Må noen bare akseptere at de ikke klarer så mye?

[slabbedask]

Hvordan tilpasser du deg det?

 

Prøver å unngå "information overload". Jo mindre som "skjer", jo bedre er det.

[Trine]

Prøver å unngå "information overload". Jo mindre som "skjer", jo bedre er det.

 

Ohh...jeg leste litt feil. Jeg prøver også å tilpasse så det blir minst mulig inntrykk, men det er begrenset hvor lenge det fungerer for NAV vil ha meg i tiltak asap. Mener jeg bare blir værre av å gå hjemme. Jeg blir ikke værre av det. Jeg har akkurat like lite lyst på masse inntrykk nå som jeg hadde for 10 år siden.

[slabbedask]

Ohh...jeg leste litt feil. Jeg prøver også å tilpasse så det blir minst mulig inntrykk, men det er begrenset hvor lenge det fungerer for NAV vil ha meg i tiltak asap. Mener jeg bare blir værre av å gå hjemme. Jeg blir ikke værre av det. Jeg har akkurat like lite lyst på masse inntrykk nå som jeg hadde for 10 år siden.

 

Ser at jeg skrev det litt klønete. Uansett, lykke til med Kafka-institusjonen NAV.

[Trine]

Ser at jeg skrev det litt klønete. Uansett, lykke til med Kafka-institusjonen NAV.

 

Jo takk, det trenger jeg nok.

[Madelenemie]

Jeg merker jeg blir helt utslitt av for mye inntrykk, for mye som skjer. Jeg opplever selv at jeg trenger tid til å hente meg inn igjen for å fungere noenlunde ok i hverdagen. Er dette en type utholdenhet som kan trenes opp, eller er det bedre å legge opp hverdagen slik at man ikke har så mye - at man har en del pustepauser. Hvordan kan man eventuelt trene denne formen for utholdenhet og evnen til å tåle mye inntrykk over lengre tid, uten at alt blir kaotisk?

Hei!

Jeg blir også sliten av mange inntrykk, men det som har gjort forskjell er flere ting:

1) min psykiater prøvde lære meg energiøkonomisering. ( jeg er blitt flinkere)

2) jeg er åpen om mine vansker. ( passer det inn, feks hvis jeg må sitte på et eget rom for å se en forelesning istedet for å være på den, så kan jeg forklare at dette skyldes autisme, jeg får ingen negative kommentarer)( oftere får jeg hyggelige og imøtekommende og forståelsesfulle kommentarer. Faktisk er det en god del introverte som har mye til felles med meg)

Idag skulle jeg jobbe med noen, jeg var sliten, og gikk rett til mitt hjørne, jeg gikk forbi personen jeg skulle samarbeide med, rett og slett fordi jeg trengte sitte et sted med mer ro.

Etter en stund kom jeg til å tenke på at personen burde få vite hvor jeg var, så jeg gikk til personen, sa hvor jeg satt og at jeg trengte bare litt mer ro. Faktisk endte det med at personen ville bli med meg dit jeg satt, og fordi kjente selv større ro, skal vi heller samarbeide her.

Jeg er ikke såå god på samarbeide, men så lenge jeg ikke må holde min autisme skjult, om jeg feks blir overbelastet, så er det en stor fordel at jeg kan slappe mer av, med den jeg er, min psykiater skrev nettopp og hun var så glad jeg ikke pretenderer, det er mye bedre sa hun å bare være den man er. Jeg vet jo det, men det blir vel med autisme som andre handikap, man vil ikke bli behandlet som " handikapped". Men erfaringen min er at det blir man ikke, man møter bare forståelse på noen områder som er vanskelige.

På de fleste områder er man jo uansett som folk flest, men det kjedelige med autisme, er at man misforstår så mye og oppfatter så bokstavelig og faller ut, m.m.

Jeg tror du kan få mer overskudd og oppleve mindre belastning hvis du aksepterer deg selv mer,

Det er ikke lett, men litt og litt, om man har fokus på det, så går det riktig vei:-)

[umakenverdt]

Hei!

