Er brukermedvirkning viktig for deg?

[frosken]

De senere årene har såkalt "brukermedvirkning" blitt fremmet som en mer og mer sentral målsetting innen psykisk helse. I denne sammenhengen er jeg opptatt av brukermedvirkning i betydningen medvirkning av den enkelte pasient i forhold til målsettinger og innhold i egen behandling, og ikke brukermedvirkning i brukerråd osv.

 

Er dette noe som oppleves viktig for deg som pasient? Har du en opplevelse av at medvirkning til f.eks. å lage behandlingsplan under en innleggelse er noe som har blitt viktigere de senere årene enn det var før?

 

Oppfatter du at brukermedvirkning er noe nytt i psykiatrien, eller der det kun et nytt navn på noe som alltid har forekommet?

[Cilien]

Det oppleves veldig viktig for meg som pasient, men jeg har ikke opplevd å ha noen medvirkning i min tid som pasient. Jeg vil tro dette varierer veldig fra sted til sted. Jeg tror ikke dette alltid har forekommet, tvert imot har vel psykiatrien en lang historie der pasienten selv har hatt veldig lite innvirkning på egen behandling. 

[umakenverdt]

Jeg vet ikke om det er aktuelt for meg å svare her, men gjør det likevel. Jeg synes det er veldig viktig. Jeg synes også jeg i stor grad har hatt muligheten til medvirkning, når ting var som verst kanskje til og med litt for mye (?)

 

Når det gjelder utarbeidelsen av behandlingsplan hadde jeg litt inntrykk av at dette var noe man måtte igjennom (noe lovpålagte plikter). I samtaler har jeg imidlertid alltid hatt inntrykk av at jeg i stor grad har hatt muligheten til å være med å påvirke målsetninger og innhold i behandling.

 

Jeg vet ikke hvordan det var før, men jeg føler meg i alle fall sett og hørt i veldig stor grad.

[stjernestøv]

Føler ofte de ikke har en plan, alltid medisiner som er målet her. 

[frosken]

Føler ofte de ikke har en plan, alltid medisiner som er målet her. 

 

Hadde du ønsket å være med på å utforme behandlingsplanen din da du var innlagt sist? Var du i det hele tatt med på samtaler hvor dette var fokus?

[frosken]

Jeg vet ikke om det er aktuelt for meg å svare her, men gjør det likevel. Jeg synes det er veldig viktig. Jeg synes også jeg i stor grad har hatt muligheten til medvirkning, når ting var som verst kanskje til og med litt for mye (?)

 

Når det gjelder utarbeidelsen av behandlingsplan hadde jeg litt inntrykk av at dette var noe man måtte igjennom (noe lovpålagte plikter). I samtaler har jeg imidlertid alltid hatt inntrykk av at jeg i stor grad har hatt muligheten til å være med å påvirke målsetninger og innhold i behandling.

 

Jeg vet ikke hvordan det var før, men jeg føler meg i alle fall sett og hørt i veldig stor grad.

 

Hvordan foregikk utarbeidelsen av behandlingsplanen?

[stjernestøv]

Hadde du ønsket å være med på å utforme behandlingsplanen din da du var innlagt sist? Var du i det hele tatt med på samtaler hvor dette var fokus?

Ja det hadde jeg ønsket, var ikke på noen samtale hvor dette var fokus nei. Skulle ønske de hadde en behandlingsplan, ikke bare å ta medisiner-

[umakenverdt]

Hvordan foregikk utarbeidelsen av behandlingsplanen?

 

Det var et behandlingsmøte, der vi ble enige om en plan litt fremover. De spurte meg om hva mine mål var, hva jeg ønsket at de skulle hjelpe meg med, osv.

 

Det første møtet var med en overlege, han hadde veldig stort fokus på hvilke mål jeg hadde, og var enig i de mål jeg kom med. Da ble det planen. Han spurte meg også hvorvidt jeg opplevde at jeg selv var deprimert. Han lot meg medvirke i stor grad synes jeg. Jeg brøt jo det etter kort tid, så der ødela jeg en del. 

 

Den neste gangen var behandlingsmøtet sammen med hun som jeg hadde mest kontakt med senere også. Hun fylte ut et skjema, og forklarte at dette var noe vi måtte fylle ut sammen. Hun spurte også om mål, hva jeg ønsket å oppnå, hva de kunne hjelpe meg med, og hvor lenge vi i første omgang så for oss at jeg skulle bli der . Da fikk jeg også møte med fysioterapeut dagen etter møtet, hvor vi sammen kom frem til en ukeplan på hva jeg skulle gjøre kommende uke. Vi hadde også et oppfølgingsmøte en stund etterpå for å oppdatere behandlingsplanen.

