Når psykiske problemer gjør det vanskelig å mota somatiske helsehjelp

[AnonymBruker]

Jeg har alvorlige psykisk sykdom og kroniske rygg plager med sterke smerter, og nå for en stund siden ble det enda verre med antagelig en prolaps med nerve smeter til fot.

Etter flere ukers ventetid fikk jeg endelig MR undersøkelse, men halvveis inn i den måtte jeg avbryte på grunn av panikk.

Sliter med panikk i visse situasjoner men ikke ofte, det er helst i situasjoner der jeg føler at jeg er innestengt.

Jeg er jo klar over problemet så jeg hadde hadde tatt beroligende på forhånd uten at det hjalp noe.

Undersøkelsen i MR skulle gi svar på om jeg kunne opereres,men spørs om det ble nok bilder til å gisvar på det.

Ikke tror jeg at jeg kan gjennomføre noen operasjon heller,klarr ikke å holde ut å være på sykehus med så mye mennesker rundt meg og flere på samme rom.

Fortvilende situasjon, da jeg har store smerter og bruker sterke smertestillende og ønaker så å bli bedre.

Noen som har noen gode råd fo å løse disse problemene?

Anonymous poster hash: 54780...70b

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du må gjøre et valg:

 

Skal du velge å fortsette å ha smertene i lang tid fremover?

 

Eller skal du velge å ta på deg det ubehaget det er å være på sykehus noen dager?

[AnonymBruker]

Takk for et fantastisk svar,det kunne jeg aldri kommet til å tenke på selv , godt vi har sånne folk med lang utdannelse til å komme med sånne gode svar.

Anonymous poster hash: 54780...70b

[Lillemus]

Takk for et fantastisk svar,det kunne jeg aldri kommet til å tenke på selv , godt vi har sånne folk med lang utdannelse til å komme med sånne gode svar.

Anonymous poster hash: 54780...70b

Hva mener du selv er alternativene da?

[AnonymBruker]

Jeg har alvorlige psykisk sykdom og kroniske rygg plager med sterke smerter, og nå for en stund siden ble det enda verre med antagelig en prolaps med nerve smeter til fot.

Etter flere ukers ventetid fikk jeg endelig MR undersøkelse, men halvveis inn i den måtte jeg avbryte på grunn av panikk.

Sliter med panikk i visse situasjoner men ikke ofte, det er helst i situasjoner der jeg føler at jeg er innestengt.

Jeg er jo klar over problemet så jeg hadde hadde tatt beroligende på forhånd uten at det hjalp noe.

Undersøkelsen i MR skulle gi svar på om jeg kunne opereres,men spørs om det ble nok bilder til å gisvar på det.

Ikke tror jeg at jeg kan gjennomføre noen operasjon heller,klarr ikke å holde ut å være på sykehus med så mye mennesker rundt meg og flere på samme rom.

Fortvilende situasjon, da jeg har store smerter og bruker sterke smertestillende og ønaker så å bli bedre.

Noen som har noen gode råd fo å løse disse problemene?

Anonymous poster hash: 54780...70b

 

Bruke noe beroligende?

Anonymous poster hash: b83ac...56c

[frosken]

Jeg har alvorlige psykisk sykdom og kroniske rygg plager med sterke smerter, og nå for en stund siden ble det enda verre med antagelig en prolaps med nerve smeter til fot.

Etter flere ukers ventetid fikk jeg endelig MR undersøkelse, men halvveis inn i den måtte jeg avbryte på grunn av panikk.

Sliter med panikk i visse situasjoner men ikke ofte, det er helst i situasjoner der jeg føler at jeg er innestengt.

Jeg er jo klar over problemet så jeg hadde hadde tatt beroligende på forhånd uten at det hjalp noe.

Undersøkelsen i MR skulle gi svar på om jeg kunne opereres,men spørs om det ble nok bilder til å gisvar på det.

Ikke tror jeg at jeg kan gjennomføre noen operasjon heller,klarr ikke å holde ut å være på sykehus med så mye mennesker rundt meg og flere på samme rom.

Fortvilende situasjon, da jeg har store smerter og bruker sterke smertestillende og ønaker så å bli bedre.

Noen som har noen gode råd fo å løse disse problemene?

