Høyt prolaktin

[stjernestøv]

Siden jeg har melk i brystene nå har jeg vel høyt prolaktin? Det betyr vel at jeg har mistet mensen også? Da er det vel ikke vits for meg å ta p.sprøyten lenger? Og det gjør ikke noe å ha høyt prolaktin?

 

Psykiateren sa jo at man fikk det av solian men ikke av risperdal, der løy han. Hvordan kan jeg stole på han?

 

[stjernestøv]

NHD det er ikke medisinen som gjør meg rar da, den har jo bivirkninger? Jeg føler meg virkelig ikke bra, har tatt en til vival nå og håper det hjelper. Kan ikke ha det som dette her. 

[AnonymBruker]

Hva er dette her? Kan du beskrive nærmere hva som er dine reelle plager? Bivirkningslisten til Risperdal er jo svært lang og ganske omfattende. Mulig du må tåle å leve med noe av dette. Men kanskje det finnes noe uprøvd? Det må du i tilfelle ta opp med behandlere om dette er uutholdelig. 

Anonymous poster hash: b7375...fe9

[ISW]

Du kan få høyt prolaktin av alle AP men Solian og gamle AP er verre på dette enn nye som Risperdal og Zeldox.

Ville ikke sluttet med prevensjon uten å snakke med lege i alle fall.

Synes det er trist at du plages så mye som du gjør om dagen.

[stjernestøv]

 

Hva er dette her? Kan du beskrive nærmere hva som er dine reelle plager? Bivirkningslisten til Risperdal er jo svært lang og ganske omfattende. Mulig du må tåle å leve med noe av dette. Men kanskje det finnes noe uprøvd? Det må du i tilfelle ta opp med behandlere om dette er uutholdelig. 

Anonymous poster hash: b7375...fe9

 

Ja jeg klarer ikke mer. Føler meg jo sånn som jeg gjør når jeg er dårlig, veldig rar i hodet og kroppen. Det er vanskelig å gå da, føler det svimler for meg og mister balansen. Sykepleieren snakket om noe balansegreier i hjernen, men jeg har jo hatt dette før når jeg har vært dårlig. Men det er vanskelig for meg å vite hva som er fysisk og psykisk, for det føles jo fysisk og jeg er veldig dårlig. Da blir jeg redd, vil ikke dø. Vet ikke hva jeg kunne prøvd. 

[stjernestøv]

Du kan få høyt prolaktin av alle AP men Solian og gamle AP er verre på dette enn nye som Risperdal og Zeldox.

Ville ikke sluttet med prevensjon uten å snakke med lege i alle fall.

Synes det er trist at du plages så mye som du gjør om dagen.

Legen sa det var begrenset hvor lenge jeg kunne ta p.sprøyten, han bryr seg ikke om om jeg slutter. Kanskje jeg blir rar av p.sprøyten også, hvem vet. 

 

Nei jeg føler meg ikke bra, syns det er trist jeg og. Nå er det sommer og alt, jeg klarer ikke dette. Hvordan skal jeg kunne reise på ferie? Vi har jo lyst å ta noen turer. Men håper risperdal 4 mg virker fort da, det må jo være psykisk? Psyken har ødelagt nok for meg, blir jo aldri frisk selv på medisiner. 

[AnonymBruker]

Ja jeg klarer ikke mer. Føler meg jo sånn som jeg gjør når jeg er dårlig, veldig rar i hodet og kroppen. Det er vanskelig å gå da, føler det svimler for meg og mister balansen. Sykepleieren snakket om noe balansegreier i hjernen, men jeg har jo hatt dette før når jeg har vært dårlig. Men det er vanskelig for meg å vite hva som er fysisk og psykisk, for det føles jo fysisk og jeg er veldig dårlig. Da blir jeg redd, vil ikke dø. Vet ikke hva jeg kunne prøvd. 

Vertigo er jo nevnt som en bivirkning, sammen med ustøtt ganglag, postural svimmelhet, unormal koordinering osvosv. Ikke noe av dette er dødelig og selvfølgelig føles det fysisk om du har bivirkninger av et medikament - da er det fysisk. Men å hele tiden søke svar på om det er det ene eller andre som forårsaker dette tror jeg du kan gi opp. Du blir bare mer og mer urolig av dette og det bidrar ikke til noen bedring i det som er dine faktiske utfordringer. 

