Angst igjen

[DoleMari]

Det er tre stk. på Facebook som har dødd på kort tid. Jeg har jo ikke sett noen av dem på mange år, og heller ikke hatt kontake, men den ene falt bare om og døde. Det trigger angsten min for å dø igjen. Jeg tenker på det hver time hver dag. Jeg er irritabel på jobb og tåler ikke stress. Jeg kjenner ikke meg selv igjen. Jeg har blitt sur og hisser meg opp på jobben for ingenting. Jeg orker ikke "noe ekstra", Men er også veeeeeldig lei jobben. Der er det også om sykdom, sykdom hver time hver dag forfdi jeg jobber med det.

 

Jeg tok nylig 40 blodprøver, det eneste som manglet var for lite jern. Ellers alt normalt. Men hva forteller egetnlig det? Jeg kan jo ha kreft fordet?

Nei, nå er jeg så lei at angsten, men den har satt seg helt fast. Medisiner neste?

 

 

[ISW]

Skjønner det. Har opplevd det der selv, det var en stund flere venner på facebook døde (sannsynligvis selvmord) og det var ikke akkurat positivt for angsten min.

 

Men nå er det jo dessverre slik at vi alle skal dø en gang, og vi kan ikke vite når og av hvilken årsak. At dødsfall blant bekjente trigger dødsangst er egentlig irrasjonelt, for sjansen for at du skal dø er ikke større selv om flere du kjenner dør.

 

Ytterst menneskelig er det jo, for eksempel da den norske svømmeren døde ung av hjerteinfarkt, så tredoblet antallet legevaktbesøk pga brystsmerter seg. Skjønner godt at det skjer, men når man tenker på det så er det ikke rasjonelt. Blodårene blir ikke tettere av at en annen person dør av tette årer.

 

Hva er det du kjenner i kroppen som gjør at du er så redd for kreft?

[stjernestøv]

Kjenner til det her og, får mer angst når noen dør eller blir syke. Vet ikke hva det er å gjøre med den angsten. 

[DoleMari]

F.eks. når hun Liv Marit, countryartisten, døde, så ble jeg veldig trist og lei meg, selv om jeg ikke kjente henne.

Jeg liker ikke døden, jeg er redd. Og så tenker jeg at det skal så lite til. Og så er jeg redd for at alle bekymringer og all angsten og stresset jeg har hatt over flere år skal ha gått utover hjertet, slik at når jeg endelig slapper av så tåler ikke kroppen min mer.

Så derfor tør jeg ikke slappe av.. det er jo helt latterlig, jeg vet jo det.

 

Og så ble mammaen min syk da kreft da hun var på min alder, og jeg tenker mye på når det er min tur.

Jeg er så mye trøtt og sliten hele tiden. Blir litt engstelig av å være i så dårlig form.

[DoleMari]

F.eks. når hun Liv Marit, countryartisten, døde, så ble jeg veldig trist og lei meg, selv om jeg ikke kjente henne.

Jeg liker ikke døden, jeg er redd. Og så tenker jeg at det skal så lite til. Og så er jeg redd for at alle bekymringer og all angsten og stresset jeg har hatt over flere år skal ha gått utover hjertet, slik at når jeg endelig slapper av så tåler ikke kroppen min mer.

Så derfor tør jeg ikke slappe av.. det er jo helt latterlig, jeg vet jo det.

 

Og så ble mammaen min syk da kreft da hun var på min alder, og jeg tenker mye på når det er min tur.

Jeg er så mye trøtt og sliten hele tiden. Blir litt engstelig av å være i så dårlig form.

Men det som har gjort utslaget, var da en bekjent/venninne tok selvmord. Etter det ble jeg veldig redd for døden. Jeg vet ikke hvorfor. Men synes det var veldig grusomt og ekkelt.

[stjernestøv]

Men det som har gjort utslaget, var da en bekjent/venninne tok selvmord. Etter det ble jeg veldig redd for døden. Jeg vet ikke hvorfor. Men synes det var veldig grusomt og ekkelt.

