Spørre om å ta opp timer på diktafon?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er vanskelig å vurdere hva jeg har klart å formidle til min behandler, hva som har gått tapt i min dårlige muntlige fremstilling når det gjelder ting jeg synes er vanskelig. 

 

I den forbindelse lurte jeg på om det er helt idiotisk å spørre om behandleren godtar at jeg tar opp timene på diktafonen min. Hvis jeg i ettertid lurer på om det er mulig å forstå noe ut av det hakkete, og usammenhengende språket jeg har brukt, går det jo an at jeg sjekker. Jeg tenker kanskje også at det kunne vært nyttig for meg personlig av andre årsaker også...

 

Jeg skjønner selvsagt at enkelte behandlere ikke synes det er greit. Hvis det er et problem kan jeg signere en avtale om at jeg ikke skal bruke det til annet enn personlig bruk. Er dette fryktelig dumt å spørre om? En dårlig ide? Er det noen som har gjort dette, eventuelt opplevd at noen ber om dette?

Anonymous poster hash: 87c74...d10

[Maiaia]

Jeg har desverre ikke noe svar, men ville bare si at jeg kjenner meg SÅ igjen. Med en gang noe er vanskelig å snakke om så blir alt bare hakkete og rotete fremstilt. Sitter ofte igjen med følelsen av at jeg ikke helt vet hva jeg har sagt etter timen, og tanker som "hvordan i h*** kom jeg inn på DET da???". Psykiateren derimot, han filmer hver seanse, så han kan jo spole frem og tilbake og tolke... huff :/ (når alt kommer til alt tror jeg faktisk ikke jeg hadde orket å se/høre på opptak av mine egne timer, men det er jo meg da )

 

Jeg vet ikke om de vil godta opptak, generelt er det jo veldig strenge krav til hvordan slikt materiale behandles. Samtidig er det jo din behandling dette er snakk om, behandleren har taushetsplikt, ikke du! Derfor er det jo en sjanse for at du faktisk kan ha rett til å gjøre det Hvis du tror det kan hjelpe deg ville jeg ha spurt om jeg var deg, for det skader ikke å spørre. Selv er jeg i en jobb der personer med hørselshemming har spurt om å ta opp stemmen min på bånd. Jeg skal innrømme at jeg føler meg mer sårbar da, men jeg gir dem tillatelse til det Lykke til! (og håper en fagperson gir deg et skikkelig svar, for jeg har strengt tatt bare filosofert og relatert til meg selv her... sorry!)

[Maiaia]

...forresten; behandleren min er flink til å stille oppklarende spørsmål, gjenta kjernen i det jeg har sagt, slik at jeg får en mulighet til å rette opp uklarheter. Det kan jo være et alternativ hvis opptak ikke går...

 

(Men jeg er i etterkant av timene uansett av og til usikker på hva jeg faktisk sa, og hva jeg sensurerte :/)

[AnonymBruker]

Jeg har desverre ikke noe svar, men ville bare si at jeg kjenner meg SÅ igjen. Med en gang noe er vanskelig å snakke om så blir alt bare hakkete og rotete fremstilt. Sitter ofte igjen med følelsen av at jeg ikke helt vet hva jeg har sagt etter timen, og tanker som "hvordan i h*** kom jeg inn på DET da???". Psykiateren derimot, han filmer hver seanse, så han kan jo spole frem og tilbake og tolke... huff :/ (når alt kommer til alt tror jeg faktisk ikke jeg hadde orket å se/høre på opptak av mine egne timer, men det er jo meg da )

 

Jeg vet ikke om de vil godta opptak, generelt er det jo veldig strenge krav til hvordan slikt materiale behandles. Samtidig er det jo din behandling dette er snakk om, behandleren har taushetsplikt, ikke du! Derfor er det jo en sjanse for at du faktisk kan ha rett til å gjøre det Hvis du tror det kan hjelpe deg ville jeg ha spurt om jeg var deg, for det skader ikke å spørre. Selv er jeg i en jobb der personer med hørselshemming har spurt om å ta opp stemmen min på bånd. Jeg skal innrømme at jeg føler meg mer sårbar da, men jeg gir dem tillatelse til det Lykke til! (og håper en fagperson gir deg et skikkelig svar, for jeg har strengt tatt bare filosofert og relatert til meg selv her... sorry!)

 

Filmer psykiateren timene deres? Er ikke det skummelt? Jeg hadde syntes det var veldig vanskelig med film, litt lettere med opptak kun av lyd. Det er ikke slik at jeg ønsker å høre mye på det, men hvis jeg lurer på noe hadde de vært veldig fine å ha. Jeg er veldig usikker på hva jeg har klart å formidle.

 

Du synes ikke det er frekt å spørre om å ta de opp? Jeg har stor tiltro til behandleren, og er veldig fornøyd med hvor dyktig hun er, jeg vil ikke at hun skal tro noe annet. Jeg skjønner jo at ikke alle vil like det, og jeg har full forståelse for det dersom jeg får et nei. Likevel opplever jeg at det på enkelte områder kunne hjulpet meg. 

