Schizofren etter trening

[FissileFryday]

Etter trening så får jeg hallusinasjoner og synsfostyrrelser. Det fremstiller seg som piping i ørene, metallsmak i munnen, tåke/tunnelsyn og små gråhvite prikker som fyller synsfeltet. Innimellom ser jeg skygger som vibrerer og ting langt unna forvrenger seg til ting de ikke er for et øyeblikk(en søplesekk kan se ut som en hund  for et halv sekund o l). Synet blir hakkete, lyder kan bli endret. Jeg får mange små kramper rundt om kring i kroppen og det hender jeg svimer av.

Jeg får også muskelsvakhet(kanskje ikke så rart etter trening egentlig), utslett over hele kroppen og blir også veldig treg mentalt. Ting som det å lese enkle settninger, eller svare noen som snakker til meg blir ekstremt krevende og tar lang tid. Hodepine får jeg også.

Jeg føler meg også generelt sliten i hverdagen og sliter med å få nok søvn. Jeg tok kontakt med psykolog for å finne ut om det kunne være noe psykisk bak det at jeg følte meg sliten til daglig og etter å ha fortalt hun om hallusinasjonene så trodde hun at jeg hadde en eller annen form for schizofreni.

Jeg leste meg opp på schizofreni og det viste seg at det var en korrelesjon mellom relativt høye dopaminnivåer i hjernen og lidelsen samt at det behandles med dopamin antagonister. Det jeg lurer på er om det finnes hurtigvirkende dopamin antagonister som har kort halveringstid slik at jeg kan bruke dem for det lille tidsrommet etter trening jeg er ute av remisjon.

[Psychopomp]

Mitt råd er å få en ordentlig somatisk utredning på dette før du begynner på antipsykotika. For min del høres det ikke ut som psykiatri. Det høres rart ut at det oppstår bare etter hard fysisk belastning - spesielt med de andre symptomene, som utslett. Og: jeg kan fortelle deg at antipsykotika ikke er noe du vil bruke om det ikke er nødvendig.

Men hva vet jeg? Du får ta svaret med en klype salt.

[FissileFryday]

Mitt råd er å få en ordentlig somatisk utredning på dette før du begynner på antipsykotika. For min del høres det ikke ut som psykiatri. Det høres rart ut at det oppstår bare etter hard fysisk belastning - spesielt med de andre symptomene, som utslett. Og: jeg kan fortelle deg at antipsykotika ikke er noe du vil bruke om det ikke er nødvendig.

Men hva vet jeg? Du får ta svaret med en klype salt.

Vel jeg gikk til lege først med symptomene og legen konkluderte med at det bare var ettervirkninger av kyssesyken. Jeg spurte legen om han trodde slitenheten kunne være psykisk og om han kunne henvise meg til psykolog. Han sa at han ikke ville henvise meg fordi det strengt tatt ikke var nødvendig. Så jeg tok kontakt med psykolog på egenhånd for å avkrefte at slitenheten var psykisk, men psykologen mente at jeg mest sannsynlig har schizofreni etter beskrivelsene av symptomene mine. Jeg sa ikke noe om at jeg hadde snakket med en lege tidligere eller på noen som helst måte protesterte mot psykologens hypotese fordi jeg ville ha en uavhenig vurdering.

Så jeg har to uanvhengige vurderinger der den ene er at jeg er litt slapp etter kyssesyken og en annen som går utpå at jeg mest sannsynlig er schizofren. Jeg vet ikke hvem jeg skal tro på, både legen og psykologen har en seksårig utdannelse innen for sine respektive fag. Selv om jeg har større tiltro til medisin og legevitenskapen enn psykologi så føler jeg ikke bare at jeg kan forkaste psykologens vurdering. Så jeg vurderer bare å 'være med på leken' helt til jeg kommer i kontakt med en psykiater som har spisskompetanse som både lege og psykolog som deretter få ta den endelige avgjørelsen.

