Jeg hater virkelig meg selv

[Trine]

Ja, jeg går i et opplegg med gruppe og psykiater men tåler dårlig å gå i gruppe dessverre. Ja det er ekstra tungt men må jo finne en løsning. Kan ikke ende opp som så overvektig at det nesten er ingen vei tilbake

Anonymous poster hash: b4487...9c5

 

Får du bare sånn gruppebehandling?

[AnonymBruker]

Håper du drøfter dine tanker rundt dette tilbudet både med terapigruppa di og individualterapeuten.

Jeg blir ytterst skeptisk til samspillet mellom deg og sin samboer hvis dere ikke er mer opptatt av hva som er bra for den enkelte på lang sikt. Jeg tenker nok også at etter så lang tid i behandling som du har vært, så bør du virkelig vurdere om du ikke skal trosse angsten for angsten i håp om å komme i gang med bedre kosthold og trening. Det er så avgjort mulig å gå ned i vekt selv om du bruker seroquel, men det kan være mer krevende enn det ellers ville ha vært. Ut i fra det du skriver, så får jeg tanker om at du fokuserer litt for mye på grunner for at du ikke skal kunne få det bedre med vekt og kropp, i stedet for å se etter hva du kan gjøre for å få det litt bedre.

Jeg skal drøfte det med psykiater og gruppa ja. Har litt lyst å dra, jeg spurte sambo nå, og han er enig i at det kan være bra for meg. Jeg trenger uansett å fokusere mer på hva jeg kan gjøre nå. Du har rett i at jeg har en tendens til å fokusere på grunner for at jeg ikke får det til. Men jeg har prøvd så mange ganger på seroquel på egen hånd. Jeg har klart å gå ned noen få kg, men der har det stoppet opp. Så har jeg mistet helt motet og fælt det er et nederlag.

Ja, bør utfordre angsten for angsten. Det er jo den som er det største problemet nå og som hindrer meg i å gjøre alt.

Men vet ikke hvordan begynne for å komme ut av denne suppa

Anonymous poster hash: b4487...9c5

[AnonymBruker]

Får du bare sånn gruppebehandling?

Jeg går i tillegg til psykiater annenhver uke. Men jeg har problemer å følge opp når der gjelder gruppa. Det er tungt, får reaksjoner etterpå.

Anonymous poster hash: b4487...9c5

[AnonymBruker]

Det er derfor jeg skulle ønske jeg hadde gått ned ti kilo fort, da hadde jeg ihvertfall sett det. Men ting tar jo tid, og det kan en bli deprimert av.

Ja,det kan være vanskelig å holde ut når det tar så mye tid før det synes. Jeg gikk ned ca 3 kg men ingen så det, jeg bare merket det litt på klærne. Så stoppet vektnedgangen og jeg mistet motet og gav opp.

Anonymous poster hash: b4487...9c5

[Trine]

Jeg går i tillegg til psykiater annenhver uke. Men jeg har problemer å følge opp når der gjelder gruppa. Det er tungt, får reaksjoner etterpå.

Anonymous poster hash: b4487...9c5

 

Har du snakket med psykiater om hvordan du opplever gruppa? Kan det være at du på sikt blir komfortabel med gruppa? Mulig du alt har skrevet det, men har du gått til behandling lenge? Om du hadde klart å få litt kontroll på angsten, tenker jeg, så ville kanskje ikke et slikt opphold vært like ille. Jeg tror man vil få mer igjen for et slikt opphold dersom ikke all energien går med til å overleve angsten.

[frosken]

Jeg skal drøfte det med psykiater og gruppa ja. Har litt lyst å dra, jeg spurte sambo nå, og han er enig i at det kan være bra for meg. Jeg trenger uansett å fokusere mer på hva jeg kan gjøre nå. Du har rett i at jeg har en tendens til å fokusere på grunner for at jeg ikke får det til. Men jeg har prøvd så mange ganger på seroquel på egen hånd. Jeg har klart å gå ned noen få kg, men der har det stoppet opp. Så har jeg mistet helt motet og fælt det er et nederlag.

Ja, bør utfordre angsten for angsten. Det er jo den som er det største problemet nå og som hindrer meg i å gjøre alt.

