Er så lei av å bli rar.

[stjernestøv]

Er det flere som blir rar her?

 

Det er vanskelig å beskrive men føler at jeg skal dette sammen, begynte å skjelve litt og i dag så det kan jo være angst. Tenkte at det kunne være blodsukkeret, men det var på 5,1 og det er jo bra. Far min har måle apparat for han har diabetes. Føler meg så hemmet av denne rarheten, tør ikke gå for langt for jeg kan jo bli rar. Da må jeg være i nærheten av hjemmet. 

[AnonymBruker]

Er det flere som blir rar her?

 

Det er vanskelig å beskrive men føler at jeg skal dette sammen, begynte å skjelve litt og i dag så det kan jo være angst. Tenkte at det kunne være blodsukkeret, men det var på 5,1 og det er jo bra. Far min har måle apparat for han har diabetes. Føler meg så hemmet av denne rarheten, tør ikke gå for langt for jeg kan jo bli rar. Da må jeg være i nærheten av hjemmet. 

Min erfaring er, om dette er angstrelatert, at det ikke er vanskeligere/mer skremmende å være "rar" i feks Paris enn det er å være det hjemme i sitt eget hus. Min erfaring er også at angst gjerne forsvinner ved ulik type aktivitet. Angsten er derfor for meg et større problem når jeg sitter hjemme og engster meg for hva som kan skje om jeg går meg en tur enn den er et problem om jeg faktisk går.

Anonymous poster hash: 190cc...87b

[AnonymBruker]

 

Min erfaring er, om dette er angstrelatert, at det ikke er vanskeligere/mer skremmende å være "rar" i feks Paris enn det er å være det hjemme i sitt eget hus. Min erfaring er også at angst gjerne forsvinner ved ulik type aktivitet. Angsten er derfor for meg et større problem når jeg sitter hjemme og engster meg for hva som kan skje om jeg går meg en tur enn den er et problem om jeg faktisk går.

 

 

Angsten for meg er at jeg blir dårlig/syk av det helt uangengig om det oppleves "farlig" (som det ikke gjør) eller ikke.,

Anonymous poster hash: 971d0...874

[stjernestøv]

 

Min erfaring er, om dette er angstrelatert, at det ikke er vanskeligere/mer skremmende å være "rar" i feks Paris enn det er å være det hjemme i sitt eget hus. Min erfaring er også at angst gjerne forsvinner ved ulik type aktivitet. Angsten er derfor for meg et større problem når jeg sitter hjemme og engster meg for hva som kan skje om jeg går meg en tur enn den er et problem om jeg faktisk går.

Anonymous poster hash: 190cc...87b

 

Syns det er best å være hjemme jeg da.

[AnonymBruker]

Syns det er best å være hjemme jeg da

Du skrev at du følte deg hemmet og at du ikke tørr gå for langt. Forstår ikke problemet med å være i nærheten av hjemmet om det er der du trives best?

Anonymous poster hash: 190cc...87b

[stjernestøv]

 

Du skrev at du følte deg hemmet og at du ikke tørr gå for langt. Forstår ikke problemet med å være i nærheten av hjemmet om det er der du trives best?

Anonymous poster hash: 190cc...87b

 

Det er vel ikke et problem, men kommer jo meg ikke så langt da...på tur. Burde gå mer og lengre turer, men kan prøve senere. Håper dette går over snart. 

[AnonymBruker]

Det er vel ikke et problem, men kommer jo meg ikke så langt da...på tur. Burde gå mer og lengre turer, men kan prøve senere. Håper dette går over snart. 

Kanskje det går over om du begynner å gå litt turer?

Anonymous poster hash: 190cc...87b

[stjernestøv]

 

Kanskje det går over om du begynner å gå litt turer?

Anonymous poster hash: 190cc...87b

 

Jeg har gått småturer da, og plutselig blir jeg så rar. Er så lei av det. 

[AnonymBruker]

Jeg har gått småturer da, og plutselig blir jeg så rar. Er så lei av det. 

Slik jeg har forstått det er du passiv i hverdagen og det kan selvfølgelig gjøre deg "rar" ved aktivitet. Men dette vil gå over. Men vil du sitte å vente det ut så gjør du det

Anonymous poster hash: 190cc...87b

[stjernestøv]

 

Slik jeg har forstått det er du passiv i hverdagen og det kan selvfølgelig gjøre deg "rar" ved aktivitet. Men dette vil gå over. Men vil du sitte å vente det ut så gjør du det

Anonymous poster hash: 190cc...87b

 

Nei får se...

