ADHD

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Alle" vil ikke forstå, men jeg synes det er rimelig å forvente at "de nærmeste " er villig til å bruke tid på å øke kunnskap og forståelse.

[Trine]

"Alle" vil ikke forstå, men jeg synes det er rimelig å forvente at "de nærmeste " er villig til å bruke tid på å øke kunnskap og forståelse.

 

Jeg forventer ikke at alle skal forstå. Foreldrene mine vil gjerne forstå, moren min er nesten litt for ivrig og leser masse og snakker med andre med erfaringer og tror da at sånn er det med sånne som meg "Nja...kanskje ikke helt, men hyggelig at du prøver :)" De lytter og de vil forstå og det holder det for meg. Men så er det de få vennene jeg har. 2 av dem, som jeg alltid har trodde at er de jeg kan stole mest på, de har vist at de ikke forstår. Har en venn til, han forstår kanskje ikke han heller, men han bryr seg liksom ikke om hvordan jeg er og sier jeg noe jeg ikke burde sagt så kan jeg forklare også henger han seg ikke mer opp i det. Men den ene vennen føler jeg at jeg har mistet helt og nå gidder jeg ikke anstrenge meg lenger for å holde kontakt med han, når han aldri tar kontakt med meg. Så er det han som jeg desidert har brukt mest tid sammen med. Han godtar ikke forklaringene mine, godtar ikke unnskyldningene og forventer mer av meg enn det jeg klarer, ihvertfall uten at han er mer konkret. Jeg syns det er trist. Hvor mye skal jeg gå på nåler for å bevare et vennskap? Vennskapet er egentlig viktig for meg, men nå er jeg usikker. Føler jo at jeg ikke kan stole på han. Når blir han sur neste gang, hva kan jeg si og ikke si? Det er slitsomt. Problemet er vel at han er så hinsides dramatisk. Altså, det er jenters oppgave å være dramatisk, ikke gutter.

[AnonymBruker]

Jeg forventer ikke at alle skal forstå. Foreldrene mine vil gjerne forstå, moren min er nesten litt for ivrig og leser masse og snakker med andre med erfaringer og tror da at sånn er det med sånne som meg "Nja...kanskje ikke helt, men hyggelig at du prøver :)" De lytter og de vil forstå og det holder det for meg. Men så er det de få vennene jeg har. 2 av dem, som jeg alltid har trodde at er de jeg kan stole mest på, de har vist at de ikke forstår. Har en venn til, han forstår kanskje ikke han heller, men han bryr seg liksom ikke om hvordan jeg er og sier jeg noe jeg ikke burde sagt så kan jeg forklare også henger han seg ikke mer opp i det. Men den ene vennen føler jeg at jeg har mistet helt og nå gidder jeg ikke anstrenge meg lenger for å holde kontakt med han, når han aldri tar kontakt med meg. Så er det han som jeg desidert har brukt mest tid sammen med. Han godtar ikke forklaringene mine, godtar ikke unnskyldningene og forventer mer av meg enn det jeg klarer, ihvertfall uten at han er mer konkret. Jeg syns det er trist. Hvor mye skal jeg gå på nåler for å bevare et vennskap? Vennskapet er egentlig viktig for meg, men nå er jeg usikker. Føler jo at jeg ikke kan stole på han. Når blir han sur neste gang, hva kan jeg si og ikke si? Det er slitsomt. Problemet er vel at han er så hinsides dramatisk. Altså, det er jenters oppgave å være dramatisk, ikke gutter.

Jeg forstår ikke helt hva du sier, eller gjør, som skaper uvennskap.

Anonymous poster hash: 79a35...61a

[Trine]

Jeg forstår ikke helt hva du sier, eller gjør, som skaper uvennskap.

Anonymous poster hash: 79a35...61a

 

Ikke jeg heller. Kanskje det er det som er problemet. Hvis noen klager over noe de har opplevd og jeg tenker at det egentlig ikke er noe å klage over fordi det bare er sånn det er og det er likt for alle, så sier jeg det i et forsøk på å fortelle at jeg skjønner at det er kjipt, men at man faktisk ikke kan klandre andre for situasjonen. Da blir de sure fordi det de vil ha er sympati, og ikke belæring (som de så fint kaller det). Men jeg prøver ikke å belære noen. Men skal jeg lyve da, eller skal jeg si det jeg tenker, eller skal jeg bare holde kjeft? Jeg tenker at det beste nok er å holde kjeft, men noen ganger klarer jeg ikke det. Så dukker da neste problem opp, de vil at jeg skal være ærlig og ikke holde kjeft, men da blir det jo bare krangling og jeg liker ikke det. Så får jeg både beskjed om at de ikke vil høre det jeg sier, men de vil høre hva jeg mener. Jaha....hvordan skal jeg få til det da?