Hvor store avvik ved hypomani?

[AnonymBruker]

Prøver meg med et spørsmål her.

 

Jeg skal utredes for bipolar lidelse hos spesialist. Har startet litt hos fastlegen som tenker at det kan være denne type 2. Jeg har hatt noen sorgtunge perioder uten noen spesiell grunn og gått til legen for det. Har aldri brukt AD og depresjonen har som regel gått over av seg selv etter 4-6 måneder. Har da hatt store konsentrasjonsvansker, streikende arbeidsminne, tiltaksløshet, tristhet og emosjonelt avflatning. 

 

Til vanlig er jeg vel en sindig kar som ikke gjør så mye ut av seg. Har trygg jobb og mestrer den godt når jeg ikke har en downperiode. Disse periodene kommer kanskje med et års mellomrom. Er plaget av litt humørsvingninger ellers også, men det er ikke depresjon eller hurramegrundt. 

 

Grunnen til at fastlegen mistenker type 2 er at jeg går fra mitt rolige og sindige meg til veldig energisk, morsom, mer sosial, mer pratsom og får ting unnagjort fortere. Det har aldri vært snakk om å bruke opp masse penger, dumme seg ut, starte opp flere prosjekter eller farlige ting. Kort sagt har det aldri skjedd noe negativt når jeg har følt meg bra og fullt av liv. Ingen venner eller familie har kommentert noe utover at jeg har vært blid, energisk og full av pågangsmot heller. Tror jeg har det som dette et par ganger i året og det varer vel en måneds tid. Kunne gjerne hatt det sånn oftere egentlig..

 

Det er mulig jeg har misforstått, men skal ikke en bipolar lidelse medføre negative konsekvenser i begge ender av skalaen? Om ikke så veldig mange, så i hvert fall noen få? Det kan da ikke være sykt disse gode periodene mine? Når jeg leser om hypomani varierer beskrivelsen med hvor det står. Det kan tydeligvis være tap av bakkekontakt, starte masse prosjekter, bruke opp alle penga, sinna på alle og sykelig glad. Andre sier det bare dreier seg om å være litt mer av seg selv en viss periode. 

 

Hva stemmer? Jeg skjønner ikke hva fastlegen mener med dette. Jeg tenker "er det ikke noe problem, så har man ikke noe problem". Hvor mye må jeg "avvike" fra meg selv for å være hypoman og da bipolar? Dette gjør meg nesten fortvilet.

Anonymous poster hash: 44877...746

[AnonymBruker]

Kan legge til at legen vil henvise meg privat fordi han sier at denne type 2 nesten ikke brukes/settes i det offentlige.. at det nesten er mani eller ikke noe.

Anonymous poster hash: 44877...746

[AnonymBruker]

Har det ikke vært noe problem når depresjonene varer et halvt år?  Selv om ikke alle har hypomanier som skaper problemer, så vil ofte en depresjon knyttet til en bipolar lidelse trenge en annen behandling enn en vanlig depresjon.

Anonymous poster hash: cb93f...b58

[AnonymBruker]

 

Har det ikke vært noe problem når depresjonene varer et halvt år?  Selv om ikke alle har hypomanier som skaper problemer, så vil ofte en depresjon knyttet til en bipolar lidelse trenge en annen behandling enn en vanlig depresjon.

Anonymous poster hash: cb93f...b58

 

Depresjonene har helt klart vært, og er, et problem. Jeg snakket om mine angivelige oppturer. De lager ingen problemer. Syns faktisk jeg fungerer bedre.

Anonymous poster hash: 44877...746

[AnonymBruker]

 

Depresjonene har helt klart vært, og er, et problem. Jeg snakket om mine angivelige oppturer. De lager ingen problemer. Syns faktisk jeg fungerer bedre.

Anonymous poster hash: 44877...746

 

Å få rett diagnose har betydning for å få rett behandling for depresjonene.  Derfor kan disse oppturene ha betydning selv om de ikke gir deg problemer. Hypomanier går vel fra det å være litt mer oppe enn det som er normalet for  en selv, til grensen av mani. Så det vil vel variere en del på mennesker.  Likevel kan det ha betydning for diagnose og mest effektiv behandling. Det er nokså vanlig at det er depresjonene som er det største problemet for de med BP2. Det er ikke uvanlig å bare ønske seg hypomaniene. 

Anonymous poster hash: cb93f...b58

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ved bedømmelse av hypomani eller ikke, skal en legge personenes egen "baseline" til grunn. Her høres det ut som om du klart er godt over din egen baseline i mer enn en uke. Det er intet krav om at hypomanien skal ha spesielt negative konsekvenser.

 

En må også huske at hypomani går helt fra den nedre grensen mot "en god periode" og opp til grensen mot mani. Derfor kan det også være ulike beskrivelser av hypomani.

 

I den nasjonale veilederen for utredning av bipolare lidelser står det at diagnosen skal settes i spesialisthelsetjenesten, så slik sett har din fastlege et poeng.

 

Med korrekt diagnose og etterfølgende korrekt behandling skal du kunne slippe disse lange depresjonene.

Du må ikke la de vare så lenge ubehandlet. I verste fall fører et til et stadig verre sykdomsforløp både i alvorlighet og hyppighet av episodene, og det kan også føre til svekkelse av dine kognitive funksjoner.

[AnonymBruker]

Ved bedømmelse av hypomani eller ikke, skal en legge personenes egen "baseline" til grunn. Her høres det ut som om du klart er godt over din egen baseline i mer enn en uke. Det er intet krav om at hypomanien skal ha spesielt negative konsekvenser.

En må også huske at hypomani går helt fra den nedre grensen mot "en god periode" og opp til grensen mot mani. Derfor kan det også være like beskrivelser av hypomani.

I den nasjonale veilederen for utredning av bipolare lidelser står det at diagnosen skal settes i spesialisthelsetjenesten, så slik sett har din fastlege et poeng.

Med korrekt diagnose og etterfølgende korrekt behandling skal du kunne slippe disse lange depresjonene.

Du må ikke la de vare så lenge ubehandlet. I verste fall fører et til et stadig verre sykdomsforløp både i alvorlighet og hyppighet av episodene, og det kan også føre til svekkelse av dine kognitive funksjoner.

Dette er det beste svaret jeg har fått. Skal ta det med til fastlegen. Jeg er veldig takknemlig for at du svarte.

Jeg er enig i at depresjonene ikke kan fortsette i det uendelige. Jeg føler at de svekker meg kognitivt, særlig de eksekutive funksjonene. Etter at jeg har vært på tur oppe føles det nesten som kognitiv "dullness". Som at hjernen trenger tid til å gire ned og ta seg inn. Blir imidlertid sjeldent deppa etterpå.

Jeg har til hensikt å følge legens råd og bli utredet. Samtidig vil jeg ikke miste mine produktive perioder.

Vil også påpeke at det ikke er noe nederlag å få denne diagnosen. Det har bare vært vanskelig å få den til å passe til mitt liv. Mulig dette skyldes feilinformasjon, mine stereotypier av diagnosen og troen på at det må gå helt over styr på oppturene. Da vet jeg at det ikke stemmer.

Anonymous poster hash: 44877...746

[AnonymBruker]

Jeg har det slik du skriver, jeg ble mye bedre etter at jeg ble behandlet for BP2. (Lamictal + seroquel)

Anonymous poster hash: c0185...039

[AnonymBruker]

 

Jeg har det slik du skriver, jeg ble mye bedre etter at jeg ble behandlet for BP2. (Lamictal + seroquel)

Anonymous poster hash: c0185...039

 

Hva tenker du på da?

Anonymous poster hash: 44877...746