Det er jo grusomt og ekkelt når noen tar selvmord, man får så mange tanker da som fører til angst. Og det at du mistet din mor i kreft gjør jo også sitt, jeg er også redd for kreft. Det ligger i slekta, ikke rart man får angst. 

[DoleMari]

Det er jo grusomt og ekkelt når noen tar selvmord, man får så mange tanker da som fører til angst. Og det at du mistet din mor i kreft gjør jo også sitt, jeg er også redd for kreft. Det ligger i slekta, ikke rart man får angst. 

Ja, det er tankene som er verst. Jeg kjører forbi med buss til jobben der hun bodde, og jeg tenker på om hun hadde det vondt siden hun var alene, og det tok flere dager før noen fant henne. Det er fælt. Jeg visste jo at hun var veldig deprimert, og at familien hadde gitt henne opp. Hun var krevende. Men noen ganger blir jeg kvalm når jeg nærmer med jobben min fordi det er rett ved. Jeg tenker på henne når jeg er på jobben også. Det sitter en kvalme ikroppen.

[stjernestøv]

Ja, det er tankene som er verst. Jeg kjører forbi med buss til jobben der hun bodde, og jeg tenker på om hun hadde det vondt siden hun var alene, og det tok flere dager før noen fant henne. Det er fælt. Jeg visste jo at hun var veldig deprimert, og at familien hadde gitt henne opp. Hun var krevende. Men noen ganger blir jeg kvalm når jeg nærmer med jobben min fordi det er rett ved. Jeg tenker på henne når jeg er på jobben også. Det sitter en kvalme ikroppen.

Ikke rart det preger deg, sånt er jo forferdelig. Jeg tenker mye på min bror og hvordan han hadde det, han hadde jo ikke noe godt liv. Den psyken ødela alt for han, synd at noen må slite så mye. 

[DoleMari]

Ikke rart det preger deg, sånt er jo forferdelig. Jeg tenker mye på min bror og hvordan han hadde det, han hadde jo ikke noe godt liv. Den psyken ødela alt for han, synd at noen må slite så mye. 

Du har hatt ditt du og, skjønner deg godt. Det er vondt å se at noen har det sånn.

Det var ingen nær venninne, men jeg følte for å ta litt vare på henne, og  jeg skulle ønske hun tok imot hjelp. Det sier hvor "egoistisk" man blir på en måte.

Men nå må jeg på jobb. Får prøve å ikke tenke så mye. Kommer du deg litt ut om dagen, da? Prøv å gå deg en liten tur:)

[stjernestøv]

Du har hatt ditt du og, skjønner deg godt. Det er vondt å se at noen har det sånn.

Det var ingen nær venninne, men jeg følte for å ta litt vare på henne, og  jeg skulle ønske hun tok imot hjelp. Det sier hvor "egoistisk" man blir på en måte.

Men nå må jeg på jobb. Får prøve å ikke tenke så mye. Kommer du deg litt ut om dagen, da? Prøv å gå deg en liten tur:)

Kommer meg ikke så mye ut, men var innom foreldrene mine då. Vi spiste lunsj ute i solen, det hjalp litt på :-) Håper du får en fin dag på jobb uten angst.

[AnonymBruker]

Man kan rasjonalisere og sannsynlighetsberegne i det uendelige. Jeg tror det beste er å bestemme seg for å avlede tankene hver gang de kommer. Når du om en tid har fått de på avstand, kan du klare å tenke på det og ikke føle angst (iallfall ikke annet enn forbigående). Enkelt og vanskelig, men det har fungert i ganske mange år for meg:) Livet blir jo verken kortere eller lengre av å bekymre seg for når det slutter. 

Anonymous poster hash: e0da4...18c

[DoleMari]

Kommer meg ikke så mye ut, men var innom foreldrene mine då. Vi spiste lunsj ute i solen, det hjalp litt på :-) Håper du får en fin dag på jobb uten angst.

