sommerferie ferdig,burde vært glad nå??

[villakulla]

så var ferien over, jeg vet at jeg burde være glad nå og ladet batteriene,føle meg uthvilt,lykkelig og ha det bra? men slik er det altså ikke. vært i usa og vært på strandferie, men alt jeg kjenner er denne nedstemtheten,skulle vel følt meg litt ovenpå og uthvilt nå,men det er ikke slik i det hele tatt. til og med på ferie var alt bare ett stort ork,selv om jeg tror jeg klarte å ta meg sammen og skjule det. hadde ferie sist uke og og da tenkte jeg bare at;nå setter jeg en dato for når jeg ikke har lust å fortsette. vet at dette er helt sykt men jeg klarer ikke å komme meg over dette,ser absolutt ikke noe lys i tunellen,og kjenner meg bare trist. vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg ut av det. jeg går til psykolog men tror ikke jeg tør å fortelle om disse tankene og at jeg bare ønsker å forlate denne verden for da blir jeg vel lagt inn på psyk og det vet jeg at jeg ikke orker i det hele tatt. har ikke lyst å være denne negative personen jeg er nå og har vært ganske lenge men vet ikke hvordan jeg skal gå videre. føler bare at jeg burde være glad og lykkelig,har god jobb,mange gode venner,en datter jeg elsker over alt, men likevel denne tomme følelsen, og tanken om at jeg ikke kan leve bare fordi de ønsker det,jeg er bare lei. hvordan skal jeg komme på ett bedre spor?

[frosken]

Du må overstyre følelsene din og sørge for å drøfte ordentlig med din psykolog hva som nå vil være fornuftig å gjøre. Jeg tenker at enkelte ting må holdes utenfor "følelsessfæren", og et slikt tema er hvorvidt man drøfter relevante symptomer med sin behandler. Hvis det er lenge til du har time hos psykologen, så synes jeg du må ta opp dette med fastlegen.

 

Håper det snart snur igjen,  - og i mellomtiden må du bruke fornuften din til å ta gode valg.

[villakulla]

Du må overstyre følelsene din og sørge for å drøfte ordentlig med din psykolog hva som nå vil være fornuftig å gjøre. Jeg tenker at enkelte ting må holdes utenfor "følelsessfæren", og et slikt tema er hvorvidt man drøfter relevante symptomer med sin behandler. Hvis det er lenge til du har time hos psykologen, så synes jeg du må ta opp dette med fastlegen.

 

Håper det snart snur igjen,  - og i mellomtiden må du bruke fornuften din til å ta gode valg.

du har alltid så gode svar du frosken, og jeg vet at det du sier er helt rett, men det er bare ikke alltid så lett å gjøre det man burde når man er på tur. jeg vet på den ene siden at jeg må ta dette opp med behandler, men så blir jeg bare så skeptisk til hele systemet og tror ikke jeg stoler nok på noen, har alltid hatt problemer med det siden jeg var ung og ble så grundig lurt og løyet til av barnevern og andre instanser. så jeg er nok en veldig mistenksom person som har en tentens til alltid å tenke det værste. er bare veldig clueless nå fastlegen er nok og på ferie og jeg tar nok ikke kontakt med en vikar men har time hos behandler om ca 1 uke, takk for svar du e god du!

[villakulla]

og jeg burdel vel kanskje vurdere å prøve antidepressiva, er bare usikker på hvilke da jeg ikke syns det har hjulpet meg særlig før. har prøvd effexor,cipralex,wellbutrin. noen som kan anbefale? noe som ikke gir økt angst,da jeg ofte har det om morgenene (tar ingen medisiner nå)

[frosken]

Du har gode grunner til å slite med tillit til andre ut i fra hva du har opplevd tidligere. Allikevel synes jeg du skal bestemme deg for å fortelle din behandler neste time nøyaktig hvordan du har det, slik at dere sammen kan tenke gjennom løsninger.

 

Forhåpentligvis vil det hjelpe deg litt å komme tilbake på jobb.

[*skal*]

Frossen er klok - hør på henne. Hadde bare lyst å legge til at du ikke burde føle hverken det ene eller det andre. Det er mye som skal på plass om man skal kjenne seg uthvilt og glad etter en ferie, og det er vanskelig å få til når livet generellt er vanskelig. Varme tanker til deg!

[villakulla]

Frossen er klok - hør på henne. Hadde bare lyst å legge til at du ikke burde føle hverken det ene eller det andre. Det er mye som skal på plass om man skal kjenne seg uthvilt og glad etter en ferie, og det er vanskelig å få til når livet generellt er vanskelig. Varme tanker til deg!

takk for varme tanker enig i at frosken er en klok dame:) så får jeg ta en dag av gangen.

