og da er det nok også lett for at reaksjonene blir kraftigere.

Takk. Vi har utsatt flyttingen noen dager for å pusse opp.

[Gjest]

Kanskje familien min er slik mot meg med rette? Jeg har jo en rekke feil og mangler ved meg - drøssevis. Kanskje de har god grunn til å være slik?

[Gjest]

Kanskje familien min er slik mot meg med rette? Jeg har jo en rekke feil og mangler ved meg - drøssevis. Kanskje de har god grunn til å være slik?

Ingen er feilfri. Ikke du, ikke jeg, ikke familien din og heller ingen andre. Men jeg håper du innerst inne forstår at det ikke er grunn til å være slik med deg. Dette er negative tanker om seg selv av verste sort. Prøv heller å se frem til oppussing og innflytting. Ikke surr deg inn i slike negative tanker.

[Gjest]

Ingen er feilfri. Ikke du, ikke jeg, ikke familien din og heller ingen andre. Men jeg håper du innerst inne forstår at det ikke er grunn til å være slik med deg. Dette er negative tanker om seg selv av verste sort. Prøv heller å se frem til oppussing og innflytting. Ikke surr deg inn i slike negative tanker.

Når man får kritikk hver dag er det ikke lett å ikke tenke slik.

[Gjest Gargamel]

Kanskje familien min er slik mot meg med rette? Jeg har jo en rekke feil og mangler ved meg - drøssevis. Kanskje de har god grunn til å være slik?

Det er bedre å gjøre feil enn å ikke gjøre noen ting.

[Gjest]

Når man får kritikk hver dag er det ikke lett å ikke tenke slik.

Jeg forstår det. Men prøv for din egen del å ikke la slike tanker få taket på deg. Jeg tror du har lært mange teknikker for at ikke negative tanker skal få taket på deg. Prøv å bruk disse.

Så er det bedre å bli litt sint og irritert enn å bli såret av slikt.

Du vet du har gjort så godt som du kan. Tror ikke alle kan si de har gjort det.

[frosken]

Hei!

 

Sorg som din sønn opplever nå, er en konkret følelse, som vil gå over gradvis,

 

Som regel kommer man styrket ut av sorg og motgang, man ser det ikke når man står midt i det, men etterpå.

 

Jeg tror du må prøve ikke ta på deg andres følelser og fortvilelse, så det var bra du dro ut.

 

Nå som jeg går hjemme har jeg opplevd at andres humør og motgang kan prege meg, jeg syns derfor jeg må ut igjen, fra høsten i nye studier, jeg orker ikke gå hjemme. Håper du jobber for din egen skyld, det gir en pauser.

 

Når mine står i motgang og sorg som for dem til tider er altoppslukende og altomfattende, er ofte det eneste jeg kan gjøre å høre nøye på hva de strever med, så overhøre litt, (ja for det må man også), så prøve å sette deres kriser i perspektiv, (noe som er irriterende for dem) så si at nå er det nok, nå må vi skifte fokus, for dette er lite konstruktivt. (da blir de mer irritert, før de forstår etter en stund at det er det eneste fornuftige å gjøre) Klart det er krevende med motgang, og vondt for oss, spesielt mødre tror jeg, å se våre barn lei seg. Men noe fint er at de lærer å takle motgang ved at vi tåler å stå i det vonde med dem, det er det læring i. (håper du skjønner)

 

Håper det vil løse seg for din sønn, de vonde følelsene, for den nye boplassen.

 

Her synes jeg du skriver mye klokt!

 

Jeg tror det er viktig å kunne forholde seg til andres fortvilelse og frustrasjoner uten å bli like fortvilet selv.

[frosken]

Kanskje familien min er slik mot meg med rette? Jeg har jo en rekke feil og mangler ved meg - drøssevis. Kanskje de har god grunn til å være slik?

 

Hvis du kommer med passiv-aggressive utspill, så er det forståelig om de ikke verdsetter det. Likeledes om du blir for mye martyr.