Jeg blir også sliten av mange inntrykk, men det som har gjort forskjell er flere ting:

1) min psykiater prøvde lære meg energiøkonomisering. ( jeg er blitt flinkere)

2) jeg er åpen om mine vansker. ( passer det inn, feks hvis jeg må sitte på et eget rom for å se en forelesning istedet for å være på den, så kan jeg forklare at dette skyldes autisme, jeg får ingen negative kommentarer)( oftere får jeg hyggelige og imøtekommende og forståelsesfulle kommentarer. Faktisk er det en god del introverte som har mye til felles med meg)

Idag skulle jeg jobbe med noen, jeg var sliten, og gikk rett til mitt hjørne, jeg gikk forbi personen jeg skulle samarbeide med, rett og slett fordi jeg trengte sitte et sted med mer ro.

Etter en stund kom jeg til å tenke på at personen burde få vite hvor jeg var, så jeg gikk til personen, sa hvor jeg satt og at jeg trengte bare litt mer ro. Faktisk endte det med at personen ville bli med meg dit jeg satt, og fordi kjente selv større ro, skal vi heller samarbeide her.

Jeg er ikke såå god på samarbeide, men så lenge jeg ikke må holde min autisme skjult, om jeg feks blir overbelastet, så er det en stor fordel at jeg kan slappe mer av, med den jeg er, min psykiater skrev nettopp og hun var så glad jeg ikke pretenderer, det er mye bedre sa hun å bare være den man er. Jeg vet jo det, men det blir vel med autisme som andre handikap, man vil ikke bli behandlet som " handikapped". Men erfaringen min er at det blir man ikke, man møter bare forståelse på noen områder som er vanskelige.

På de fleste områder er man jo uansett som folk flest, men det kjedelige med autisme, er at man misforstår så mye og oppfatter så bokstavelig og faller ut, m.m.

Jeg tror du kan få mer overskudd og oppleve mindre belastning hvis du aksepterer deg selv mer,

Det er ikke lett, men litt og litt, om man har fokus på det, så går det riktig vei:-)

 

Jeg synes det er fint at ulike ting har hjulpet deg. Jeg synes det er vanskelig å være åpen og jeg synes det er spesielt vanskelig når jeg ikke helt vet hva som er galt. Men jeg er litt bedre nå enn jeg var, jeg lukker døren på jobb når jeg ikke klarer mer inntrykk og sosialt..

 

Så bra at du sa fra til henne, jeg synes det til tider er veldig vanskelig å samarbeide selv..

[Madelenemie]

Jeg synes det er fint at ulike ting har hjulpet deg. Jeg synes det er vanskelig å være åpen og jeg synes det er spesielt vanskelig når jeg ikke helt vet hva som er galt. Men jeg er litt bedre nå enn jeg var, jeg lukker døren på jobb når jeg ikke klarer mer inntrykk og sosialt..

 

Så bra at du sa fra til henne, jeg synes det til tider er veldig vanskelig å samarbeide selv..

Hei!

 

Jeg skjønner at det på mange måter er letter å si i fra når man feks har autisme,

 

men mange mennesker er jo faktisk introverte, og blir selv overbelastet fortere enn de ønsker og vil, så kanskje burde man øve seg på å si litt mer i fra,  feks at "Jeg må lukke døren jeg for jeg må ha arbeidsro", det er som regel noe sånt jeg sier, om ikke mennesker kjenner meg over noe tid. Ofte får jeg høre at andre har det akkurat sånn de også, det er gjerne de introverte, som det ikke er få av:-) som svarer bekreftende.

 

En foreleser sa her om dagen at hun strever til og med, med å holde forelesninger, det liksom suger så mye krefter ut av henne, at hun må ha fullstendig stillhet og skjerming etterpå:-) Hun har kommet dit at hun får godt til, også kan like å forelese, men hun blir sliten, veldig.

 

Du bør i vertfall ikke være redd for å sette grenser, si i fra, alt det kan man gjøre på en ok og vennlig måte.

[umakenverdt]

Hei!

 

Jeg skjønner at det på mange måter er letter å si i fra når man feks har autisme,

 

men mange mennesker er jo faktisk introverte, og blir selv overbelastet fortere enn de ønsker og vil, så kanskje burde man øve seg på å si litt mer i fra,  feks at "Jeg må lukke døren jeg for jeg må ha arbeidsro", det er som regel noe sånt jeg sier, om ikke mennesker kjenner meg over noe tid. Ofte får jeg høre at andre har det akkurat sånn de også, det er gjerne de introverte, som det ikke er få av:-) som svarer bekreftende.