Men vet ikke hvordan begynne for å komme ut av denne suppa

Anonymous poster hash: b4487...9c5

 

Når man går på medisiner som er kjent for å bidra til vektproblemer, så er det fort gjort å tenke at det er medisinene som har skylden når vektnedgang er vanskelig å få til. Jeg har sett flere i din situasjon klare å gå ned i vekt, selv om de også i utgangspunktet har tenkt at dette ikke er mulig.

 

Veien ut av suppa kan i alle fall delvis være å komme i gang med fornuftig trening og mer passende kosthold. Bra at du skal begynne å trene med fysioterapeut, og så håper jeg du søker deg til et slikt gruppeopphold.

 

Vektreduksjon handler i stor grad om tålmodighet og det å holde fast ved sin hovedmålsetning. Det er lurt å ha langsiktige mål, ikke prøve å gå fort ned, men derimot se for seg f.eks. 1-2 kg vektreduksjon pr måned.

[Gjest Gargamel]

Blitt overvektig pga medisiner. Depresjonen og medisinene gjør meg likegyldig til hva jeg spiser. Men etterpå så rakker jeg ned på meg selv. Jeg orker knapt gå ut. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av kroppen min. Klarer ikke sitte med bena i kryss lenger. Magen velter ut.

Snart legger jeg meg i hi på heltid. Ingen klær passer meg og jeg er full av selvforskyldt. Jeg sliter betydelig psykisk og har egentlig alltid gjort det.

Jeg vet ikke hvordan komme meg opp av gropa jeg er i. Samboeren min forakter meg føler jeg. Alle andre forakter meg. Jeg hater meg selv så intenst at jeg ødelegger meg selv

Hvordan like seg selv,få bra selvbildet? Hvordan komme ut av "gropa"? Jeg spiser fordi jeg føler jeg allerede er stygg og feit og straffer meg selv ved å spise mer. Klarer meg ikke uten noe søtt for hverdagen er mørk nok som den er

Anonymous poster hash: b4487...9c5

Hei. Det er et stort prosjekt å gå mye ned i vekt, og alle store prosjekt virker overveldende før man starter. Man må forstå at det kommer til å ta tid. Jeg mener man må ta ett skritt om gangen, men sørge for at man faktisk fortsetter å gå i riktig retning. Start med noen få, konkrete ting (kutte ut brus pluss x antall turer i uka f.eks) og ta det derfra.

[stjernestøv]

Ja,det kan være vanskelig å holde ut når det tar så mye tid før det synes. Jeg gikk ned ca 3 kg men ingen så det, jeg bare merket det litt på klærne. Så stoppet vektnedgangen og jeg mistet motet og gav opp.

Anonymous poster hash: b4487...9c5

Det pleier å skje med meg og, jeg mister motet når jeg går ned lite eller vekten stopper opp. Da hiver jeg innpå igjen, skal prøve å holde ut denne gangen. 

[AnonymBruker]

Hei. Det er et stort prosjekt å gå mye ned i vekt, og alle store prosjekt virker overveldende før man starter. Man må forstå at det kommer til å ta tid. Jeg mener man må ta ett skritt om gangen, men sørge for at man faktisk fortsetter å gå i riktig retning. Start med noen få, konkrete ting (kutte ut brus pluss x antall turer i uka f.eks) og ta det derfra.

Ja, det tar vel lang tid. Vanskelig å holde oppe motivasjonen. Prøver å skaffe meg motivasjon men sliter med det. Merkelig, i yngre dager hadde jeg ikke noe problem med å gjennomføre ting.

Anonymous poster hash: b4487...9c5

[AnonymBruker]

Det pleier å skje med meg og, jeg mister motet når jeg går ned lite eller vekten stopper opp. Da hiver jeg innpå igjen, skal prøve å holde ut denne gangen.

Vet hva du snakker om. Da jeg sluttet med medisiner så raste jeg ned i vekt. Da fikk jeg supermotivasjon og benyttet anledningen til å trene mer og spise sunnere. Nå mister jeg motet før jeg har begynt

Men vi må holde ut Stjernestøv, det er eneste måten å gjøre det på

Anonymous poster hash: b4487...9c5

[AnonymBruker]

Når man går på medisiner som er kjent for å bidra til vektproblemer, så er det fort gjort å tenke at det er medisinene som har skylden når vektnedgang er vanskelig å få til. Jeg har sett flere i din situasjon klare å gå ned i vekt, selv om de også i utgangspunktet har tenkt at dette ikke er mulig.