 

Vet bare at hver gang jeg er dårlig blir jeg rar, men nå tar jeg jo medisiner og er ikke psykotisk heller. 

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske jeg hadde noe svar på hva som forårsaker det du føler, men det har jeg ikke. Jeg skulle ønske du var frisk og uten behov av medisinering for din psykdom. Jeg tror både psykdommen og medisinene du tar kan gjøre at du til tider du føler deg "rar".

 

I og med at det ikke hjelper å ønske deg frisk, går jeg for mitt andre ønske for deg og det er: at du på tross av psykdommen/medisiner kan ha dager du kan fylle med noe du finner glede i

Anonymous poster hash: 190cc...87b

[stjernestøv]

 

Jeg skulle ønske jeg hadde noe svar på hva som forårsaker det du føler, men det har jeg ikke. Jeg skulle ønske du var frisk og uten behov av medisinering for din psykdom. Jeg tror både psykdommen og medisinene du tar kan gjøre at du til tider du føler deg "rar".

 

I og med at det ikke hjelper å ønske deg frisk, går jeg for mitt andre ønske for deg og det er: at du på tross av psykdommen/medisiner kan ha dager du kan fylle med noe du finner glede i

Anonymous poster hash: 190cc...87b

 

Tusen takk

 

Jo jeg har jo mine gode dager så det er jeg glad for, kanskje jeg bare må leve med å føle meg rar. 

[frosken]

Tusen takk

 

Jo jeg har jo mine gode dager så det er jeg glad for, kanskje jeg bare må leve med å føle meg rar. 

 

Kanskje dette kan være et tema for din neste samtale med psykepleieren? Kanskje kan dere både sammen finne ut mer om hvordan forstå dette og hvordan forholde seg til det?

[slabbedask]

Er det flere som blir rar her?

 

Ja. Det der høres ut som noe slags angst.

[Trine]

Jeg kan også bli rar når jeg går tur. Det er ganske slitsomt, men man kommer seg alltid hjem. Kanskje det hadde vært lettere for deg om du hadde gått tur sammen med noen. Da blir det liksom ikke like skummelt å bli rar. Det er også lurt å ha med seg drikke når man går også kan du jo sette deg ned litt når du blir rar. Enten må du begynne å tørre å utfordre deg selv litt og tåle litt ubehag, ellerså må du akseptere situasjonen slik den er nå.

[stjernestøv]

Kanskje dette kan være et tema for din neste samtale med psykepleieren? Kanskje kan dere både sammen finne ut mer om hvordan forstå dette og hvordan forholde seg til det?

Ja kan jo ta det opp. 

[stjernestøv]

Ja. Det der høres ut som noe slags angst.

Godt det ikke bare er meg da. 

[stjernestøv]

Jeg kan også bli rar når jeg går tur. Det er ganske slitsomt, men man kommer seg alltid hjem. Kanskje det hadde vært lettere for deg om du hadde gått tur sammen med noen. Da blir det liksom ikke like skummelt å bli rar. Det er også lurt å ha med seg drikke når man går også kan du jo sette deg ned litt når du blir rar. Enten må du begynne å tørre å utfordre deg selv litt og tåle litt ubehag, ellerså må du akseptere situasjonen slik den er nå.

Ok, du blir også rar ja. Jeg utfordret jo meg selv hver gang jeg går ut. 

[Trine]

Ok, du blir også rar ja. Jeg utfordret jo meg selv hver gang jeg går ut. 

 

Jepp, noen ganger. Vet ikke hvorfor, men blir svimmel og kvalm og føler meg plutselig slapp og fjern. Det kommer ikke hver gang jeg går tur, heldigvis, men det er ganske ubehagelig når det kommer.

Ok, bra du gjør det Det er sunt å utfordre seg selv. Nå skal jeg ut og gå tur, i regnværet

[stjernestøv]

Jepp, noen ganger. Vet ikke hvorfor, men blir svimmel og kvalm og føler meg plutselig slapp og fjern. Det kommer ikke hver gang jeg går tur, heldigvis, men det er ganske ubehagelig når det kommer.

Ok, bra du gjør det Det er sunt å utfordre seg selv. Nå skal jeg ut og gå tur, i regnværet

Ha en fin tur

 

Ja det er ubehagelig å bli rar, det kommer bare.