 

Jeg tror du hadde hatt godt av litt fysiske aktivitet. Det blir for mye tid til å tenke slik du nå sitter dag ut og dag inn. Fysisk aktivitet flytter fokus ut fra deg selv. Du blir sterkere og med det mindre følsom for alt av kroppslige symptomer/sensasjoner. Jeg hadde sagt ja til aktivitetshjelp. Jeg forstår at dette er vanskelig å få til alene og særs vanskelig pga  plagene dine, men jeg håper du kommer frem til at det er forsøket verdt. 

 

Om dette er bivirkninger må du, i samråd med behandlere, komme frem til om seponering/bytte av medisiner må til. 

Anonymous poster hash: b7375...fe9

[stjernestøv]

Blir så sliten av dette, jeg klarer ikke mer og det er et voldsomt press i hodet mitt. 

[stjernestøv]

 

Vertigo er jo nevnt som en bivirkning, sammen med ustøtt ganglag, postural svimmelhet, unormal koordinering osvosv. Ikke noe av dette er dødelig og selvfølgelig føles det fysisk om du har bivirkninger av et medikament - da er det fysisk. Men å hele tiden søke svar på om det er det ene eller andre som forårsaker dette tror jeg du kan gi opp. Du blir bare mer og mer urolig av dette og det bidrar ikke til noen bedring i det som er dine faktiske utfordringer. 

 

Jeg tror du hadde hatt godt av litt fysiske aktivitet. Det blir for mye tid til å tenke slik du nå sitter dag ut og dag inn. Fysisk aktivitet flytter fokus ut fra deg selv. Du blir sterkere og med det mindre følsom for alt av kroppslige symptomer/sensasjoner. Jeg hadde sagt ja til aktivitetshjelp. Jeg forstår at dette er vanskelig å få til alene og særs vanskelig pga  plagene dine, men jeg håper du kommer frem til at det er forsøket verdt. 

 

Om dette er bivirkninger må du, i samråd med behandlere, komme frem til om seponering/bytte av medisiner må til. 

Anonymous poster hash: b7375...fe9

 

Uff da kan det være medisinen da, å jeg hater dette her. Å ikke vite hva som er hva. Klarer jo ikke være aktiv nå, gikk en tur i dag men så ble jeg rar igjen. Jeg prøver å komme meg litt ut ihvertfall, jeg vil det men det er så vanskelig når jeg ikke er bra. Og psykiateren mener jo risperdal er tingen for meg. Føler alt er så fastlåst. 

[ISW]

Jeg tenker at du veldig fort setter likhetstegn mellom å "kjenne noe" og "jeg kommer til å dø". Du må huske på at vi alle i løpet av livet kjenner utrolig mye rart i kroppen og det aller meste av det betyr ikke at vi kommer til å dø. Jeg tror at hvis noe er alvorlig galt så vet vi det ganske raskt (f.eks hvis vi besvimer uten grunn eller har kullsvart avføring eller tisser blod eller blir gule i huden - bare eksempler men det er ting vi må oppsøke lege for).

Jeg tenker at siden du allerede har en kjent psykisk lidelse som medfører mye angst, så må du ikke bli overrasket over at du får en del symptomer. Som jeg allerede har forklart så kan angsten lage det meste av fysiske symptomer. Alle kroppens organer påvirkes i en eller annen grad av adrenalin - når du skal sloss med et stort dyr så kan du ikke være i hvilemodus. Det skaper en masse symptomer.

Men folk med angst kan jo også bli fysisk syke, tenker du kanskje? Det er klart, men du må skille mellom småting og alvorlige ting. Er du alvorlig syk så er du neppe i tvil.