 

En foreleser sa her om dagen at hun strever til og med, med å holde forelesninger, det liksom suger så mye krefter ut av henne, at hun må ha fullstendig stillhet og skjerming etterpå:-) Hun har kommet dit at hun får godt til, også kan like å forelese, men hun blir sliten, veldig.

 

Du bør i vertfall ikke være redd for å sette grenser, si i fra, alt det kan man gjøre på en ok og vennlig måte.

 

Det er ikke nødvendigvis lettere å si fra når man f.eks har autisme, siden mange slik jeg forstår ikke vet helt hva det innebærer. Likevel har man da som du skriver noe konkret å si.

 

Ja, jeg burde vel bli flinkere på å si at jeg må lukke døren for å få arbeidsro, men jeg er så redd for at det oppleves avvisende av andre. Jeg synes de er flotte mennesker, og det er kun min feil at jeg er slik og dermed trenger litt ro inne i mellom. 

[frosken]

Det er ikke nødvendigvis lettere å si fra når man f.eks har autisme, siden mange slik jeg forstår ikke vet helt hva det innebærer. Likevel har man da som du skriver noe konkret å si.

 

Ja, jeg burde vel bli flinkere på å si at jeg må lukke døren for å få arbeidsro, men jeg er så redd for at det oppleves avvisende av andre. Jeg synes de er flotte mennesker, og det er kun min feil at jeg er slik og dermed trenger litt ro inne i mellom. 

 

Det er jo ikke akkurat din "feil"  heller, det er ingens feil eller skyld - tenker jeg. Hvis du får det bedre med å ha lukket kontordør i større grad, så synes jeg du skal lukke døren og heller nevne det for de du jobber med at du innimellom synes det er vanskelig å konsentrere deg og at det da hjelper med lukket dør. Hvis folk vet årsaken, så vil de neppe tolke det som avvisning.

 

Der jeg jobber, er det mange som holder døren sin helt lukket, mens andre trives bedre med åpen dør og litt avbrytelser innimellom. Begge deler er fullt ut akseptert av andre.

[umakenverdt]

Det er jo ikke akkurat din "feil"  heller, det er ingens feil eller skyld - tenker jeg. Hvis du får det bedre med å ha lukket kontordør i større grad, så synes jeg du skal lukke døren og heller nevne det for de du jobber med at du innimellom synes det er vanskelig å konsentrere deg og at det da hjelper med lukket dør. Hvis folk vet årsaken, så vil de neppe tolke det som avvisning.

 

Der jeg jobber, er det mange som holder døren sin helt lukket, mens andre trives bedre med åpen dør og litt avbrytelser innimellom. Begge deler er fullt ut akseptert av andre.

 

Nei, kanskje de ikke vil det, selv om jeg er redd for det.. Jeg har gjort så mye dumt at jeg ikke vil gjøre mer feil eller dårlige valg nå...

[frosken]

Nei, kanskje de ikke vil det, selv om jeg er redd for det.. Jeg har gjort så mye dumt at jeg ikke vil gjøre mer feil eller dårlige valg nå...

 

Du har tatt mange gode valg også, blant annet ved å være åpen om dine vansker i forhold til din leder etc. Det er  bedre om du sørger for å gjøre din hverdag på jobb overkommelig, enn at du får det så vanskelig at det oppstår mer kriselignende situasjoner. Du har rett til å ta tilstrekkelig hensyn til deg selv også:-)

[umakenverdt]

Du har tatt mange gode valg også, blant annet ved å være åpen om dine vansker i forhold til din leder etc. Det er  bedre om du sørger for å gjøre din hverdag på jobb overkommelig, enn at du får det så vanskelig at det oppstår mer kriselignende situasjoner. Du har rett til å ta tilstrekkelig hensyn til deg selv også:-)

 

Ja, det vil jeg virkelig ikke at skal skje! Da er det bedre å lukke døren innimellom..

[Madelenemie]

Det er ikke nødvendigvis lettere å si fra når man f.eks har autisme, siden mange slik jeg forstår ikke vet helt hva det innebærer. Likevel har man da som du skriver noe konkret å si.

 

Ja, jeg burde vel bli flinkere på å si at jeg må lukke døren for å få arbeidsro, men jeg er så redd for at det oppleves avvisende av andre. Jeg synes de er flotte mennesker, og det er kun min feil at jeg er slik og dermed trenger litt ro inne i mellom. 

