NHD, var dette en håpløs psykiater?

[AnonymBruker]

Hei, gikk til Psykiater for en tid tilbake igjen som jeg ikke var spesielt imponert over...

Problemstillingen var at han nektet å skrive ut verken antideppressiva eller noen form for sovemedisiner, ikke en gang melatonin,atarax eller vallargan. Samtidig mente han at jeg ikke var deprimert i en slik grad at noen form for medisiner var nødvendig, jeg foreslo at vi i det minste kunne prøve det, men det var ikke en sjanse for at dette var aktuelt.. Jeg ble henvist til denne psykiateren igjennom Dps, og når jeg begynte å få taket på han i forbindelse med at han i det minste burde la meg teste medisiner, så sa han at han følte at det var feil å skrive ut medisiner siden han ikke jobbet på DPS nå ( han jobbet også på dps, men hadde drifttilskudd og jobbet privat i tillegg ) For meg utgjorde det ingen forskjell siden jeg ble henvist dit igjennom dps.
angst mente han riktignok at jeg hadde, men medisiner nektet han å skrive ut..

Diagnosene mine er Asperger syndrom, Tourettes syndrom, mild-moderat depresjon + moderat-alvorlig angst med store kroppsymptomer hver gang jeg får angst+ en lang fortid med mobbing,sosial ekskludering og jeg går uten jobb og er på vei til å bli ufør..

I ettertid har fastlegen min skrevet ut Truxal som jeg bruker 100-150 MG av meg svært god effekt både mtp Søvn og angst, og Effexor 150 mg har gått fra å gråte 3-10 ganger daglig til å ikke ha gråtet på flere måneder etter jeg startet på dette..

I ettertid når jeg sluttet hos denne psykiateren etter ca 4-5 måneder hos han, og søkte om å få behandling på dps. Jeg ble jeg avist grunnet at Asperger ikke fungerte spesielt bra MTP den typen behandling DPS bedriver.

han gjorde flere ting jeg ikke var spesielt imponert over.
- førte journal samtidig som han behandlet meg, noen som førte til at han ofte satt og stirret 4-5 minutter inn i pcen uten å si ett ord, mens han satt å trykket sakte med en finger om gangen.
- ingen blikkkontakt.
- ga blanke blaffen i hva jeg sa, og baserte seg kun på hva han selv observete, dette funker sikkert 80% av gangene, men ikke alltid.

konklusjonen ble at Psykiateren nektet å følge meg opp medisinsk, og samtidig nektet meg plass videre på DPS, er det jeg som er vrien her? eller er dette uforsvarlig? Virker for meg som han syntes det var helt greit at jeg satt uten noen form for medisinering og behandling.. det jeg også stusser på er at jeg har reagerte godt på både antideppressiva og en nokså stor dose av truxal..

Beklager langt innlegg og dårlig formulering, skriving er ikke en av mine sterke sider..
alle er velkommene til å svare!
 

Anonymous poster hash: c87a9...23d

[AnonymBruker]

Dette er sjokkerende dårlig behandling. Du burde klage personen inn til rette klageinstans.

Anonymous poster hash: 9e616...3dd

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Godt skrevet og lett å forstå. Du bør endre ditt syn på din egen formuleringsevne :-)

 

Ja, dette er et typisk eksempel på den seleksjon som skjer av dårlige psykiatere til privatpraksis. Det betyr langt fra at alle private er slik, men det finnes en ikke ubetydelig gruppe av disse blant de private.

 

Jeg har undervist en del for grupper av privatpraktiserende. Der finner du ytterpunktene. Noen så gode at de ikke orker å arbeide i det offentlige, og noen så elendige at jeg aldri ville henvist til dem.

 

Det er noe av det samme som skjer med dårlige lærere. De blir enten spesialpedagoger og/eller havner i PPT. Det betyr ikke at de fleste spesialpedagoger er mislykkede lærere. Men en skal være klar over at denne gruppen finnes.

[kasssy]

Hei, TS HER

Tusen takk for svar! da var det som jeg trodde ja!

jeg var høfflig og lett å ha med å gjøre mens jeg var hos han helt til han nektet å skrive ut medisiner.
Da sa jeg til han at han muligens ikke ville ha hatt spesielt mange pasienter hvis han ikke henviste de til seg selv direkte fra jobben sin på DPS... jeg sa også at han burde ha valgt en annen jobb en psykiater hvis han ikke likte å medisinere folk.

Jeg skal forsøke å klage på han! hovedargumentet mitt blir nok at han nektet å hjelpe meg medisinsk samtidig som jeg i ettertid har respondert svært godt på medisiner..

 

 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har selvsagt rett til å klage, men jeg vil forberede deg på at det er bortkastet energi - dessverre.

[ISW]

Hei, TS HER

Tusen takk for svar! da var det som jeg trodde ja!

jeg var høfflig og lett å ha med å gjøre mens jeg var hos han helt til han nektet å skrive ut medisiner.

Da sa jeg til han at han muligens ikke ville ha hatt spesielt mange pasienter hvis han ikke henviste de til seg selv direkte fra jobben sin på DPS... jeg sa også at han burde ha valgt en annen jobb en psykiater hvis han ikke likte å medisinere folk.

Jeg skal forsøke å klage på han! hovedargumentet mitt blir nok at han nektet å hjelpe meg medisinsk samtidig som jeg i ettertid har respondert svært godt på medisiner..

Det er dessverre ikke ulovlig å være dårlig i jobben sin i Norge..

Du skal ha en ganske sterk sak for å kunne kalle det en lege gjør for "malpractice". Dette er ikke USA

[AnonymBruker]

Godt skrevet og lett å forstå. Du bør endre ditt syn på din egen formuleringsevne :-)

 

Ja, dette er et typisk eksempel på den seleksjon som skjer av dårlige psykiatere til privatpraksis. Det betyr langt fra at alle private er slik, men det finnes en ikke ubetydelig gruppe av disse blant de private.

 

Jeg har undervist en del for grupper av privatpraktiserende. Der finner du ytterpunktene. Noen så gode at de ikke orker å arbeide i det offentlige, og noen så elendige at jeg aldri ville henvist til dem.

 

Det er noe av det samme som skjer med dårlige lærere. De blir enten spesialpedagoger og/eller havner i PPT. Det betyr ikke at de fleste spesialpedagoger er mislykkede lærere. Men en skal være klar over at denne gruppen finnes.

Mitt inntrykk av PPT er at dette er en svært kompetent tjeneste. Fikk mye mer hjelp av de ansatte der enn i BUP. Virket som de hadde minst like mye faglighet som BUP også. For BUP var behandling å ta en WISC.

Anonymous poster hash: 2fa27...eca