Veien ut av suppa kan i alle fall delvis være å komme i gang med fornuftig trening og mer passende kosthold. Bra at du skal begynne å trene med fysioterapeut, og så håper jeg du søker deg til et slikt gruppeopphold.

Vektreduksjon handler i stor grad om tålmodighet og det å holde fast ved sin hovedmålsetning. Det er lurt å ha langsiktige mål, ikke prøve å gå fort ned, men derimot se for seg f.eks. 1-2 kg vektreduksjon pr måned.

Ja, jeg må smøre meg med tålmodighet. I dag var første gangen hos fysioterapeuten og det gikk bra. Kanskje 1-2 kg i måneden er oppnåelig. Og jeg vil gjerne på det gruppeoppholdet. Er fristende å slutte med seroquel da, da hadde det kanskje gått mye lettere. Men får se hva jeg klarer.

Positivt å høre at andre i min situasjon har klart det

Anonymous poster hash: b4487...9c5

[frosken]

Ja, jeg må smøre meg med tålmodighet. I dag var første gangen hos fysioterapeuten og det gikk bra. Kanskje 1-2 kg i måneden er oppnåelig. Og jeg vil gjerne på det gruppeoppholdet. Er fristende å slutte med seroquel da, da hadde det kanskje gått mye lettere. Men får se hva jeg klarer.

Positivt å høre at andre i min situasjon har klart det

Anonymous poster hash: b4487...9c5

 

Du svinger jo en del mht hva du skriver om dette med seroquel, så om psykiateren din er enig i at det er en god ide å slutte, så kan du sikkert prøve det. Jeg tror imidlertid det er "tull" å tro at vektnedgang blir enkelt bare man ikke tar AP.  Vektnedgang av et visst omfang er en krevende prosess for de fleste - med eller uten AP.

 

Synes det er utrolig bra at du har justert innstillingen din mht til gruppeoppholdet:-)

Endret 17. juni 2015 av frosken

[stjernestøv]

Vet hva du snakker om. Da jeg sluttet med medisiner så raste jeg ned i vekt. Da fikk jeg supermotivasjon og benyttet anledningen til å trene mer og spise sunnere. Nå mister jeg motet før jeg har begynt

Men vi må holde ut Stjernestøv, det er eneste måten å gjøre det på

Anonymous poster hash: b4487...9c5

Jeg gikk ned da jeg halverte medisiner, så medisiner gjør noe med kroppen/holder på plass kiloene. Men får virkelig håpe jeg går ned nå, det er så kjedelig når man gjør så godt man kan uten resultat  

 

Men vi får holde ut ja og håpe det går nedover

[stjernestøv]

Du svinger jo en del mht hva du skriver om dette med seroquel, så om psykiateren din er enig i at det er en god ide å slutte, så kan du sikkert prøve det. Jeg tror imidlertid det er "tull" å tro at vektnedgang blir enkelt bare man ikke tar AP.  Vektnedgang av et visst omfang er en krevende prosess for de fleste - med eller uten AP.

 

Synes det er utrolig bra at du har justert innstillingen din mht til gruppeoppholdet:-)

Men det er lettere uten ap...

[frosken]

Men det er lettere uten ap...

 

Jada, det er det. Men det er mange faktorer som ikke er "rettferdig" fordelt i livet. Det er lettere om man aldri har hatt vektproblemer, det er lettere om man alltid har elsket å trene mye, det er lettere om man synes livet ikke er altfor komplisert osv. osv. Når utfordringene er store så gjelder det å sette seg realistiske mål - og ikke gi opp å prøve å nå dem, selv om det tar lang tid:-)

[stjernestøv]

Jada, det er det. Men det er mange faktorer som ikke er "rettferdig" fordelt i livet. Det er lettere om man aldri har hatt vektproblemer, det er lettere om man alltid har elsket å trene mye, det er lettere om man synes livet ikke er altfor komplisert osv. osv. Når utfordringene er store så gjelder det å sette seg realistiske mål - og ikke gi opp å prøve å nå dem, selv om det tar lang tid:-)

Ok, jeg har bare gått ned to kilo siden sist torsdag, og det var mandag. Har ikke gått ned mer siden mandag Tror kiloene hadde sluppet taket lettere uten ap, men sånn er livet som du skriver. 