[villakulla]

Du har gode grunner til å slite med tillit til andre ut i fra hva du har opplevd tidligere. Allikevel synes jeg du skal bestemme deg for å fortelle din behandler neste time nøyaktig hvordan du har det, slik at dere sammen kan tenke gjennom løsninger.

 

Forhåpentligvis vil det hjelpe deg litt å komme tilbake på jobb.

har nok vært i jobb 1 uke nå, veldig travelt så det får jo tankene vekk mens jeg jobber,men så blir alt verre når jeg kommer hjem. er bare så utrolig trøtt og for tiden,klarte til og med å forsove meg igår,det er det verste jeg vet

[frosken]

har nok vært i jobb 1 uke nå, veldig travelt så det får jo tankene vekk mens jeg jobber,men så blir alt verre når jeg kommer hjem. er bare så utrolig trøtt og for tiden,klarte til og med å forsove meg igår,det er det verste jeg vet

 

Har du noen erfaring fra tidligere om hva som kan hjelpe deg litt når du har det sånn?

[villakulla]

Har du noen erfaring fra tidligere om hva som kan hjelpe deg litt når du har det sånn?

nei,for jeg har ikke hatt det som dette før,aldri vært så langt nede som nå så derfor er det litt vanskelig å vite hva jeg skal gjøre. har jo hatt deppa perioder før men ikke over så lang tid som nå. og aldri tenkt at jeg ikke så lyset noen steder, da har det bare vart i en dag så har jeg kommet på bedre tanker, men nå klarer jeg ikke se freover i det hele tatt. før har jeg alltid hatt tanken om at gode venner og min datter har holdt men nå tenker jeg ikke det engang,jeg tenker heller at, de klarer seg uten meg,jeg orker ikke å måtte leve for dem lenger

[frosken]

nei,for jeg har ikke hatt det som dette før,aldri vært så langt nede som nå så derfor er det litt vanskelig å vite hva jeg skal gjøre. har jo hatt deppa perioder før men ikke over så lang tid som nå. og aldri tenkt at jeg ikke så lyset noen steder, da har det bare vart i en dag så har jeg kommet på bedre tanker, men nå klarer jeg ikke se freover i det hele tatt. før har jeg alltid hatt tanken om at gode venner og min datter har holdt men nå tenker jeg ikke det engang,jeg tenker heller at, de klarer seg uten meg,jeg orker ikke å måtte leve for dem lenger

 

Du er nødt til å leve videre av hensyn til din datter! Du ønsker ikke å påføre henne et sår som alltid vil plage henne i resten av hennes liv.

 

Har du noen i din omgivelse som du kan snakke litt med nå i helgen? Er det i begynnelsen av kommende uke du har time med din psykolog?

[villakulla]

Du er nødt til å leve videre av hensyn til din datter! Du ønsker ikke å påføre henne et sår som alltid vil plage henne i resten av hennes liv.

 

Har du noen i din omgivelse som du kan snakke litt med nå i helgen? Er det i begynnelsen av kommende uke du har time med din psykolog?

jeg vet at det er det jeg burde gjøre,men tenker at hvis jeg skrivet ett brev hvor jeg forklarer alt om hvordan jeg har hatt det og har det nå,så ville hun forstått det?!

har time hos behandler på torsdag. jeg har mange jeg kunne ha snakket med,i omgivelsene og nå i helga men problemet er at det klarer jeg ikke, er redd de ville bli så bekymret for meg og få meg innlagt,det orker jeg ihvertfall ikke

[umakenverdt]

jeg vet at det er det jeg burde gjøre,men tenker at hvis jeg skrivet ett brev hvor jeg forklarer alt om hvordan jeg har hatt det og har det nå,så ville hun forstått det?!

har time hos behandler på torsdag. jeg har mange jeg kunne ha snakket med,i omgivelsene og nå i helga men problemet er at det klarer jeg ikke, er redd de ville bli så bekymret for meg og få meg innlagt,det orker jeg ihvertfall ikke

 

Din datter trenger deg! Selv om jeg ikke kjenner deg, eller vet så mye om dine vansker så vet jeg det. Hun vil ha mammaen sin, det kan jeg garantere deg. 

 

Kan du si det, at du er bekymret for at de vil bli så bekymret? Kanskje det kan lette hjertet ditt litt?

[villakulla]

Din datter trenger deg! Selv om jeg ikke kjenner deg, eller vet så mye om dine vansker så vet jeg det. Hun vil ha mammaen sin, det kan jeg garantere deg. 