[stjernestøv]

Jeg tenker at du veldig fort setter likhetstegn mellom å "kjenne noe" og "jeg kommer til å dø". Du må huske på at vi alle i løpet av livet kjenner utrolig mye rart i kroppen og det aller meste av det betyr ikke at vi kommer til å dø. Jeg tror at hvis noe er alvorlig galt så vet vi det ganske raskt (f.eks hvis vi besvimer uten grunn eller har kullsvart avføring eller tisser blod eller blir gule i huden - bare eksempler men det er ting vi må oppsøke lege for).

Jeg tenker at siden du allerede har en kjent psykisk lidelse som medfører mye angst, så må du ikke bli overrasket over at du får en del symptomer. Som jeg allerede har forklart så kan angsten lage det meste av fysiske symptomer. Alle kroppens organer påvirkes i en eller annen grad av adrenalin - når du skal sloss med et stort dyr så kan du ikke være i hvilemodus. Det skaper en masse symptomer.

Men folk med angst kan jo også bli fysisk syke, tenker du kanskje? Det er klart, men du må skille mellom småting og alvorlige ting. Er du alvorlig syk så er du neppe i tvil.

Men det føles jo som jeg er døden nær, blir så utrolig rar og føler jeg mister meg selv på en måte. Det blir vanskelig å snakke og jeg føler meg fjern. Ja det er vel ikke noe å oppsøke lege for når jeg har hatt det før, har jo overlevd. Det er bare så skremmende at psyken har en sånn makt, og det kan jo være bivirkninger også. 

 

Blir jo aldri kvitt dette, år ut og år inn fortsetter det. Det gir meg ikke fred, skulle tro medisiner hjalp men nei. 

 

Kaller du dette småting? Det ødelegger jo alt for meg, klarer ikke å fungere selv om jeg prøver. 

[frosken]

Uff da kan det være medisinen da, å jeg hater dette her. Å ikke vite hva som er hva. Klarer jo ikke være aktiv nå, gikk en tur i dag men så ble jeg rar igjen. Jeg prøver å komme meg litt ut ihvertfall, jeg vil det men det er så vanskelig når jeg ikke er bra. Og psykiateren mener jo risperdal er tingen for meg. Føler alt er så fastlåst. 

 

Jeg synes det er bra at du har fått gått deg en tur i dag! Synes du skal fortsette å skrive aktivitetsdagbok og prøve å få til tur minst 5 dager i uka. At du så føler deg dårlig i etterkant er synd, men du hadde kanskje følt deg like dårlig uten den turen - og da er det mye bedre å ha gått en tur enn å ikke ha gjort det.

 

Hvis du fortsetter å føle deg dårlig, så kan du også ta kontakt med behandlingsteamet etter helgen. Har du snakket med dem om at du har melk i brystene? De kan jo ikke vite det, om du ikke har sagt fra at det er slik nå.

[ISW]

Men det føles jo som jeg er døden nær, blir så utrolig rar og føler jeg mister meg selv på en måte. Det blir vanskelig å snakke og jeg føler meg fjern. Ja det er vel ikke noe å oppsøke lege for når jeg har hatt det før, har jo overlevd. Det er bare så skremmende at psyken har en sånn makt, og det kan jo være bivirkninger også. 

 

Blir jo aldri kvitt dette, år ut og år inn fortsetter det. Det gir meg ikke fred, skulle tro medisiner hjalp men nei. 

 

Kaller du dette småting? Det ødelegger jo alt for meg, klarer ikke å fungere selv om jeg prøver.

Jeg kaller det ikke småting rent subjektivt sett. Skjønner veldig godt at dette er utrolig plagsomt for deg. På samme måte som hjertebank føles utrolig plagsomt for meg. Det er klart at sånt kan redusere livskvaliteten.

Men objektivt sett er det ikke alvorlige ting (ref det jeg sa om alvorlige symptomer). Løsningen for deg er på en måte å ikke la deg plage av dette. Jeg tror du har et problem som biter seg selv i halen - du kjenner noe, blir redd og kjenner enda mer og blir enda mer redd, osv.

[frosken]

Men det føles jo som jeg er døden nær, blir så utrolig rar og føler jeg mister meg selv på en måte. Det blir vanskelig å snakke og jeg føler meg fjern. Ja det er vel ikke noe å oppsøke lege for når jeg har hatt det før, har jo overlevd. Det er bare så skremmende at psyken har en sånn makt, og det kan jo være bivirkninger også. 