Ok.

 

Jeg tenker selv sjelden på hva andre tenker, dette fordi det er noe jeg ikke kan vite ( og derfor tenker jeg ikke på det)

 

Derfor er det nok "lett" for meg å skrive, det jeg skrev jeg har jo måttet "lære" meg litt det motsatte, dvs tenke på hva andre sier,

det er likevel langt fra å tenke på hva andre tenker, det er umulig mener jeg!

 

Og akkurat det bør du lære av meg. (om det er mulig vet jeg ikke..., men selv lærte jeg å forstå NT menneskers tankesett bedre gjennom gode forklaringer fra min pensjonerte psykiater. Jeg husker forklaringene godt og har systematisert dem, sånn at jeg fortere henter opp "programvare/info" når jeg møter mennesker og deres ord, sånn til daglig.

 

Jeg blir derfor ikke så sliten lenger, rett og slett fordi jeg har programvare til å møte det mer vanlige systemet med.

Det er hensiktsmessig, greit og fornuftig, og slett ikke så vanskelige som jeg en gang trodde. (den gang jeg manglet oversikt)

 

Jeg syns de fleste mennesker er utrolig hyggelige, forståelsesfulle, rause, tålmodige m.m.

De lyver mer enn meg, men i sitt eget hode er det ikke løgn, men sosialt språk, det har også vært et viktig program/info i mitt eget system.

 

Det er som jeg har skrevet før, kun en fiende av min autisme, meg selv! alle andre er forståelsesfulle.

 

Øv deg på å si i fra, det tjener både du selv på og de andre i lengden. Når jeg kommer på noe lurt skal jeg skrive det, jeg syns du virkelig står på, for å få det bedre, og akkurat det er viktig, at man vil selv,

[umakenverdt]

Ok.

 

Jeg tenker selv sjelden på hva andre tenker, dette fordi det er noe jeg ikke kan vite ( og derfor tenker jeg ikke på det)

 

Derfor er det nok "lett" for meg å skrive, det jeg skrev jeg har jo måttet "lære" meg litt det motsatte, dvs tenke på hva andre sier,

det er likevel langt fra å tenke på hva andre tenker, det er umulig mener jeg!

 

Og akkurat det bør du lære av meg. (om det er mulig vet jeg ikke..., men selv lærte jeg å forstå NT menneskers tankesett bedre gjennom gode forklaringer fra min pensjonerte psykiater. Jeg husker forklaringene godt og har systematisert dem, sånn at jeg fortere henter opp "programvare/info" når jeg møter mennesker og deres ord, sånn til daglig.

 

Jeg blir derfor ikke så sliten lenger, rett og slett fordi jeg har programvare til å møte det mer vanlige systemet med.

Det er hensiktsmessig, greit og fornuftig, og slett ikke så vanskelige som jeg en gang trodde. (den gang jeg manglet oversikt)

 

Jeg syns de fleste mennesker er utrolig hyggelige, forståelsesfulle, rause, tålmodige m.m.

De lyver mer enn meg, men i sitt eget hode er det ikke løgn, men sosialt språk, det har også vært et viktig program/info i mitt eget system.

 

Det er som jeg har skrevet før, kun en fiende av min autisme, meg selv! alle andre er forståelsesfulle.

 

Øv deg på å si i fra, det tjener både du selv på og de andre i lengden. Når jeg kommer på noe lurt skal jeg skrive det, jeg syns du virkelig står på, for å få det bedre, og akkurat det er viktig, at man vil selv,

 

Jeg vet at jeg ikke kan vite det, derfor forbereder jeg meg på mange ulike alternativer, men det er vel ikke helt bra det heller... Tar opp mye tankevirksomhet det

 

Jeg synes også folk generelt er veldig hyggelige, forståelsesfulle og tålmodige. Jeg møter stort sett bare vennlighet, men likevel klarer jeg ikke helt å forstå at alle kan være så fine mot meg. Du har vel rett i at også andre tjener på det i lengden om jeg "skjermer" meg når det blir litt mye..

[Madelenemie]

Jeg vet at jeg ikke kan vite det, derfor forbereder jeg meg på mange ulike alternativer, men det er vel ikke helt bra det heller... Tar opp mye tankevirksomhet det

 

Jeg synes også folk generelt er veldig hyggelige, forståelsesfulle og tålmodige. Jeg møter stort sett bare vennlighet, men likevel klarer jeg ikke helt å forstå at alle kan være så fine mot meg. Du har vel rett i at også andre tjener på det i lengden om jeg "skjermer" meg når det blir litt mye..