 

Kan du si det, at du er bekymret for at de vil bli så bekymret? Kanskje det kan lette hjertet ditt litt?

jeg elsker henne høyest i denne verden,er ikke tvil om det, men tror ikke det er nok lenger og nå er hun blitt voksen (19) så tenker jeg at hun klarer å takle det, hun har mange gode venner og familie rundt seg.

jeg må jo prøve å komme på bedre tanker,det vet jeg, vet bare ikke hvordan ;(

[stjernestøv]

jeg vet at det er det jeg burde gjøre,men tenker at hvis jeg skrivet ett brev hvor jeg forklarer alt om hvordan jeg har hatt det og har det nå,så ville hun forstått det?!

har time hos behandler på torsdag. jeg har mange jeg kunne ha snakket med,i omgivelsene og nå i helga men problemet er at det klarer jeg ikke, er redd de ville bli så bekymret for meg og få meg innlagt,det orker jeg ihvertfall ikke

Håper du får det bedre snart, når du tenker på å skrive brev er det seriøst- Du må jo bare ta det opp med behandler, ikke sikkert du blir innlagt fordet. Varme tanker til deg. 

[umakenverdt]

jeg elsker henne høyest i denne verden,er ikke tvil om det, men tror ikke det er nok lenger og nå er hun blitt voksen (19) så tenker jeg at hun klarer å takle det, hun har mange gode venner og familie rundt seg.

jeg må jo prøve å komme på bedre tanker,det vet jeg, vet bare ikke hvordan ;(

 

Det er fint at du gjør det Du har nok så mange fine øyeblikk som du vil oppleve sammen med henne i fremtiden. Hun trenger sin mor uansett om hun er blitt voksen. Jeg selv er litt eldre, i 20-årene og jeg vet med meg selv at jeg ikke ville klart å takle det. Det hadde ikke hjulpet med en forklaring.

 

Kan du tenke på fine øyeblikk dere har hatt sammen? Kan du ikke fortelle meg om noen fine opplevelser du har hatt med din datter? 

 

Du er sterk som har kommet gjennom det du har gått igjennom. Det står det stor respekt av! Du kommer deg igjennom dette også. Sender deg mine varmeste lykkeønskninger 

[villakulla]

Det er fint at du gjør det Du har nok så mange fine øyeblikk som du vil oppleve sammen med henne i fremtiden. Hun trenger sin mor uansett om hun er blitt voksen. Jeg selv er litt eldre, i 20-årene og jeg vet med meg selv at jeg ikke ville klart å takle det. Det hadde ikke hjulpet med en forklaring.

 

Kan du tenke på fine øyeblikk dere har hatt sammen? Kan du ikke fortelle meg om noen fine opplevelser du har hatt med din datter? 

 

Du er sterk som har kommet gjennom det du har gått igjennom. Det står det stor respekt av! Du kommer deg igjennom dette også. Sender deg mine varmeste lykkeønskninger 

takk off nå bare gråter jeg og klarer ikke å slute, kanskje jeg klarer å skrive om ett av de gode minnene senere,orker bare ikke nå, men takk for gode ord.

[umakenverdt]

takk off nå bare gråter jeg og klarer ikke å slute, kanskje jeg klarer å skrive om ett av de gode minnene senere,orker bare ikke nå, men takk for gode ord.

 

Det var ikke meningen at du skulle begynne å gråte. Men det viser jo veldig tydelig at du bryr deg, du er ikke tom, du er veldig glad i din familie og dine venner, men du kjenner på en veldig smerte nå. Ingen kan eller skal forvente at man er glad og lykkelig når man har det vondt. 

 

Men du kommer til å få mange nye gode minner senere i livet, det er jeg sikker på  

[villakulla]

blir bare oppgitt av meg selv!! klarte å komme meg på jobb idag, travelt var det,men når jeg kommer hjem faller jeg helt sammen, har så mye jeg skulle ha gjort,prøver å sette meg små mål jeg burde klare men jeg ender opp på sofaen og er full i dårlig samvittighet-jeg orker ingenting! nå har jeg fri helt til fredag,og kommer vel mest sannsynlig til å bo på sofaen,klarer ikke å ta meg sammen heller noen andre som har det slik? hva skal til for å klare å komme igang? klarer å sette på en maskin med klær men så er jeg helt ferdig ikke slik jeg ønsker å ha det!

[stjernestøv]

blir bare oppgitt av meg selv!! klarte å komme meg på jobb idag, travelt var det,men når jeg kommer hjem faller jeg helt sammen, har så mye jeg skulle ha gjort,prøver å sette meg små mål jeg burde klare men jeg ender opp på sofaen og er full i dårlig samvittighet-jeg orker ingenting! nå har jeg fri helt til fredag,og kommer vel mest sannsynlig til å bo på sofaen,klarer ikke å ta meg sammen heller noen andre som har det slik? hva skal til for å klare å komme igang? klarer å sette på en maskin med klær men så er jeg helt ferdig ikke slik jeg ønsker å ha det!

Kjenner igjen det med å ikke komme igang, orker jo ikke noe. Ikke slik jeg vil leve heller, jeg er rådløs.