Anonymous poster hash: 54780...70b

 

Hvis MR-bildene er for dårlige til at man kan konkludere ut i fra dem, så vil du sannsynligvis kunne ta en CT i stedet. CT er mye lettere å holde ut for folk som har klaustrofobiske tendenser, siden man da ikke ligger _inni_ en trommel.

 

Når man sliter mye, så tror jeg det kan fungere å ta noen "små" lokale bestemmelser om at akkurat på dette området skal kun rasjonalitet få lov til å dominere. I første omgang vil det nå gjelde å få utredet hva som vil være gunstig behandling for ryggen din. Du trenger ikke å ta stilling til for eller i mot operasjon foreløpig, da de fleste utredninger ender med at man foreslår andre tiltak enn kirurgi. Akkurat nå trenger du kun holde ut å gjennomføre selve undersøkelsene.

 

Jeg har lang erfaring med kronisk rygglidelse. Min erfaring er at nedising av ryggen, ofte har bedre effekt enn smertestillende.

[AnonymBruker]

Kanskje du kan forsøke hypnose? 

Anonymous poster hash: a6aca...948

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det enkle er ofte det beste. Men at du ikke likte svaret, forbauser meg ikke :-)

[AnonymBruker]

1 .NHD det har ikke noe med å like svaret men det var ingen forslag i det uten om det som er opplagt for de aller fleste.Min psykolog kom med forslag om å tenke på noe annet i mens jeg tok MR ,det fungerte i noen min.men ikke mer ,så det var forslag gjerne alla det jeg ønsket meg ,men som kanskje virker bedre.

Men hvorfor skrive sånne svar som bare er til å riste på hodet av når du sikkert kan bedre?

2 Har selv ingen ide uten om det samme som psykologen.

3 Var full av benzo.

4 Tror ikke at jeg som mennesketype egner meg til hypnose, desverre.

5Tok CT og,det gikk så vidt uten panikk.Vis bildene fra MR ikke er gode så får jeg vel få lett narkose da ,som jeg får ved annen "småfikksing"

Har fått epikrisen hjem i dag har lest den selv ,det er ganske så ille med en del degenerering og stor prolaps ,liten høyde mellom skivene og noen ting til,men ikke noe som må haste operere heldigvis.

Dette er kroniske smerter som har blitt verre og som s.legen nå har prøvd det meste i mot og nå er det bare flere typer morfin som hjelper og derfor skal det ses om det er mulig med operasjon.

Anonymous poster hash: 54780...70b

[AnonymBruker]

Svar du har fått i denne tråden er ikke opplagt for "de aller fleste". Når du ikke opplyser om at du er klar over det og har prøvd det, så har du ingen grunn til å reagere slik mot folk som prøver å hjelpe deg. Hva slags svar forventer du egentlig? Noen ganger har man ikke noe annet valg enn å stå i det. Hvis du fikk en livstruende sykdom, ville du fortsatt ikke gjort det som er nødvendig for at du skal bli bra?

Anonymous poster hash: 7334f...3b2

[AnonymBruker]

Det var bare svaret fra NHDsom var selvsagt,det var som så : enten gjør du noe med problemet ellers så får du ha det som før.Det er for de fleste ganske opplagt.

Andre råd har jeg lest gjennom med større interesse og tenkt igjennom.

Anonymous poster hash: 54780...70b

[XbellaX]

Jeg har alvorlige psykisk sykdom og kroniske rygg plager med sterke smerter, og nå for en stund siden ble det enda verre med antagelig en prolaps med nerve smeter til fot.

Etter flere ukers ventetid fikk jeg endelig MR undersøkelse, men halvveis inn i den måtte jeg avbryte på grunn av panikk.

Sliter med panikk i visse situasjoner men ikke ofte, det er helst i situasjoner der jeg føler at jeg er innestengt.

Jeg er jo klar over problemet så jeg hadde hadde tatt beroligende på forhånd uten at det hjalp noe.

Undersøkelsen i MR skulle gi svar på om jeg kunne opereres,men spørs om det ble nok bilder til å gisvar på det.

Ikke tror jeg at jeg kan gjennomføre noen operasjon heller,klarr ikke å holde ut å være på sykehus med så mye mennesker rundt meg og flere på samme rom.

Fortvilende situasjon, da jeg har store smerter og bruker sterke smertestillende og ønaker så å bli bedre.

Noen som har noen gode råd fo å løse disse problemene?

