ADHD - sosiale problemer

[Trine]

Nå har jeg for mye tid igjen, og begynner å tenke. Eller, jeg har vondt i bena og er litt slått ut av allergi så jeg orker ikke gjøre så mye. Men hjernen, den tar aldri fri.

 

Var hos NAV i går, dama sa at psykiatere gjerne ville ha folk i tiltak mens de testet ut ADHD-medisiner. Jeg sa at legen min hadde sagt at det ikke var noe poeng med arbeidsutprøving før jeg var godt igang med behandling. Så vi ble enige om å vente til jeg hadde vært på dps og hørt hva de mente. Hun snakket også om at det bare ble værre å komme ut etterhvert som tiden gikk. Hun har vel rett i det, normalt, men for meg er det ingen forskjell. Jeg har så store sosiale problemer at det å være blandt folk alltid har vært utmattende og gjort meg deprimert.

 

Legen min sier at medisiner kan hjelpe på konsentrasjonen, men ikke på det sosiale. Hva er da vitsen med medisinene? Kan det være slik at om konsentrasjonen blir bedre så kan man lære seg å omgås andre? Eller må jeg bare leve med depresjon og stress? Jeg syns dette er litt slitsomt, ikke minst at det er så forbanna lang ventetid. Jeg føler at all tiden man går på aap går med til å vente, istedefor behandling, som tiden burde gå med til.

[slabbedask]

Tviler på at man kan "lære" å omgås andre hvis dette strider mot ens personlighet og man egentlig ikke ønsker det. Om du bare må leve med det kommer vel an på hvor syk og deprimert du blir av det. Kanskje intensiv gruppeterapi hjelper? Hvem vet.

 

Ja, det er merkelig at alt skal gå så sakte og at det skal være så utrolig lang ventetid/dødtid. Man skulle tro at folk bare blir dårligere av å gå og vente på behandling i årevis... Hele systemet er pill råttent. 

[Trine]

Tviler på at man kan "lære" å omgås andre hvis dette strider mot ens personlighet og man egentlig ikke ønsker det. Om du bare må leve med det kommer vel an på hvor syk og deprimert du blir av det. Kanskje intensiv gruppeterapi hjelper? Hvem vet.

 

Ja, det er merkelig at alt skal gå så sakte og at det skal være så utrolig lang ventetid/dødtid. Man skulle tro at folk bare blir dårligere av å gå og vente på behandling i årevis... Hele systemet er pill råttent. 

 

Jeg tror heller ikke man kan lære seg det. Men hvem avgjør hvor syk og deprimert man blir da? Syns det er vanskelig, føler at livet mitt hviler i hendene på nav.

Jeg prøver å "trøste" meg med at du måtte vente enda lenger enn meg. Er ikke mye trøst i det men... Ja, klart folk blir dårligere av det. Og når problemene har vært der fra man var barn så tror jeg det er vanskeligere å "behandle" dem.

[frosken]

Nå har jeg for mye tid igjen, og begynner å tenke. Eller, jeg har vondt i bena og er litt slått ut av allergi så jeg orker ikke gjøre så mye. Men hjernen, den tar aldri fri.

 

Var hos NAV i går, dama sa at psykiatere gjerne ville ha folk i tiltak mens de testet ut ADHD-medisiner. Jeg sa at legen min hadde sagt at det ikke var noe poeng med arbeidsutprøving før jeg var godt igang med behandling. Så vi ble enige om å vente til jeg hadde vært på dps og hørt hva de mente. Hun snakket også om at det bare ble værre å komme ut etterhvert som tiden gikk. Hun har vel rett i det, normalt, men for meg er det ingen forskjell. Jeg har så store sosiale problemer at det å være blandt folk alltid har vært utmattende og gjort meg deprimert.

 

Legen min sier at medisiner kan hjelpe på konsentrasjonen, men ikke på det sosiale. Hva er da vitsen med medisinene? Kan det være slik at om konsentrasjonen blir bedre så kan man lære seg å omgås andre? Eller må jeg bare leve med depresjon og stress? Jeg syns dette er litt slitsomt, ikke minst at det er så forbanna lang ventetid. Jeg føler at all tiden man går på aap går med til å vente, istedefor behandling, som tiden burde gå med til.