[Psychopomp]

Vel jeg gikk til lege først med symptomene og legen konkluderte med at det bare var ettervirkninger av kyssesyken. Jeg spurte legen om han trodde slitenheten kunne være psykisk og om han kunne henvise meg til psykolog. Han sa at han ikke ville henvise meg fordi det strengt tatt ikke var nødvendig. Så jeg tok kontakt med psykolog på egenhånd for å avkrefte at slitenheten var psykisk, men psykologen mente at jeg mest sannsynlig har schizofreni etter beskrivelsene av symptomene mine. Jeg sa ikke noe om at jeg hadde snakket med en lege tidligere eller på noen som helst måte protesterte mot psykologens hypotese fordi jeg ville ha en uavhenig vurdering.
Så jeg har to uanvhengige vurderinger der den ene er at jeg er litt slapp etter kyssesyken og en annen som går utpå at jeg mest sannsynlig er schizofren. Jeg vet ikke hvem jeg skal tro på, både legen og psykologen har en seksårig utdannelse innen for sine respektive fag. Selv om jeg har større tiltro til medisin og legevitenskapen enn psykologi så føler jeg ikke bare at jeg kan forkaste psykologens vurdering. Så jeg vurderer bare å 'være med på leken' helt til jeg kommer i kontakt med en psykiater som har spisskompetanse som både lege og psykolog som deretter få ta den endelige avgjørelsen.

Sier ikke at du skal forkaste noe som helst, jeg syns bare det høres merkelig ut med at det bare skjer etter stor fysisk belastning, i forhold til psykiatri. Det er mange somatiske sykdommer som kan gi hallusinasjoner... men som sagt, du må høre på de faglærte. Ville nok forsøkt å få en ordentlig somatisk utredning, for selv om psykiateren du hadde fått medisiner av er lege og har mange års utdannelse, så er det lett for han/hun å tolke ting mer "psykiatrisk" enn spesialister i andre disipliner.

Grunnen til at jeg er litt opptatt av dette er at jeg syns antipsykotika virker ganske dempende (på indre "drive"), og det er jo synd hvis det i virkeligheten er noe somatisk som er problemet (noe annet enn kyssesyken). Jeg tror det er veldig lite lurt å begynne på slike medisiner med mindre det er nødvendig. Og hvis det er somatisk, så er det nødvendig med en annen behandling.

Men som sagt, jeg er ikke fagperson.

[FissileFryday]

Sier ikke at du skal forkaste noe som helst, jeg syns bare det høres merkelig ut med at det bare skjer etter stor fysisk belastning, i forhold til psykiatri. Det er mange somatiske sykdommer som kan gi hallusinasjoner... men som sagt, du må høre på de faglærte. Ville nok forsøkt å få en ordentlig somatisk utredning, for selv om psykiateren du hadde fått medisiner av er lege og har mange års utdannelse, så er det lett for han/hun å tolke ting mer "psykiatrisk" enn spesialister i andre disipliner.

Grunnen til at jeg er litt opptatt av dette er at jeg syns antipsykotika virker ganske dempende (på indre "drive"), og det er jo synd hvis det i virkeligheten er noe somatisk som er problemet (noe annet enn kyssesyken). Jeg tror det er veldig lite lurt å begynne på slike medisiner med mindre det er nødvendig. Og hvis det er somatisk, så er det nødvendig med en annen behandling.

Men som sagt, jeg er ikke fagperson.

Du har nok mye rett i det du skriver. Jeg vet ikke noe om de fysiologiske virkningene til antipsykotika, men jeg er en person som egentlig er villig til å ta i bruk 'gjett og sjekk'-metoden for få litt fortgang i problem løsningen. Personlig tror jeg egentlig at jeg har en eller annen form for søvnforstyrelse da jeg aldri våkner ordentlig utvilt om morgenen. Om antipsykotiske medikamenter kan hjelpe meg å slokne om kvelden eller bare dempe de delir liknende symptomene jeg får etter trening så er jeg 'solgt'.

[Psychopomp]

Du har nok mye rett i det du skriver. Jeg vet ikke noe om de fysiologiske virkningene til antipsykotika, men jeg er en person som egentlig er villig til å ta i bruk 'gjett og sjekk'-metoden for få litt fortgang i problem løsningen. Personlig tror jeg egentlig at jeg har en eller annen form for søvnforstyrelse da jeg aldri våkner ordentlig utvilt om morgenen. Om antipsykotiske medikamenter kan hjelpe meg å slokne om kvelden eller bare dempe de delir liknende symptomene jeg får etter trening så er jeg 'solgt'.