[Gjest]

Hvis du kommer med passiv-aggressive utspill, så er det forståelig om de ikke verdsetter det. Likeledes om du blir for mye martyr.

Jeg er ikke noen av delene. Det er kun på dol at jeg har våget å hente fram dette - med rette.

Idag dro jeg ut fordi jeg ikke klarte å holde det inni meg lenger, det ble for mye for meg.

[Gjest]

Det er bedre å gjøre feil enn å ikke gjøre noen ting.

Takk for det. Jeg har forsøkt så godt jeg kan også. Lenge.

[Gjest]

De bad meg om unnskydning i går kveld. Jeg forstår deres reaksjon også. Dette har vært svært tøft for oss alle, og det gjorde det ikke bedre at det var i dårligere stand enn vi trodde.

Jeg er forferdelig sliten. Tåler ingenting selv for tiden og har bestemt meg for å distansere meg mer emosjonelt slik jeg gjorde før jeg møtte veggen - da hadde jeg det langt bedre inni meg. Orker ikke ha det slik lenger, det sliter meg ut.

[Gjest]

Sendte idag Mail til megler og skrev at vi var misfornøyd med renholdet men at overtakelsen ellers gikk greit (vi ble spurt om overtakelsen gikk greit).

Fikk dette til svar:

"Ok. Det var dumt da – er lov å si ifra, men dere er så snilleJ"

Alt skjærer seg for meg (og oss). Vi får ikke en gang flyttet inn fordi flyttebilen er på verksted. Skulle hatt den i går, får den _kanskje_ i morgen. Dette er en bil vi låner gratis så vi skal ikke klage men.. Det er så mye som går til dundas. Nå må vi kanskje ta flyttingen alene også, for de som kom og skulle hjelpe oss idag (avtalt) får ikke mulighet i morgen. Så jeg må bære tunge løft med min nakke, og mannen min må bære tunge løft med sitt dårlige hjerte.

Jeg får ikke indre fred en eneste dag. Det tar aldri slutt. Jeg lurer alltid på hva som skjuler seg bak neste sving. Er det rart jeg er utslitt og lei?

[Madelenemie]

Sendte idag Mail til megler og skrev at vi var misfornøyd med renholdet men at overtakelsen ellers gikk greit (vi ble spurt om overtakelsen gikk greit).

Fikk dette til svar:

"Ok. Det var dumt da – er lov å si ifra, men dere er så snilleJ"

Alt skjærer seg for meg (og oss). Vi får ikke en gang flyttet inn fordi flyttebilen er på verksted. Skulle hatt den i går, får den _kanskje_ i morgen. Dette er en bil vi låner gratis så vi skal ikke klage men.. Det er så mye som går til dundas. Nå må vi kanskje ta flyttingen alene også, for de som kom og skulle hjelpe oss idag (avtalt) får ikke mulighet i morgen. Så jeg må bære tunge løft med min nakke, og mannen min må bære tunge løft med sitt dårlige hjerte.

Jeg får ikke indre fred en eneste dag. Det tar aldri slutt. Jeg lurer alltid på hva som skjuler seg bak neste sving. Er det rart jeg er utslitt og lei?

nei det var mye motbør,

 

Kanskje du skal ringe frivillighetssentralen, de er ofte veldig hjelpsomme, med alt fra bæring, til hagearbeide, sying m.m.

 

Du kunne forklare at akkurat nå står dere midt opp i flytting og kunne trenge noe hjelp.

[Solemnity]

Sendte idag Mail til megler og skrev at vi var misfornøyd med renholdet men at overtakelsen ellers gikk greit (vi ble spurt om overtakelsen gikk greit).

Fikk dette til svar:

"Ok. Det var dumt da – er lov å si ifra, men dere er så snilleJ"

Alt skjærer seg for meg (og oss). Vi får ikke en gang flyttet inn fordi flyttebilen er på verksted. Skulle hatt den i går, får den _kanskje_ i morgen. Dette er en bil vi låner gratis så vi skal ikke klage men.. Det er så mye som går til dundas. Nå må vi kanskje ta flyttingen alene også, for de som kom og skulle hjelpe oss idag (avtalt) får ikke mulighet i morgen. Så jeg må bære tunge løft med min nakke, og mannen min må bære tunge løft med sitt dårlige hjerte.

