NHD: Angst, medisiner

[ma.28]

Mann, 31 år. Har siden 2005 slitt med angst/panikkangst/depressive tankemønstre.

Gått på cipralex fra 2005-2012 som har fungert bra og jeg har hatt et godt liv, selv om jeg har hatt tøffere perioder som de fleste andre her i livet. Våren 2012 sa det pang med panikkanfall på jobb etter en svært stressende periode. Ble 100% sykemeldt i 3 mnd (noe jeg trur gjorde meg enda sykere) selv om var det psykologen kaller "utbrent" Forsøkte å øke dosen med cipralex, uten hell. Prøvde deretter Zoloft, også dette uten at jeg følte meg bedre. Efexor ble siste medisin(300mg). Hadde en fantastisk dyktig psykolog og jeg føler vel at det var jobben med henne som sakte, men sikkert fikk meg bedre. Sammen jobbet vi med mine tankemønstre og jeg fikk etterhvert mestringsfølelsene tilbake. Sommeren 2012 flyttet jeg og fikk ny jobb, ble kjent med ei jente og vi ble foreldre til ei lita jente 2013. Dessverre var ikke forholdet ment to be. Mange konflikter endte med samlivsbrudd i fjor. Sammen med en krevende jobb, ingen nettverk i mitt nærområde, samt at min mor ble lagt inn på psykiatrisk avdeling i fjor har gjort at jeg plages sterkt med angst/depresjon igjen. Føler på mange måter at jeg klarer å "ta tak" i tankemønstrene mine i større grad enn før hvor jeg kun ble opptatt av at ikke medisinene fungerte og at noe var "galt" i hodet mitt. Nå skjønner jeg at det er hvordan jeg forholder meg til tankene og følelsene som er "problemet" De siste to ukene har vært knallharde. Har begynt hos psykolog, noe jeg trur er helt nødvendig.

 

Veldig redd for å bli dårlig slik at jeg ikke kan ta vare på datteren min og for å bli sykemeldt.

Lurer litt på det med medisiner: Bør jeg fortsette med efexor? , evt bør jeg gå tilbake til cipralex? De årene jeg gikk på ciraplex var jeg vesentlig bedre enn disse tre årene, men dette kan jo også ha med å gjøre at jeg har hatt tre svært hektiske år med tøffe livshendelser.

Jeg trur at å være i arbeid, uansett hvor vanskelig jeg har det, er svært viktig for å bygge opp selvfølelsen når jeg får angst/depresjon. Støtter du meg i dette?