 

Du har tidligere sagt at grunnen til at du ikke kan ha noen form for kontorjobb er manglende konsentrasjonsevne. Dersom denne bedres, så kan det vel hende at du kan få opplæring i en type jobb som du kan fikse 50 %.

[Trine]

Du har tidligere sagt at grunnen til at du ikke kan ha noen form for kontorjobb er manglende konsentrasjonsevne. Dersom denne bedres, så kan det vel hende at du kan få opplæring i en type jobb som du kan fikse 50 %.

 

Ja, det kan hende. Men så blir jeg litt usikker for jeg hører om andre som blir helt utslitt pga det sosiale på et kontor. Jeg vil jo helst slippe å måtte forholde meg til andre. Men men... vi får se. Mennesker gjør meg sliten og deprimert, men det må jeg da tydeligvis bare leve med.

[frosken]

Ja, det kan hende. Men så blir jeg litt usikker for jeg hører om andre som blir helt utslitt pga det sosiale på et kontor. Jeg vil jo helst slippe å måtte forholde meg til andre. Men men... vi får se. Mennesker gjør meg sliten og deprimert, men det må jeg da tydeligvis bare leve med.

 

Det er ikke alle kontorjobber som er sosialt krevende. Siden du tidligere har klart å jobbe som elektriker i full stilling, så er det vel grunn til å tro at det er håp om at du kan klare 50 % i en passende jobb.

[Trine]

Det er ikke alle kontorjobber som er sosialt krevende. Siden du tidligere har klart å jobbe som elektriker i full stilling, så er det vel grunn til å tro at det er håp om at du kan klare 50 % i en passende jobb.

 

Klarte og klarte, jeg hadde ikke noe valg.Men jeg ble bare værre og værre. Har ikke lyst til å havne der igjen. Men jeg overlevde pga to kollegaer som forsto meg. Jeg har byttet jobb ofte fordi jeg ikke fikser det. Det kommer til et punkt hvor folk ikke lenger gidder ansette en fordi man aldri blir værende ett sted. Selvfølgelig kan jeg klare 50% i en passende jobb, det er bare lite sansynlig at den passende jobben faktisk finnes.

[frosken]

Klarte og klarte, jeg hadde ikke noe valg.Men jeg ble bare værre og værre. Har ikke lyst til å havne der igjen. Men jeg overlevde pga to kollegaer som forsto meg. Jeg har byttet jobb ofte fordi jeg ikke fikser det. Det kommer til et punkt hvor folk ikke lenger gidder ansette en fordi man aldri blir værende ett sted. Selvfølgelig kan jeg klare 50% i en passende jobb, det er bare lite sansynlig at den passende jobben faktisk finnes.

 

Du trenger kanskje å prøve å innstille deg på å ha et visst håp om at det skal være mulig å finne en passende stilling for deg etter hvert.

[Trine]

Du trenger kanskje å prøve å innstille deg på å ha et visst håp om at det skal være mulig å finne en passende stilling for deg etter hvert.

 

Joda, men så titter jeg på stillingsannonsene også kommer jeg meg tibake på jorda. Det vil bare være å lure meg selv å tro at jeg skal få en jobb som jeg kan klare uten at det går for mye på bekostning av egen helse. Så sånn sett er det vel bedre å innstille seg på at man vil måtte være deprimert store deler av livet. Det er jo det som er virkeligheten. Men kanskje jeg kan få noen heftige AD som gjør at jeg ikke føler noe som helst om noen ting. Da kan det jo kanskje fungere. Men jeg er ikke serviceinnstilt, positiv, fleksibel, utadvendt o.s.v. som er et krav i de fleste stillinger

[AnonymBruker]