Jeg får ikke indre fred en eneste dag. Det tar aldri slutt. Jeg lurer alltid på hva som skjuler seg bak neste sving. Er det rart jeg er utslitt og lei?

 

Jeg føler med deg.

 

Samtidig, så synes jeg mye har ordnet seg for dere i det siste og dette er småting i forhold. Jeg kan ikke komme på en uke i mitt eget liv hvor alt har gått på skinner, det er alltid noe som krevet litt ekstra eller som er vanskelig eller irriterende eller eller. Det er litt slik at sånn er livet.

[Nicklusheletida]

Det virker for meg som du ikke helt klarer å skille mellom alvorlige ting og det jeg vil kalle småtteri.

 

Du har opplevd mye trist og leit i livet ditt som er forferdelig å lese om. Ting som barn ikke skal oppleve.

 

Men det du skriver om her som litt forsinkelser og misfornøyd med renholdet er  uforutsette hendelser, men såpass vanlig allikevel at man nesten må regne med at slikt skjer.

 

Hvis det var jeg som styrte dette forumet ville jeg sagt det var  misbruk av psykiatriforumet, men nå er det ikke jeg som styrer forumet

 

Du bruker forumet til en del ting andre ikke ville tenkt hadde noe med psykiatri å gjøre.

 

Jeg skjønner litt hva Frosken snakker om over her.

[ISW]

Det virker for meg som du ikke helt klarer å skille mellom alvorlige ting og det jeg vil kalle småtteri.

 

Du har opplevd mye trist og leit i livet ditt som er forferdelig å lese om. Ting som barn ikke skal oppleve.

 

Men det du skriver om her som litt forsinkelser og misfornøyd med renholdet er  uforutsette hendelser, men såpass vanlig allikevel at man nesten må regne med at slikt skjer.

 

Hvis det var jeg som styrte dette forumet ville jeg sagt det var  misbruk av psykiatriforumet, men nå er det ikke jeg som styrer forumet

 

Du bruker forumet til en del ting andre ikke ville tenkt hadde noe med psykiatri å gjøre.

 

Jeg skjønner litt hva Frosken snakker om over her.

 

Jeg skjønner hva du mener, men nå er det jo litt sånn når man er sliten og deprimert at man ikke alltid ser skogen for bare trær. En sak som andre kan se på som relativt ubetydelig, kan føye seg på toppen av en allerede veldig stor belastning og virke uoverkommelig.

 

M.a.o så skjønner jeg hvorfor TS fortviler veldig, men enig med deg at en vei til å bli frisk er å skille mellom hva som er store problemer og hva som er mindre. 

[Nicklusheletida]

Isw:  Ja, det forstår jeg også, men jeg skrev dette fordi jeg tror hww ville ha godt av å forsøke å endre tankemønsteret litt.

 

Slike ting om skjer her vil skje resten av livet til hww og i livet til alle andre . Noen ganger føles ting litt uoverkommelig ( jeg vet) , men som regel er det ikke det.

[Gjest]

Beklager at jeg har misbrukt forumet i det som har vært en veldig vond og vanskelig tid for meg.

[Nicklusheletida]

Hww: Hvis det er meg du beklager til, så er jeg ikke den rette å beklage til, da det overhodet ikke er noe som skader meg.

 

Spørsmålet er heller om det er sunt for deg selv ?

 

Du har opplevd en slitsom tid , men prøv å sett ting litt i perspektiv. Du / dere har jobbet dere gjennom noe som du får en tid tilbake så på som uløselig. Du har greid det og forsøk å glede deg over det. Gratulerer forresten! Du har vært flink   Det lille som nå skjer, er det ingen grunn til å få tanker om å hoppe i elva for.

 

Klem.

 

Ps. Den mannen din skulle jeg gjerne ha ristet litt tak i. Det er ikke mye baller der. ( tror jeg.)