Effektene varierer vel fra person til person, men mange "rapporterer" om det som kan beskrives som nedsatt "drive". En annen ting er at det ikke er sikkert det bare er å slutte, og så gå tilbake til hvordan det var før du begynte. Det finnes sikkert masse forskning på at det er sikkert, men det er også ting som tyder på det motsatte. Jeg har ikke svaret på dette, men jeg syns det høres fornuftig ut å være forsiktig og "føre var".

Mange antipsykotika kan gjøre en trøtt, men husk at det er ikke sikkert det blir noe bedre av det. Det er mange slags søvnproblemer, og medisiner for å sove virker ikke på alle, dvs. de gir ikke bedring på alle.

Hvis problemet er somatisk så kan du ikke bruke antipsykotika, da må du få annen behandling. Jeg ville som sagt gått inn for en skikkelig utredning hvis jeg var deg - det er jo også slik at flere av de symptomene du beskrev kan være tegn på at noe alvorlig er galt med kroppen, så uansett er det lurt å undersøke det ordentlig. En ting som er sikkert: du får ikke utslett av schizofreni.

[FissileFryday]

Effektene varierer vel fra person til person, men mange "rapporterer" om det som kan beskrives som nedsatt "drive". En annen ting er at det ikke er sikkert det bare er å slutte, og så gå tilbake til hvordan det var før du begynte. Det finnes sikkert masse forskning på at det er sikkert, men det er også ting som tyder på det motsatte. Jeg har ikke svaret på dette, men jeg syns det høres fornuftig ut å være forsiktig og "føre var".

Mange antipsykotika kan gjøre en trøtt, men husk at det er ikke sikkert det blir noe bedre av det. Det er mange slags søvnproblemer, og medisiner for å sove virker ikke på alle, dvs. de gir ikke bedring på alle.

Hvis problemet er somatisk så kan du ikke bruke antipsykotika, da må du få annen behandling. Jeg ville som sagt gått inn for en skikkelig utredning hvis jeg var deg - det er jo også slik at flere av de symptomene du beskrev kan være tegn på at noe alvorlig er galt med kroppen, så uansett er det lurt å undersøke det ordentlig. En ting som er sikkert: du får ikke utslett av schizofreni.

Hvis det finnes forskning som muligens påviser permanente endringer i hjernen etter bruk av antipsykotika. Så tror jeg det er best at jeg avslutter behandlingen hos psykologen min til jeg har konstantert at det ikke er noe somatisk som ligger bak. Takk for at du har vært så hjelpsom. Jeg trodde i utgangspunktet antipsykotika var noe relativt ufarlig som det er lav terskel for å skrive ut, ser ut som jeg tok feil.

Uansett ett siste spørsmål: Er schizofreni en 'ordentlig' psykisk lidelse(som depressjon, anorexi ol) eller er det mer en hjernelidelse som parkinsons, alzheimer og i den duren?

[Psychopomp]

Hvis det finnes forskning som muligens påviser permanente endringer i hjernen etter bruk av antipsykotika. Så tror jeg det er best at jeg avslutter behandlingen hos psykologen min til jeg har konstantert at det ikke er noe somatisk som ligger bak. Takk for at du har vært så hjelpsom. Jeg trodde i utgangspunktet antipsykotika var noe relativt ufarlig som det er lav terskel for å skrive ut, ser ut som jeg tok feil.
Uansett ett siste spørsmål: Er schizofreni en 'ordentlig' psykisk lidelse(som depressjon, anorexi ol) eller er det mer en hjernelidelse som parkinsons, alzheimer og i den duren?

Du burde ikke avslutte behandlingen, men jeg syns det høres lurt ut å sette ev. medisinering med antipsykotika på vent til du får en bedre utredning av det somatiske. Det er sikkert masse psykologen kan hjelpe deg med foruten ev. medisinering.

Det finnes forskning som påviser endringer i hjernen ja. Det går på reduksjon av grå hjernemasse. Samtidig så finnes det også masse forskning som påviser endringer ved å ha schizofreni (eller andre psykiatriske sykdommer som depresjon). Så en må se på helheten, og ikke fokusere ensidig. Hvis du har schizofreni (og at det ikke er noe somatisk), så anbefaler de aller fleste leger å bruke antipsykotika.