Koselig:) Det er superstress på jobb hver dag, det har det vært i flere år. Det tar på kjenner jeg.

[DoleMari]

 

Man kan rasjonalisere og sannsynlighetsberegne i det uendelige. Jeg tror det beste er å bestemme seg for å avlede tankene hver gang de kommer. Når du om en tid har fått de på avstand, kan du klare å tenke på det og ikke føle angst (iallfall ikke annet enn forbigående). Enkelt og vanskelig, men det har fungert i ganske mange år for meg:) Livet blir jo verken kortere eller lengre av å bekymre seg for når det slutter. 

Anonymous poster hash: e0da4...18c

 

Ja, helt sant. Jeg tenkte akkurat på at det kanskje er dumt av meg å skrive sånne innlegg, for jeg går og grubler på det også resten av dagen. At jeg kanskje har skrevet noe som er veldig dumt.

 

Det svinger veldig, nå har jeg det bedre igjen. Jeg tror angst kommer av andre ting i livet mitt som ikke er på stell også. I tillegg en jobb man knapt får puste i løpet av dagen. Det er så slitsomt. Men nå får jeg spise middag og prøve å slappe av.

[stjernestøv]

Koselig:) Det er superstress på jobb hver dag, det har det vært i flere år. Det tar på kjenner jeg.

Synd du sliter sånn på jobben. 

[Gjest Gargamel]

Alle skal dø en gang. Kreft eller hjertefeil er vel de vanligste måtene å sjekke ut på. Personlig satser jeg på å falle brått om av hjertesvikt en gang rundt 2060.

 

I mellomtiden får vi finne på noe å fordrive tiden med. Skrive litt meningsløse innlegg på DOL- sånn som dette f.eks. Eller kanskje litt større ting også.

[DoleMari]

Alle skal dø en gang. Kreft eller hjertefeil er vel de vanligste måtene å sjekke ut på. Personlig satser jeg på å falle brått om av hjertesvikt en gang rundt 2060.

 

I mellomtiden får vi finne på noe å fordrive tiden med. Skrive litt meningsløse innlegg på DOL- sånn som dette f.eks. Eller kanskje litt større ting også.

:)

[ISW]

Alle skal dø en gang. Kreft eller hjertefeil er vel de vanligste måtene å sjekke ut på. Personlig satser jeg på å falle brått om av hjertesvikt en gang rundt 2060.

 

I mellomtiden får vi finne på noe å fordrive tiden med. Skrive litt meningsløse innlegg på DOL- sånn som dette f.eks. Eller kanskje litt større ting også.

Jeg tror du må finne deg noe annet å dø av i 2060 - du faller ikke brått om av hjertesvikt, det er som regel mer en kronisk sykdom.

Uansett, bra svar!

[AnonymBruker]

Ja, helt sant. Jeg tenkte akkurat på at det kanskje er dumt av meg å skrive sånne innlegg, for jeg går og grubler på det også resten av dagen. At jeg kanskje har skrevet noe som er veldig dumt.

 

Det svinger veldig, nå har jeg det bedre igjen. Jeg tror angst kommer av andre ting i livet mitt som ikke er på stell også. I tillegg en jobb man knapt får puste i løpet av dagen. Det er så slitsomt. Men nå får jeg spise middag og prøve å slappe av.

Nei, nei, mente det ikke sånn Skriv hva du vil, jeg tenkte ikke på at det var dumt iallfall. Ja, jeg skjønner det med jobb og ting som ikke er på stell. Det bygger seg opp også slår det ut på et vis til slutt, jeg blir som regel ekstremt asosial og fysisk og emosjonelt vrak. Usikker på om det er å foretrekke. Men så går det jo plutselig bedre, også er tilværelsen levelig igjen Øver meg på å tenke mindre, og det hjelper overraskende mye. Men føles som jeg har en defekt ventil iblant. Ha en fin kveld da!

Anonymous poster hash: e0da4...18c