Anonymous poster hash: 54780...70b

 

Opplyste du om angstproblemet når du skulle ta MR? Du er ikke den første som strever med å kjenne seg innstengt, de kan hjelpe deg gjennom situasjonen dersom du ønsker det. Kanskje det kan være en idè å lufte situasjonen også ved innkomst, slik at du kan få hyppigere tilsyn/ litt nærere kontakt med din primærsykepleier i begynnelsen. 

[Trine]

Nå hørtes det ut, syns jeg, som at du ikke behøver en ny MR-undersøkelse. Men om du skal det igjen så kanskje du kunne hatt med deg noen. MR er ikke stråling og derfor heller ikke farlig så jeg vil tro at du kunne fått lov å ha med deg noen inn.

Om du bor på østlandet så burde du prate med legen din om behandling på friskvernklinikken. Hørt om flere med kraftige ryggsmerter som har blitt omtrent symptomfrie etter behandling der. Eller, vet ikke om det kan kalles behandling, man får bare hjelp til å trene opp de rette musklene.

[AnonymBruker]

Svar du har fått i denne tråden er ikke opplagt for "de aller fleste". Når du ikke opplyser om at du er klar over det og har prøvd det, så har du ingen grunn til å reagere slik mot folk som prøver å hjelpe deg. Hva slags svar forventer du egentlig? Noen ganger har man ikke noe annet valg enn å stå i det. Hvis du fikk en livstruende sykdom, ville du fortsatt ikke gjort det som er nødvendig for at du skal bli bra? Anonymous poster hash: 7334f...3b2

Tror du feiltolket nhd.

Anonymous poster hash: 7334f...3b2

[AnonymBruker]

Det var bare svaret fra NHDsom var selvsagt,det var som så : enten gjør du noe med problemet ellers så får du ha det som før.Det er for de fleste ganske opplagt.

Andre råd har jeg lest gjennom med større interesse og tenkt igjennom. Anonymous poster hash: 54780...70b

Tror du feiltolket nhd.

Anonymous poster hash: 7334f...3b2

[frosken]

Tror du feiltolket nhd.

Anonymous poster hash: 7334f...3b2

 

På hvilken måte mener du vedkommende feiltolket?

[AnonymBruker]

På hvilken måte mener du vedkommende feiltolket?

At svaret til nhd ikke var enten/eller, kunn et råd. Jeg har ikke ment eller påstått noe, jeg skrev TROR.

Anonymous poster hash: 7334f...3b2

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det var bare svaret fra NHDsom var selvsagt,det var som så : enten gjør du noe med problemet ellers så får du ha det som før.Det er for de fleste ganske opplagt.

Andre råd har jeg lest gjennom med større interesse og tenkt igjennom.

Anonymous poster hash: 54780...70b

Siden det er tvil om tolkingen av mitt svar, er TSs tolking en av flere mulige, men sikkert den mest nærliggende for TS.

 

En annen tolking, som krever litt mer evne til refleksjon, er at det meste av viktige ting her i livet ikke er mulig å oppnå uten at en anstrenger seg, er villig til å ofre noe etc. Dette kan være å ofre/bruke tid, utsette behovstilfredsstillelse, tåle ubehag.

De aller fleste liker seg ikke på sykehus. En må ofte ligge på rom med flere, det kan være støy om natten, en blir utsatt for ubehag som stikk, sårsmerter etc etc.

TS kunne vurdere nok en gang om dette ubehaget kunne utholdes for å oppnå den gevinst det er å bli kvitt/mildne smertene som krever opiater.

 

Ja, jeg innrømmer det: Jeg provoseres over at så mange 2015-nordmenn forventer et liv der en ikke skal ofre noe, ikke ta på seg ubehag, ikke utholde smerte noen tid, Kort sagt at helsevesenet skal fikse en uten lidelse, innsats eller ubehag.

[AnonymBruker]

Nhd: skyldes det ikke feiloppfatning da, mer enn forventning? At vi tror det er slik?

Anonymous poster hash: 7334f...3b2

[frosken]

Nhd: skyldes det ikke feiloppfatning da, mer enn forventning? At vi tror det er slik?

Anonymous poster hash: 7334f...3b2

 

Jeg tenker at forventning er et bedre ord enn feiloppfatning. I "forventning" legger jeg også oppfatninger om hvordan noe burde være i tillegg til oppfatninger om hvordan noe er.