Vel. Det blir kanskje et litt filosofisk spørsmål. Jeg mener at alle tanker og følelser er utrykk for noe kjemisk/biologisk, så sånn sett er vel alle psykiske lidelser "hjernelidelser". Psykiatrien / legevitenskapen har jo også et slikt utgangspunkt; at alt ved mennesket er utrykk for noe naturvitenskapelig. Men en skiller vel mellom de lidelsene der man har noenlunde kunnskap om hvordan det henger sammen kjemisk, og hvordan en kan behandle det, og de som man ikke helt hvordan fungerer kjemisk. Dette vet man endel om ved schizofreni, på samme måte som ved depresjon. Personlighetsforstyrrelser og anoreksi tror jeg ikke man vet så mye om kjemien bak, i alle fall ikke hvordan man kan behandle det med medisiner.

[stjernestøv]

Etter trening så får jeg hallusinasjoner og synsfostyrrelser. Det fremstiller seg som piping i ørene, metallsmak i munnen, tåke/tunnelsyn og små gråhvite prikker som fyller synsfeltet. Innimellom ser jeg skygger som vibrerer og ting langt unna forvrenger seg til ting de ikke er for et øyeblikk(en søplesekk kan se ut som en hund  for et halv sekund o l). Synet blir hakkete, lyder kan bli endret. Jeg får mange små kramper rundt om kring i kroppen og det hender jeg svimer av.

Jeg får også muskelsvakhet(kanskje ikke så rart etter trening egentlig), utslett over hele kroppen og blir også veldig treg mentalt. Ting som det å lese enkle settninger, eller svare noen som snakker til meg blir ekstremt krevende og tar lang tid. Hodepine får jeg også.

Jeg føler meg også generelt sliten i hverdagen og sliter med å få nok søvn. Jeg tok kontakt med psykolog for å finne ut om det kunne være noe psykisk bak det at jeg følte meg sliten til daglig og etter å ha fortalt hun om hallusinasjonene så trodde hun at jeg hadde en eller annen form for schizofreni.

Jeg leste meg opp på schizofreni og det viste seg at det var en korrelesjon mellom relativt høye dopaminnivåer i hjernen og lidelsen samt at det behandles med dopamin antagonister. Det jeg lurer på er om det finnes hurtigvirkende dopamin antagonister som har kort halveringstid slik at jeg kan bruke dem for det lille tidsrommet etter trening jeg er ute av remisjon.

Syns det er litt rart at du bare får det etter du har trent, kan vel ikke være schizofreni da. 

[FissileFryday]

Du burde ikke avslutte behandlingen, men jeg syns det høres lurt ut å sette ev. medisinering med antipsykotika på vent til du får en bedre utredning av det somatiske. Det er sikkert masse psykologen kan hjelpe deg med foruten ev. medisinering.

Det finnes forskning som påviser endringer i hjernen ja. Det går på reduksjon av grå hjernemasse. Samtidig så finnes det også masse forskning som påviser endringer ved å ha schizofreni (eller andre psykiatriske sykdommer som depresjon). Så en må se på helheten, og ikke fokusere ensidig. Hvis du har schizofreni (og at det ikke er noe somatisk), så anbefaler de aller fleste leger å bruke antipsykotika.

Vel. Det blir kanskje et litt filosofisk spørsmål. Jeg mener at alle tanker og følelser er utrykk for noe kjemisk/biologisk, så sånn sett er vel alle psykiske lidelser "hjernelidelser". Psykiatrien / legevitenskapen har jo også et slikt utgangspunkt; at alt ved mennesket er utrykk for noe naturvitenskapelig. Men en skiller vel mellom de lidelsene der man har noenlunde kunnskap om hvordan det henger sammen kjemisk, og hvordan en kan behandle det, og de som man ikke helt hvordan fungerer kjemisk. Dette vet man endel om ved schizofreni, på samme måte som ved depresjon. Personlighetsforstyrrelser og anoreksi tror jeg ikke man vet så mye om kjemien bak, i alle fall ikke hvordan man kan behandle det med medisiner.

Vel hvis det viser seg at jeg har schizofreni så tror jeg at jeg velger å kutte ut treningen(i allefall redusere mengden betraktelig) kontra å ta medisiner. Jeg mener det er ikke noe vits å skyte spurv med kanoner. Jeg håper i grunn at det bare er schizofreni og ikke en alvorlig lidelse som har felles symptomer.