 

 

Anonymous poster hash: 87c74...d10

[AnonymBruker]

...forresten; behandleren min er flink til å stille oppklarende spørsmål, gjenta kjernen i det jeg har sagt, slik at jeg får en mulighet til å rette opp uklarheter. Det kan jo være et alternativ hvis opptak ikke går...

 

(Men jeg er i etterkant av timene uansett av og til usikker på hva jeg faktisk sa, og hva jeg sensurerte :/)

 

Takk Min behandler gjør også det til tider, men likevel er jeg til tider usikker på hvor godt jeg har klart å formidle det jeg prøvde si. Noen spørsmål kommer så bardust på i timene, og så er jeg i ettertid usikker på om jeg klarte å formidle det jeg ønsket. Til tider kommer jeg på svar i etterkant, og det hender jeg blir usikker på om jeg kom på det i timen eller etterpå...

Anonymous poster hash: 87c74...d10

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For meg hadde det vært helt ok.

 

Det er jo uproblematisk vedr reglene når det er pasienten selv som skal ha filmen.

[AnonymBruker]

For meg hadde det vært helt ok.

 

Det er jo uproblematisk vedr reglene når det er pasienten selv som skal ha filmen.

 

Tusen takk!

 

Og du synes ikke det er frekt å spørre om det? Hvis jeg forteller grunnen? Og legger til at jeg kan signere en avtale angående bruken av lydopptaket hvis det er ønskelig?

Anonymous poster hash: 87c74...d10

[XbellaX]

 

Jeg synes det er vanskelig å vurdere hva jeg har klart å formidle til min behandler, hva som har gått tapt i min dårlige muntlige fremstilling når det gjelder ting jeg synes er vanskelig. 

 

I den forbindelse lurte jeg på om det er helt idiotisk å spørre om behandleren godtar at jeg tar opp timene på diktafonen min. Hvis jeg i ettertid lurer på om det er mulig å forstå noe ut av det hakkete, og usammenhengende språket jeg har brukt, går det jo an at jeg sjekker. Jeg tenker kanskje også at det kunne vært nyttig for meg personlig av andre årsaker også...

 

Jeg skjønner selvsagt at enkelte behandlere ikke synes det er greit. Hvis det er et problem kan jeg signere en avtale om at jeg ikke skal bruke det til annet enn personlig bruk. Er dette fryktelig dumt å spørre om? En dårlig ide? Er det noen som har gjort dette, eventuelt opplevd at noen ber om dette?

Anonymous poster hash: 87c74...d10

 

 

Jeg tror at mange klienter ofte opplever seg selv som langt mer "klønete" muntlig enn de har grunn til å være, det er gjerne noe som blir bedre med tid ikke bare grunnet økende grad av trygghet til behandler, men fordi man (ofte) også både utvikler et nytt (for mange) språk og etterhvert også behersker språket i større grad enn da man var "nybegynner".

 

Jeg synes uansett forslaget ditt er helt ok. Dersom behandler er ok med det så test det ut noen ganger. Jeg fikk ikke med meg om du sa noe om hvor lenge du har gått i terapi (eller om du generelt sett ordlegger deg "krøkkete" i hverdagen). Jeg kan godt se for meg at du vil få et nei fra en behandler dersom vedkommende kanskje synes du  klarer deg helt ok, og ikke ønsker å rette fokuset den veien osv osv. Det skader uansett ikke å forsøke, dette er jo kun for din egen del. 

[AnonymBruker]

Jeg tror at mange klienter ofte opplever seg selv som langt mer "klønete" muntlig enn de har grunn til å være, det er gjerne noe som blir bedre med tid ikke bare grunnet økende grad av trygghet til behandler, men fordi man (ofte) også både utvikler et nytt (for mange) språk og etterhvert også behersker språket i større grad enn da man var "nybegynner".

 

Jeg synes uansett forslaget ditt er helt ok. Dersom behandler er ok med det så test det ut noen ganger. Jeg fikk ikke med meg om du sa noe om hvor lenge du har gått i terapi (eller om du generelt sett ordlegger deg "krøkkete" i hverdagen). Jeg kan godt se for meg at du vil få et nei fra en behandler dersom vedkommende kanskje synes du  klarer deg helt ok, og ikke ønsker å rette fokuset den veien osv osv. Det skader uansett ikke å forsøke, dette er jo kun for din egen del. 

 

Jeg har gått noen måneder. Jeg tror jeg formulerer meg ganske krøkkete i hverdagen også, hvis jeg ikke har veldig stor kontroll på det jeg snakker om. Kanskje du har rett, men jeg er redd for at jeg ikke har fått formidlet det jeg har prøvd å få frem. 