 

Jeg vet ikke om det var dette du ønsket å vite. Jeg opplevde som nevnt at jeg ble hørt. Samtidig fikk jeg inntrykk av fra en del av de andre på avdelingen at de ikke var like fornøyd med hvordan de ble hørt. Jeg fikk også litt inntrykk av at siden jeg var "ny" ble det brukt ekstra tid på behandlingsplan og oppfølging. Dette er imidlertid bare mine tanker, men det var i alle fall slik jeg oppfattet det.

[frosken]

Det var et behandlingsmøte, der vi ble enige om en plan litt fremover. De spurte meg om hva mine mål var, hva jeg ønsket at de skulle hjelpe meg med, osv.

 

Det første møtet var med en overlege, han hadde veldig stort fokus på hvilke mål jeg hadde, og var enig i de mål jeg kom med. Da ble det planen. Han spurte meg også hvorvidt jeg opplevde at jeg selv var deprimert. Han lot meg medvirke i stor grad synes jeg. Jeg brøt jo det etter kort tid, så der ødela jeg en del. 

 

Den neste gangen var behandlingsmøtet sammen med hun som jeg hadde mest kontakt med senere også. Hun fylte ut et skjema, og forklarte at dette var noe vi måtte fylle ut sammen. Hun spurte også om mål, hva jeg ønsket å oppnå, hva de kunne hjelpe meg med, og hvor lenge vi i første omgang så for oss at jeg skulle bli der . Da fikk jeg også møte med fysioterapeut dagen etter møtet, hvor vi sammen kom frem til en ukeplan på hva jeg skulle gjøre kommende uke. Vi hadde også et oppfølgingsmøte en stund etterpå for å oppdatere behandlingsplanen.

 

Jeg vet ikke om det var dette du ønsket å vite. Jeg opplevde som nevnt at jeg ble hørt. Samtidig fikk jeg inntrykk av fra en del av de andre på avdelingen at de ikke var like fornøyd med hvordan de ble hørt. Jeg fikk også litt inntrykk av at siden jeg var "ny" ble det brukt ekstra tid på behandlingsplan og oppfølging. Dette er imidlertid bare mine tanker, men det var i alle fall slik jeg oppfattet det.

 

Jo, det var nøyaktig dette jeg gjerne ville få vite mer om:-) Jeg er nysgjerrig på hvordan man praktiserer brukermedvirkning rundt om kring, og om det er forskjell på hvordan man gjør det i forhold til ulike pasientgrupper.

[frosken]

Det oppleves veldig viktig for meg som pasient, men jeg har ikke opplevd å ha noen medvirkning i min tid som pasient. Jeg vil tro dette varierer veldig fra sted til sted. Jeg tror ikke dette alltid har forekommet, tvert imot har vel psykiatrien en lang historie der pasienten selv har hatt veldig lite innvirkning på egen behandling. 

Enig at dersom man går langt tilbake i tid, så vil det nok være store kontraster mht medvirkning fra pasienter. Jeg tenkte nok mer på f.eks. de siste 20-30 årene.

 

På hvilken måte ville du ønsket at det ble lagt opp til mer medvirkning fra din side? (Hvis jeg ikke husker feil, så har du skrevet noen innlegg før om at du reagerer på manglende eksplisitte målsettinger i terapien, så det er kanskje dette du tenker på i denne sammenhengen også?)

[umakenverdt]

Jo, det var nøyaktig dette jeg gjerne ville få vite mer om:-) Jeg er nysgjerrig på hvordan man praktiserer brukermedvirkning rundt om kring, og om det er forskjell på hvordan man gjør det i forhold til ulike pasientgrupper.

 

Ok. Det var bare et inntrykk jeg fikk at de som hadde vært innlagt mange ganger ikke hadde like store behandlingsmøter som det jeg hadde, ut fra samtalene jeg hadde med de andre som var innlagt der. Jeg kan ikke si det sikkert at det var slik, men det var i alle fall en del som var veldig uenig i at de ikke fikk bli lenger.

 

Jeg personlig opplevde imidlertid at det i stor grad ble praktisert brukermedvirkning, at flere møter ble avhold angående behandlingsplan, men merket forskjellen på måten det ble gjort hos overlegen og LIS legen

[NEC1234]

For å være ærlig så føler jeg at jeg har fått frie tøyler i over 10 år som psykiatrisk pasient... bortsett fra månedene jeg var innlagt på DPS, hvor jeg følte meg nærmest manipulert i forhold til hva slags meninger jeg måtte ha - f.eks. ville de ha meg med på religiøse samtaler med presten, og dette føltes som et press. Men jeg har noe imot religion, noe jeg sa fra om. Men de sa at for mange var Jesus redningen. Noen andre pasienter hintet om at hadde man ikke behov for Gud så hadde man det ikke vondt... Så jeg opplevde ikke det som et positivt trekk ved det stedet.