[frosken]

Ok, jeg har bare gått ned to kilo siden sist torsdag, og det var mandag. Har ikke gått ned mer siden mandag Tror kiloene hadde sluppet taket lettere uten ap, men sånn er livet som du skriver. 

 

Alle offentlige anbefalinger om vektreduksjon går ut på 0.5 - 1 kg pr uke. For å gå ned en kg fett så må du ha et kaloriunderskudd på 7000 kalorier. Jeg mener at ditt hovedproblem i forhold til vektreduksjon, ikke er AP, men litt urealistiske forventninger til rask vektnedgang ;-)

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned da jeg halverte medisiner, så medisiner gjør noe med kroppen/holder på plass kiloene. Men får virkelig håpe jeg går ned nå, det er så kjedelig når man gjør så godt man kan uten resultat

Men vi får holde ut ja og håpe det går nedover

Jeg er ikke i tvil om at det er lettere uten AP. Men trenger man AP så gjør man det. Det er vel mulig å gå ned likevel, men det krever mer utholdenhet/tålmodighet. Jeg vet ikke om jeg har den utholdenheten nå. Jeg hadde den før, men da hadde jeg ikke vektproblemer. Jeg har ingen psykoselidelse men har mye angst og får kun seroquel for det. Synes det er vanskelig å klare dagene uten noe for angsten. Har flere ganger prøvd å slutta men da har jeg fått mye angst. Så da har jeg begynt på igjen med den.

Synes du er kjempeflink. Ernæringsfysiologen sa til meg at vekta stopper opp av og til fordi kroppen hele tiden søker seg til sin høyeste vekt. Hun sa at det pleide å løse seg hvis man holdt ut.

Det er vel noe i det

Anonymous poster hash: b4487...9c5

[AnonymBruker]

Du svinger jo en del mht hva du skriver om dette med seroquel, så om psykiateren din er enig i at det er en god ide å slutte, så kan du sikkert prøve det. Jeg tror imidlertid det er "tull" å tro at vektnedgang blir enkelt bare man ikke tar AP. Vektnedgang av et visst omfang er en krevende prosess for de fleste - med eller uten AP.

Synes det er utrolig bra at du har justert innstillingen din mht til gruppeoppholdet:-)

Jeg har alltid gått lettere ned når jeg har sluttet på medisiner. Behandleren min sier at jeg kan trappe ned på egen hånd, men det har jeg store problemer med å klare. Jeg har prøvd å slanke meg samtidig som jeg har gått på seroquel og gikk ned 3 kg relativt fort, men der stoppet det opp og så mistet jeg motet. Jeg er ute etter å skaffe meg nok motivasjon for å klare det selv om vekta står stille. Det er som om jeg får lavt blodsukker når jeg har tatt seroquel og da blir jeg akutt sulten. Det er vel bare å planlegge hvilken mat man har i hus, men en gang spiste jeg knekkebrød i seks uker. Det hjalp lite da jeg bare spiste dobbelt så mye. Gikk riktignok ned ca 3 kg da også, men der stoppet det opp.

Anonymous poster hash: b4487...9c5

[frosken]

Jeg har alltid gått lettere ned når jeg har sluttet på medisiner. Behandleren min sier at jeg kan trappe ned på egen hånd, men det har jeg store problemer med å klare. Jeg har prøvd å slanke meg samtidig som jeg har gått på seroquel og gikk ned 3 kg relativt fort, men der stoppet det opp og så mistet jeg motet. Jeg er ute etter å skaffe meg nok motivasjon for å klare det selv om vekta står stille. Det er som om jeg får lavt blodsukker når jeg har tatt seroquel og da blir jeg akutt sulten. Det er vel bare å planlegge hvilken mat man har i hus, men en gang spiste jeg knekkebrød i seks uker. Det hjalp lite da jeg bare spiste dobbelt så mye. Gikk riktignok ned ca 3 kg da også, men der stoppet det opp.

Anonymous poster hash: b4487...9c5

 

Jeg tror det er nyttig å bestemme seg for å følge en fornuftig matplan med 4 måltider pr dag med 3-4 timers mellomrom. Dersom du da også velger mat som ikke medfører rask stigning i blodsukkeret, så vil det å forplikte seg til å følge en slik plan kunne gi vektreduksjon på sikt.