:-)

 

Ja det tar opp tankevirksomhet det du driver med.

 

Men på den annen side, hvem kaster ikke bort tankevirksomhet?

 

Selv kastet jeg bort år, bare på å gruble på hvorfor de mente alle at jeg har autisme.

 

Kjipt å tenke på i ettertid, så jo mindre tid man kaster bort på "tull" jo bedre.

 

Jeg tror sånn "kaste-bort-tid" ved gode og konkrete råd, samt eget ønske om endring kan forkortes.

[umakenverdt]

:-)

 

Ja det tar opp tankevirksomhet det du driver med.

 

Men på den annen side, hvem kaster ikke bort tankevirksomhet?

 

Selv kastet jeg bort år, bare på å gruble på hvorfor de mente alle at jeg har autisme.

 

Kjipt å tenke på i ettertid, så jo mindre tid man kaster bort på "tull" jo bedre.

 

Jeg tror sånn "kaste-bort-tid" ved gode og konkrete råd, samt eget ønske om endring kan forkortes.

 

Det er sant, vi kaster vel alle bort en del tid på unødvendige tanker, målet må imidlertid være at ikke slik tankevirksomhet forstyrrer resten av livet slik at man ikke klarer det andre man skal og vil gjøre.

 

Jeg likte begrepet "kaste-bort-tid" Jeg håper jeg kan forkorte dette jeg også etter hvert. 

[Aspergers Inc.]

:-)

 

Ja det tar opp tankevirksomhet det du driver med.

 

Men på den annen side, hvem kaster ikke bort tankevirksomhet?

 

Selv kastet jeg bort år, bare på å gruble på hvorfor de mente alle at jeg har autisme.

 

Mente du at du var helt frisk og normal?

[Madelenemie]

Mente du at du var helt frisk og normal?

Hei!

 

Nei, jeg har jo aldri vært med i lek på vanlig måte som andre barn, eller vært i noen gjeng som tenåring, eller festet, gått på diskotek etc , eller mestret det sosiale som voksen osv...

Så jeg visste jo at noe var annerledes. Det var bare vrient med en diagnose uten konkrete/målbare og sikre funn, tenker da på blodprøver, MR m.m.

 

Og i tillegg ville jeg ikke ha autisme, sånn etter at det gikk opp for meg hva diagnosen medførte. Først ble jeg lettet og glad, fikk svar på at min annerledeshet hadde et navn, men så litt og litt snek tvilen seg innpå, og ikke minst dette jeg har strevd med, at jeg skulle bli kvitt autismen.

 

Det er flere innen helsevesenet som anbefaler spesielle dietter som de lover gjør at autisme blir borte.

Jeg har prøvd disse uten annen virkning enn mindre magesmerter, altså på selve autismen hjalp det ikke.

 

I tillegg forstod jeg ikke, hva andre så som så opplagt, etter at jeg justerte og fulgte feks reglene i ulike situasjoner, men det at jeg tenker og handler, mer enn handler uten å tenke, er en faktor som er nok for andre, til å oppfatte at jeg er annerledes.

Når jeg skal klemme noen, tenker jeg først, når noen gråter, tenker jeg først, jeg må altså stadig ressonnere meg frem hva si, gjøre i situasjoner. I tillegg har jeg dårlig øyekontakt, det er bare få uker siden noen turte si at den er elendig, det hjalp meg også.

(da man ofte har avvik i kommunikasjon ved autisme, og øyekontakt er en form for kommunikasjon)

 

Når jeg kanskje fikk en større egen indre trygghet, ble gradvis tvilen, byttet ut med ro og forståelse, og ikke minst andre menneskers stort sett forståelse og respekt har også hatt betydning. Det er altså ikke så "farlig" å ha autisme, det er bare slitsomt å orke mindre enn man vil, måtte tilpasse en del ting sånn fordi man ser og oppfatter lyder og det man ser annerledes osv.. (for min del, er det sånn, sikkert ikke for alle med asperger:-) I tillegg er jeg direkte, og selv om jeg ikke tar alt bokstavelig, så skinner det likevel igjennom at jeg har oppfattet veldig bokstavelig.