 

Ingen av delene var brukermedvirkning. Moralen er kanskje at det fort kan bli for mye av det gode... det heter jo også "medvirkning", ikke "brukerstyrt"...

[gardia]

Selvfølgelig er det viktig med brukermedvirkning, tror alle liker å bli hørt i saker so angår dem selv.

Men virkelig brukermedvirkning har en ikke før en får nok informasjon om hva behandlingsstedet har å tilby.

Jeg f,eks. har brukerstyrt plass og det er brukermedvirkningen på høy nivå .Nå bestemmer jeg helt selv om jeg har behov for å komme til avdeling og bli noen dager ,ingen fastlege eller legevakt som må kontaktes først så jeg sparer både tid og å måtte fortelle hvordan jeg har det til flere før jeg kommer til avdeling.

Det er en trygghet i å ha en sånn plass som gjør at en kan få hvile og hjelp før en blir altfor syk og må tilbringe urer i en avdeling.

Også det at min behandler jobber i team er bra for brukermedvirkningen, mine ønsker blir da tatt opp med flere og det gir nok min behandler mer trygghet i å kunne rådføre seg med andre når valg skal tas og at det da er lettere å prøve mye måter å gjøre tin g på.

Jeg velger å leve uten anti psykotiske medisiner og selv om legene på DPS nok hadde ønsket at jeg hadde valgt anderledes så blir jeg respektertfor mitt valg så lenge jeg er sånn noenlunde frisk.Det er også virkelig brukermedvirkning.

Dette jeg nå har skrevet om er en forandring som har skjedd i løpet av de siste årene og jeg kjenner at det gjør noe med meg som pasient, jeg føler meg mer trygg i kontakten med psykriatrien.

[frosken]

For å være ærlig så føler jeg at jeg har fått frie tøyler i over 10 år som psykiatrisk pasient... bortsett fra månedene jeg var innlagt på DPS, hvor jeg følte meg nærmest manipulert i forhold til hva slags meninger jeg måtte ha - f.eks. ville de ha meg med på religiøse samtaler med presten, og dette føltes som et press. Men jeg har noe imot religion, noe jeg sa fra om. Men de sa at for mange var Jesus redningen. Noen andre pasienter hintet om at hadde man ikke behov for Gud så hadde man det ikke vondt... Så jeg opplevde ikke det som et positivt trekk ved det stedet.

 

Ingen av delene var brukermedvirkning. Moralen er kanskje at det fort kan bli for mye av det gode... det heter jo også "medvirkning", ikke "brukerstyrt"...

 

Jeg trodde ikke det lenger fantes religiøst press på offentlige sykehus:-(

 

Tenker du at det hadde vært bedre om behandlerne hadde formidlet tydelig en del målsettinger de mente var relevante for deg enn å la deg gjøre akkurat som du selv har ønsket til enhver tid?

[frosken]

Selvfølgelig er det viktig med brukermedvirkning, tror alle liker å bli hørt i saker so angår dem selv.

Men virkelig brukermedvirkning har en ikke før en får nok informasjon om hva behandlingsstedet har å tilby.

Jeg f,eks. har brukerstyrt plass og det er brukermedvirkningen på høy nivå .Nå bestemmer jeg helt selv om jeg har behov for å komme til avdeling og bli noen dager ,ingen fastlege eller legevakt som må kontaktes først så jeg sparer både tid og å måtte fortelle hvordan jeg har det til flere før jeg kommer til avdeling.

Det er en trygghet i å ha en sånn plass som gjør at en kan få hvile og hjelp før en blir altfor syk og må tilbringe urer i en avdeling.

Også det at min behandler jobber i team er bra for brukermedvirkningen, mine ønsker blir da tatt opp med flere og det gir nok min behandler mer trygghet i å kunne rådføre seg med andre når valg skal tas og at det da er lettere å prøve mye måter å gjøre tin g på.

Jeg velger å leve uten anti psykotiske medisiner og selv om legene på DPS nok hadde ønsket at jeg hadde valgt anderledes så blir jeg respektertfor mitt valg så lenge jeg er sånn noenlunde frisk.Det er også virkelig brukermedvirkning.