 

Blir jo aldri kvitt dette, år ut og år inn fortsetter det. Det gir meg ikke fred, skulle tro medisiner hjalp men nei. 

 

Kaller du dette småting? Det ødelegger jo alt for meg, klarer ikke å fungere selv om jeg prøver. 

 

Det er slik du pleier å beskrive at du har det, når du er i ferd med å bli ganske dårlig. Jeg tror det er bra at du har økt risperdal nå.

[stjernestøv]

Jeg synes det er bra at du har fått gått deg en tur i dag! Synes du skal fortsette å skrive aktivitetsdagbok og prøve å få til tur minst 5 dager i uka. At du så føler deg dårlig i etterkant er synd, men du hadde kanskje følt deg like dårlig uten den turen - og da er det mye bedre å ha gått en tur enn å ikke ha gjort det.

 

Hvis du fortsetter å føle deg dårlig, så kan du også ta kontakt med behandlingsteamet etter helgen. Har du snakket med dem om at du har melk i brystene? De kan jo ikke vite det, om du ikke har sagt fra at det er slik nå.

Ja var så glad når jeg klarte å gå tur, så ble jeg skuffet etterpå når jeg ble helt rar. Får skrive ned hva jeg gjør da, det er ikke så mye. 

 

Lurer på om sykepleieren skulle være neste uke før han tok ferie, tror det var det han sa så kan jo sende en meld. Sa til han for lenge siden at jeg hadde melk i brystene, han bare lurte på om det gjorde vondt. Han skulle ta det opp med psykiater, så hørte jeg ikke mer om det. 

[stjernestøv]

Jeg kaller det ikke småting rent subjektivt sett. Skjønner veldig godt at dette er utrolig plagsomt for deg. På samme måte som hjertebank føles utrolig plagsomt for meg. Det er klart at sånt kan redusere livskvaliteten.

Men objektivt sett er det ikke alvorlige ting (ref det jeg sa om alvorlige symptomer). Løsningen for deg er på en måte å ikke la deg plage av dette. Jeg tror du har et problem som biter seg selv i halen - du kjenner noe, blir redd og kjenner enda mer og blir enda mer redd, osv.

Forstår jo det, men ikke lett å ikke bli redd heller. 

[stjernestøv]

Det er slik du pleier å beskrive at du har det, når du er i ferd med å bli ganske dårlig. Jeg tror det er bra at du har økt risperdal nå.

Skal øke fra i morgen av, det er rart jeg er i ferd med å bli dårlig på medisiner. Burde vel aldri ha surret med dem, kanskje det har noe å si? At de ikke virker så godt lenger? Faen ta meg. 

[frosken]

Skal øke fra i morgen av, det er rart jeg er i ferd med å bli dårlig på medisiner. Burde vel aldri ha surret med dem, kanskje det har noe å si? At de ikke virker så godt lenger? Faen ta meg. 

 

Siden du nå har gjort dette forsøket med reduserte doser, så synes jeg det er viktig at du prøver å huske hvordan du har hatt det på denne dosen. Du har jo vært litt mindre apatisk, men etter som ukene har gått, så virker det som om angsten har økt. Det viser at du sannsynligvis trenger en noe høyere dose enn 3 mg.

 

Det er en grunn til at en vanlig dose av risperdal er 4 mg, det betyr vel at de fleste trenger en såpass stor dose for å få tilstrekkelig virkning.

[stjernestøv]

Siden du nå har gjort dette forsøket med reduserte doser, så synes jeg det er viktig at du prøver å huske hvordan du har hatt det på denne dosen. Du har jo vært litt mindre apatisk, men etter som ukene har gått, så virker det som om angsten har økt. Det viser at du sannsynligvis trenger en noe høyere dose enn 3 mg.

 

Det er en grunn til at en vanlig dose av risperdal er 4 mg, det betyr vel at de fleste trenger en såpass stor dose for å få tilstrekkelig virkning.

Ok, sikkert det ja. Får begynne på 4 mg i morgen og håpe det hjelper.