Er dette normalt etter 20 år?

[AnonymBruker]

Jeg har 4 barn med min tidligere samboer gjennom 14 år (vi var veldig unge den gang). Det er 20 år siden forholdet tok slutt. Den dag i dag snakker han stygt om meg som mor til barna og andre felles kjente han finner det for godt å si det til. Barna er selvsagt voksne, men synes det er svært ubehagelig å høre på. Han har kun normal kontakt med ett av de voksne barna, de andre fulgte han heller ikke opp i barndommen og de har tatt stor avstand. Han mislikte sterkt å betale bidrag da barna var små, og mente jeg svindlet han i mange år og brukte pengene på meg selv. Han har fortalt, samt skrevet brev til min nåværende samboer at han aldri må stole på meg, fordi jeg var utro da vi var sammen og at jeg er en dårlig person.  Stadig vekk får jeg høre av felles kjente at han snakker nedlatende og svært grove uttalelser om meg som menneske. Han kommer aldri i selskap der jeg er hvis det er noe felles med barna og han gir ultimatum til barna om hvis jeg kommer, kommer ikke han. Han ber dem ta hensyn til seg. Han har også sagt til dem at han kan ikke være i samme rom som meg, fordi han ikke kan være med folk som vil han ondt. Ett av våre barn er død. I fjor til jul da jeg var på kirkegården, kom plutselig min tidligere samboer. Jeg ble så engstelig for hva han skulle gjøre. Jeg spurte om vi skulle måke vekk snøen i lag siden han hadde med spade. Han sa stygge ting til meg på graven til vårt barn, og snudde å gikk, sa at det ikke kunne falle han inn å gjøre det med meg. Følte meg så utrolig krenket, satt tilbake å bare hulket og gråt og tenkte nå har han nådd over min grenser. Han gir uttrykk for ett voldsomt hat og bitterhet, som nesten virker sykelig. Han er selv i dag gift og har nye barn og nå skal vi bli besteforeldre. Jeg synes dette er så krenkende og inngripende i livet at jeg begynner å bli redd for hva denne mannen er i stand til å gjøre. Det er gått 20 år og får følelsen av at dette aldri tar slutt, men heller eskalerer i styrke.   Er han syk? det minner om en vrangforestilling om meg som person. Hvordan i all verden skal jeg forholde meg til dette? Har han lov til dette til å krenke meg på dette viset? I mitt hode handler det om ett vanlig brudd i ett samboerforhold med barn i for 20 år siden. Ingenting spesielt i fra andre forhold der man tenker det er en prosess som varer en stund, men ikke så lenge som 20 år da.

Anonymous poster hash: 162ac...948