Bekymringer

[stjernestøv]

Jeg blander film og virkelighet, men noen av filmene er jo fra virkeligheten. Det jeg kan gjøre er å slutte å se film, men hva med de filmene som allerede er i hodet? 

 

Er jo redd det verste skal skje mine barn, tror jeg glemmer at de ikke er små barn lenger. 

 

Hvordan kan jeg lære meg å slappe mer av? Eller er det sånn å være foreldre selv når barna er såkalt voksen?

[AnonymBruker]

Det som hjelper meg er å akseptere at vi ikke kan ha kontroll på alt til enhver tid og at vi heller må ta det som det kommer _hvis_ noe skulle skje. Vi får uansett ikke gjort nøe som helst med det før det evt skjer.

Hvorfor skal vi plage oss selv med å være urolig og bekymre oss for ting som sannsynligvis ikke kommer til å skje - og særlig når vi faktisk kan velge å la de dumme bekymringene få seile sin egen sjø.

Sånn er det med andre bekymringer også, feks; "hvorfor sa jeg det og det? Hvorfor valgte jeg det ig det? Hvorfor gjorde jeg ikke det i stedet?".

Det hjelper oss ingenting å plage oss selv med slike dumme bekymringstanker. Tenk heller på "ok, jeg skulle ikke gjort eller sagt det der. Men jeg får ikke gjort noe med det uansett. Ikke gjenta feilen neste gang, og gå heller videre nå".

Livet er så kort at det er dumt å kaste det bort på å plage seg selv med ting man uansett ikke har noe kontroll over. Man får ikke kontroll over alt uansett hvor hardt man prøver, sånn er det bare med den saken.

Anbefaler deg å lese om og sette deg inn i bekymringsbussen som nhd la ut for en tid siden.

Anonymous poster hash: 78940...a23

[stjernestøv]

Det som hjelper meg er å akseptere at vi ikke kan ha kontroll på alt til enhver tid og at vi heller må ta det som det kommer _hvis_ noe skulle skje. Vi får uansett ikke gjort nøe som helst med det før det evt skjer.

Hvorfor skal vi plage oss selv med å være urolig og bekymre oss for ting som sannsynligvis ikke kommer til å skje - og særlig når vi faktisk kan velge å la de dumme bekymringene få seile sin egen sjø.

Sånn er det med andre bekymringer også, feks; "hvorfor sa jeg det og det? Hvorfor valgte jeg det ig det? Hvorfor gjorde jeg ikke det i stedet?".

Det hjelper oss ingenting å plage oss selv med slike dumme bekymringstanker. Tenk heller på "ok, jeg skulle ikke gjort eller sagt det der. Men jeg får ikke gjort noe med det uansett. Ikke gjenta feilen neste gang, og gå heller videre nå".

Livet er så kort at det er dumt å kaste det bort på å plage seg selv med ting man uansett ikke har noe kontroll over. Man får ikke kontroll over alt uansett hvor hardt man prøver, sånn er det bare med den saken.

Anbefaler deg å lese om og sette deg inn i bekymringsbussen som nhd la ut for en tid siden.

Anonymous poster hash: 78940...a23

Takk for kloke ord, du har selvfølgelig rett i alt. Må prøve å la det fare, det som skjer skjer vel uansett. Det er ikke noe jeg har kontroll over, og dessuten er det ikke sikkert det skjer noe heller. Da er det bare tull å bekymre seg. 

[AnonymBruker]

Helt enig. Dessuten er det bedre å kunne være mer "tilstede" enn å være fjern, glemsk og ukonsentrert fordi man tenker så mye - og så har man det så mye bedre selv også.

Anonymous poster hash: 78940...a23

[stjernestøv]

Helt enig. Dessuten er det bedre å kunne være mer "tilstede" enn å være fjern, glemsk og ukonsentrert fordi man tenker så mye - og så har man det så mye bedre selv også.

Anonymous poster hash: 78940...a23

Jeg har nok for mye tid til å bekymre meg og, i dag har jeg tenkt for mye.