Dette jeg nå har skrevet om er en forandring som har skjedd i løpet av de siste årene og jeg kjenner at det gjør noe med meg som pasient, jeg føler meg mer trygg i kontakten med psykriatrien.

 

Betyr dette at du mener det er viktig å være med i planleggingen av behandlingen under en innleggelse selv om du skulle være psykotisk? Og forstår jeg deg riktig, når jeg får inntrykk av at du mener personalets innstilling på dette området har endret seg de senere årene?

 

Fint å høre at du føler deg mer trygg i kontakten med behandlingsapparatet forresten:-)

[NEC1234]

Tenker du at det hadde vært bedre om behandlerne hadde formidlet tydelig en del målsettinger de mente var relevante for deg enn å la deg gjøre akkurat som du selv har ønsket til enhver tid?

 

Ja kanskje det kunne spart meg for mye tid og krefter. Når jeg har gjort veldig forhastede ting (med visse konsekvenser) basert på frustrasjon. Men en opplevdes overformyndersk og. Når jeg tenker over det vil jeg nok si at min siste behandler er ganske velbalansert.

[gardia]

Litt vanskelig å wvare på det første spørsmålet for når behandler mener at jeg har vært psykotisk så mener jeg selv at jeg ikke er det.Og jeg tviler vel fortsatt i dag på at jeg har vært det eller er det innimellom. Men jeg synes det er viktig å få være med å bestemme hvilken medisin som skal brukes ,vis det er aktuelt, for da kan en bruke erfaring ed tidligere medisiners virkning og bivirkninget.Og på hvilken måte medisinen skal tas tabletter eller sprøyter.

Det er også viktig å få bli med å utforme hverdagen på avdelingen, noen pasienter ønsker mye kontakt med personalet andre som meg mindre.Så min avtale med avdelingen er at de er på tilbuds siden når det gjelder ting som sosial kontakt samtaler,turer mm.og så får jeg selv velge hva jeg ønsker alt etter dags formen.

Ja det har blitt stor forandring i personslets innstilling, det at de jobber i team og at det alltid er lett for dem å få tak i lege har gjort dem mer avslappet,tror jeg.Og også det at de ser at mange pasienter kan ta mer ansvar for eget liv og sykdom bare de får tilrettelagt hjelp til det.

[Cilien]

Enig at dersom man går langt tilbake i tid, så vil det nok være store kontraster mht medvirkning fra pasienter. Jeg tenkte nok mer på f.eks. de siste 20-30 årene.

 

På hvilken måte ville du ønsket at det ble lagt opp til mer medvirkning fra din side? (Hvis jeg ikke husker feil, så har du skrevet noen innlegg før om at du reagerer på manglende eksplisitte målsettinger i terapien, så det er kanskje dette du tenker på i denne sammenhengen også?)

 

Jeg ville ønsket meg medvirkning i disse tilfellene:

• Jeg ønsker meg medvirkning på det å legge en plan for behandlingen min (eller at det i det hele tatt settes opp noen mål og delmål)
• Jeg ønsker meg innsyn i brev som angår meg. Jeg går til behandling hos psykolog, psykiater og fastlege. Alle tre har sendt brev vedrørende behandlingen av meg til hverandre ved ulike anledninger, men ingen av dem tenker på at jeg også kunne fått en kopi. Jeg vet sånn omtrent hva som står i brevene fordi de forteller litt om det muntlig, men jeg synes det er rart at alle andre får kopier - bortsett fra meg som faktisk er pasienten.
• Jeg ønsker meg mer medvirkning av hvilken type behandling jeg får og hyppigheten av den. I alle fall synes jeg man bør spør meg når slike ting bestemmes.
• Jeg ønsker at jeg blir spurt mer under dialogmøter med NAV. Jeg opplever for det meste at saksbehandler og lege snakker sammen, og at jeg og min avdelingsleder i liten grad blir spurt. Dette har også min avdelingsleder reagert veldig negativt på.

Jeg synes i det hele tatt brukerne bør informeres mer og spørres mer om egen behandling. Jeg blir selv regnet som ressurssterk og rimelig intelligent (utdannet lektor, 9 års høyere utdannelse), pliktoppfyllende (har aldri utelatt å komme til behandling, kommer alltid tidsnok, har aldri seponert medisiner på egenhånd el.l) og har aldri motsagt behandlere og de avgjørelser de har tatt om meg. Jeg er høflig og lett å ha med å gjøre på alle måter (iflg psykologen min), så jeg kommer ikke på så mange andre grunner til at jeg ikke blir involvert mer, enn at behandlerne ikke helt tenker over det og at jeg selv ikke er så flink til å uttale at jeg faktisk vil det.