 

Jeg tror nok hun mener at jeg formulerer meg fryktelig dårlig. Jeg vil ikke være slem, men jeg lurer på om det vil oppfattes slik? Det er ikke ment slik, jeg bare lurer på om det er noe jeg kan forsøke...

Anonymous poster hash: 87c74...d10

[XbellaX]

 

Jeg har gått noen måneder. Jeg tror jeg formulerer meg ganske krøkkete i hverdagen også, hvis jeg ikke har veldig stor kontroll på det jeg snakker om. Kanskje du har rett, men jeg er redd for at jeg ikke har fått formidlet det jeg har prøvd å få frem. 

 

Jeg tror nok hun mener at jeg formulerer meg fryktelig dårlig. Jeg vil ikke være slem, men jeg lurer på om det vil oppfattes slik? Det er ikke ment slik, jeg bare lurer på om det er noe jeg kan forsøke...

Anonymous poster hash: 87c74...d10

 

 

Det er helt ok å spørre om, du ønsker å få mer ut av timene og styrke din evne til å kommunisere muntlig, det handler om deg ikke henne.

 

Jeg er likevel litt usikker på om det er hensiktsmessig for deg, men det får dere to heller snakke om sammen. 

Behandlere flest har en formidabel evne til å være overbærende med "muntlig- krøkkethet", de jobber tross alt med den daglig.

Jeg synes det blir litt i overkant å tro at man skal kunne uttale ord man kanskje ikke engang har våget å si inni seg, langt mindre fortelle dem til andre med tyngde og akkurat på samme måte som når man snakker om andre ting og situasjoner. Å utvikle språk, og/eller bli trygg i det krever ofte lang tid. 

 

Dersom du opplever at du strever mer enn normalen ville jeg snakket med behandler, ikke antatt at hun tenker slik og sånn, men spurt direkte, videre luftet ideen om å ta det opp på bånd.

[Maiaia]

 

Filmer psykiateren timene deres? Er ikke det skummelt? Jeg hadde syntes det var veldig vanskelig med film, litt lettere med opptak kun av lyd. Det er ikke slik at jeg ønsker å høre mye på det, men hvis jeg lurer på noe hadde de vært veldig fine å ha. Jeg er veldig usikker på hva jeg har klart å formidle.

 

Du synes ikke det er frekt å spørre om å ta de opp? Jeg har stor tiltro til behandleren, og er veldig fornøyd med hvor dyktig hun er, jeg vil ikke at hun skal tro noe annet. Jeg skjønner jo at ikke alle vil like det, og jeg har full forståelse for det dersom jeg får et nei. Likevel opplever jeg at det på enkelte områder kunne hjulpet meg. 

 

 

Anonymous poster hash: 87c74...d10

 

Det blir filmet ja... og bare meg som blir filmet (ikke behandler) var kjemperart, særlig i starten, men jeg glemmer av det kameraet et par sekunder etter at det blir skrudd på. Filmingen er en del av metoden slik jeg har forstått det. Det veiledes i en gruppe på bakgrunn av episoder fra opptakene. Jeg måtte selvfølgelig godkjenne alt dette og skrive under på at det er greit. Opptakene destrueres etter veiledning. Satser på at filmingen gjør at jeg får ekstra målrettet behandling og mange second opinions

 

edit: men du verden så glad jeg er for at jeg slipper å se de opptakene selv!

Endret 19. august 2015 av Maiaia

[AnonymBruker]

Fikk ja fra behandler til å ta opp timen på diktafon. Jeg synes det er veldig spesielt å høre på timen i ettertid, men jeg tror virkelig det kan være nyttig! Jeg er veldig takknemlig for at hun lar meg få lov. Jeg hadde ikke tenkt så mye over at jeg da i enda større grad kan få med meg hennes kommentarer og spørsmål. Det er lettere å være litt mer objektiv når jeg hører over timen på nytt. Fikk meg også noen skikkelige overraskelser.

Anonymkode: bc8dc...525

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Interessant tilbakemelding :-)

[AnonymBruker]

Interessant tilbakemelding :-)

Jeg må virkelig si at jeg ble overrasket over hvor fornøyd jeg er med dette  Jeg tenkte egentlig bare bruke det mest i de tilfellene jeg var usikker på hva jeg hadde klart å formidle. Jeg tror imidlertid jeg kommer til å bruke det mer aktivt enn det jeg først tenkte. Jeg synes timene er vanskelige, det er vanskelige tema som diskuteres, og da gir det meg mye å kunne høre på kommentarene og spørsmålene i ettertid. Jeg må virkelig si at jeg er overrasket over hvor subjektivt mitt minne og min oppfattelse av det som har blitt sagt er.

 Tusen hjertelig takk for at du sa det ville vært greit for deg, det gjorde det litt lettere å spørre henne om lov. Det kan jeg virkelig anbefale andre også å gjøre! 

Anonymkode: bc8dc...525