Joda, men så titter jeg på stillingsannonsene også kommer jeg meg tibake på jorda. Det vil bare være å lure meg selv å tro at jeg skal få en jobb som jeg kan klare uten at det går for mye på bekostning av egen helse. Så sånn sett er det vel bedre å innstille seg på at man vil måtte være deprimert store deler av livet. Det er jo det som er virkeligheten. Men kanskje jeg kan få noen heftige AD som gjør at jeg ikke føler noe som helst om noen ting. Da kan det jo kanskje fungere. Men jeg er ikke serviceinnstilt, positiv, fleksibel, utadvendt o.s.v. som er et krav i de fleste stillinger

Det er forunderlig at du klarer å være så sosial på DOL som du er, du er vel blandt de mest aktive her har jeg sett. Når du klarer det, så burde du vel klare 4 timer på jobb med andre mennesker også mener jeg

Anonymous poster hash: 5a3fa...e57

[Trine]

Det er forunderlig at du klarer å være så sosial på DOL som du er, du er vel blandt de mest aktive her har jeg sett. Når du klarer det, så burde du vel klare 4 timer på jobb med andre mennesker også mener jeg

Anonymous poster hash: 5a3fa...e57

 

Ja, det må du jo gjerne mene. Men da kan jeg jo opplyse om at det er et hav av forskjell på å skrive og å prate, på å sitte alene og å sitte sammen med andre, på å kunne gå når man vil/trenger det og å måtte være tilstede. Men det er jo fint da, at du kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv og vet hva jeg bør klare og ikke Neste gang kan du få lov til å tenke deg om to ganger før du svarer.

[AnonymBruker]

Ja, det må du jo gjerne mene. Men da kan jeg jo opplyse om at det er et hav av forskjell på å skrive og å prate, på å sitte alene og å sitte sammen med andre, på å kunne gå når man vil/trenger det og å måtte være tilstede. Men det er jo fint da, at du kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv og vet hva jeg bør klare og ikke Neste gang kan du få lov til å tenke deg om to ganger før du svarer.

Poenget var at om du klarer å være sosial i 8 timer på et sosialt media så burde det vel være mulig å klare å holde ut 4 timer i RL. Hva med renholdsjobb på kveldstid der du jobber alene når andre har gått hjem?

Anonymous poster hash: 5a3fa...e57

[Trine]

Poenget var at om du klarer å være sosial i 8 timer på et sosialt media så burde det vel være mulig å klare å holde ut 4 timer i RL. Hva med renholdsjobb på kveldstid der du jobber alene når andre har gått hjem?

Anonymous poster hash: 5a3fa...e57

 

Mulig det var poenget, men det var et veldig dårlig poeng som ikke holder mål, desverre. Nå er jeg ikke akkurat på nett i 8 timer heller da. Selv om jeg er pålogget så sitter jeg ikke her og glor hele dagen. Jeg er innom, så gjør jeg noe annet, så er jeg innom igjen også gjør jeg noe annet o.s.v. Men om du har en jobb jeg kan gjøre hjemmefra, uten tidsfrister så er det bare å komme med det. Nå, f.eks har jeg brukt 10 min på å skrive 3,5 linje. Vet ikke, men tror ikke det er akseptert i arbeidslivet. Og om noen andre i mellomtiden har svart så blir jeg stressa. Jeg klarer ikke svare folk spontant, og det er generelt for mange inntrykk ute blandt folk. Lyder, lukter, summing o.s.v. Jeg blir gal av det

 

Kunne hatt en renholdsjobb på kvelden om det ikke var for at jeg trolig hadde spydd av det og jeg i tillegg ikke kan gå på flate underlag. Spyinga var litt fleip, sånn om du ikke forsto det, men jeg hadde nok brekt meg endel ja. Og forutsatt at medisinene faktisk fungerer.

 

Men du, at jeg er en av de mest aktive her, du har ikke tenkt at det kanskje er fordi de aller fleste velger å være anonyme og man derfor ikke kan se deres aktivitet? Det tror jeg ihvertfall.

[slabbedask]

Jeg tror heller ikke man kan lære seg det. Men hvem avgjør hvor syk og deprimert man blir da? Syns det er vanskelig, føler at livet mitt hviler i hendene på nav.

 

Det gjør jeg også. Aner ikke hva som skjer, og går bare her og venter (3 år så langt). Og det er jo ikke akkurat helsefremmende. 

 

Men men.

[Trine]

Det gjør jeg også. Aner ikke hva som skjer, og går bare her og venter (3 år så langt). Og det er jo ikke akkurat helsefremmende. 

 

Men men.

 

Har du ikke vært i noe tiltak? Eller sånn arbeidsutprøving, eller hva det nå heter? Nei, det er virkelig ikke særlig helsebringende, men hva skal en gjøre.

[slabbedask]

Har du ikke vært i noe tiltak? Eller sånn arbeidsutprøving, eller hva det nå heter? 

 

Ja, i fjor.

[Trine]

Ja, i fjor.

 

Hva gjorde du da? Var du i forskjellige bedrifter? Fant du ikke noe du kunne drive med? Burde du ikke få uføretrygd da, dersom du ikke kan jobbe? Unnskyld at jeg spør så mye altså.

[AnonymBruker]

Mulig det var poenget, men det var et veldig dårlig poeng som ikke holder mål, desverre. Nå er jeg ikke akkurat på nett i 8 timer heller da. Selv om jeg er pålogget så sitter jeg ikke her og glor hele dagen. Jeg er innom, så gjør jeg noe annet, så er jeg innom igjen også gjør jeg noe annet o.s.v. Men om du har en jobb jeg kan gjøre hjemmefra, uten tidsfrister så er det bare å komme med det. Nå, f.eks har jeg brukt 10 min på å skrive 3,5 linje. Vet ikke, men tror ikke det er akseptert i arbeidslivet. Og om noen andre i mellomtiden har svart så blir jeg stressa. Jeg klarer ikke svare folk spontant, og det er generelt for mange inntrykk ute blandt folk. Lyder, lukter, summing o.s.v. Jeg blir gal av det

 

Kunne hatt en renholdsjobb på kvelden om det ikke var for at jeg trolig hadde spydd av det og jeg i tillegg ikke kan gå på flate underlag. Spyinga var litt fleip, sånn om du ikke forsto det, men jeg hadde nok brekt meg endel ja. Og forutsatt at medisinene faktisk fungerer.

 

Men du, at jeg er en av de mest aktive her, du har ikke tenkt at det kanskje er fordi de aller fleste velger å være anonyme og man derfor ikke kan se deres aktivitet? Det tror jeg ihvertfall.

Du er flink til å finne unnskyldninger for deg selv. Jeg har hatt kontorjobb hvor jeg stort sett har sittet alene og jobbet, jeg har også jobbet hjemmefra og kontakten med andre foregår på mail, brev osv.

Anonymous poster hash: 48f0f...a38

[Solemnity]

Trine, jeg er som deg i forhold til inntrykk og det sosiale. Jeg er diagnosert med autisme. For meg er det slitsomt å sosialisere selv på DOL, så jeg begrenser meg. Jeg synes det høres svært trist ut å konkludere med at man ikke klarer noen form for jobb i relativt ung alder.

[slabbedask]

Hva gjorde du da? Var du i forskjellige bedrifter? Fant du ikke noe du kunne drive med? Burde du ikke få uføretrygd da, dersom du ikke kan jobbe? Unnskyld at jeg spør så mye altså.

 

Var bare ett sted (og egentlig gjorde jeg ikke noe særlig da tiltaket ble avsluttet før tiden). Konklusjonen ble at videre tiltak ikke ble ansett som hensiksmessig pga helsemessige årsaker. Har vært i kontakt med NAV fire ganger i år for å høre hva som skjer, siste svaret for et par uker siden var at de ikke hadde hatt anledning til å se på saken (til tross for at de har anbefalt uføre tidligere).

 

Så jeg vet ikke. Stressende er det i hvertfall.

Endret 18. august 2015 av slabbedask