[Psychopomp]

Vel hvis det viser seg at jeg har schizofreni så tror jeg at jeg velger å kutte ut treningen(i allefall redusere mengden betraktelig) kontra å ta medisiner. Jeg mener det er ikke noe vits å skyte spurv med kanoner. Jeg håper i grunn at det bare er schizofreni og ikke en alvorlig lidelse som har felles symptomer.

Det er noe rart med den teorien med at det blir mindre symptomer hvis du trener mindre. Hvis det stemmer, så høres det ikke ut som psykiatri for min del.

Og så sier du "bare" schizofreni... det er en sykdom som kan sammenlignes med kreft.

[mxxmas]

BARE schizofreni? Det er den mest alvorlige psykiske lidelsen!

[FissileFryday]

BARE schizofreni? Det er den mest alvorlige psykiske lidelsen!

Slik jeg har forstått det etter at psykologen min foreslo at jeg mest sannsynlig var schizofren fikk jeg et inntrykk at det ikke var en spesielt hemmende lidelse. Jeg mener psykologen min sa at det ikke akkuratt var verdens undergang og av personlig erfaring så vet jeg jo at det stemmer. Jeg kommer meg greit gjennom hverdagen og gjør det relativt ganske bra på studiet mitt men, det er mulig at jeg må ta det som enkelemnestudent hvis arbeidmengden blir for stor. Mulig jeg bommer vilt nå men, jeg fikk det inntrykket at folk med schizofreni stort sett var selvstendige og det ikke var en grunn til å bli ufør.

[mxxmas]

Slik jeg har forstått det etter at psykologen min foreslo at jeg mest sannsynlig var schizofren fikk jeg et inntrykk at det ikke var en spesielt hemmende lidelse. Jeg mener psykologen min sa at det ikke akkuratt var verdens undergang og av personlig erfaring så vet jeg jo at det stemmer. Jeg kommer meg greit gjennom hverdagen og gjør det relativt ganske bra på studiet mitt men, det er mulig at jeg må ta det som enkelemnestudent hvis arbeidmengden blir for stor. Mulig jeg bommer vilt nå men, jeg fikk det inntrykket at folk med schizofreni stort sett var selvstendige og det ikke var en grunn til å bli ufør.

jo det er grunn til å bli ufør

 

[Psychopomp]

Tror psykologen din bommer litt der, altså. Det er en tragedie for de det gjelder, og sykdommen er blant de sykdommer som koster helsebudsjettet aller mest. Men det er såklart stor variasjon hvor alvorlig man er rammet og også hvordan man er rammet.

[motorPrøysen]

Neste steg her bør ikke være psykiater, men utredning hos fastlege med eventuell henvisning til somatisk spesialist. Hvis fastlegen din ikke vil gå videre med undersøkelser bør du oppsøke en annen lege. Jeg er forundret over at du fortsetter å trene så lenge disse symptomene oppstår.

Endret 5. september 2015 av motorPrøysen

[FissileFryday]

Neste steg her bør ikke være psykiater, men utredning hos festlege med eventuell henvisning til somatisk spesialist. Hvis fastlegen din ikke vil gå videre med undersøkelser bør du oppsøke en annen lege. Jeg er forundret over at du fortsetter å trene så lenge disse symptomene oppstår.

Jeg liker virkelig å trene og så fort jeg merker at kroppen fungerer(og det ikke er en hviledag) så føler jeg meg som en skikkelig lating hvis jeg ikke kommer meg på treningsenteret. Jeg har også prøvd ett par måneder uten trening, men uansett hvor mye hvile jeg får blir jeg aldri bedre sånn etter trening. Så jeg fant ut at jeg bare måtte slutte med dårlige unnskyldninger og bli vandt med post-workout 'psykose' .

Men det viste seg ikke å være en permanent løsning det heller så jeg oppsøkte lege og deretter psykolog som jeg har skrevet om tidligere i tråden.

[Inner self]

Jeg er ikke lege (DUH).

 

Men de fleste med schizofreni, har ikke stor treningsiver. De er rammet av negative symptomer som apati, og ambivalens. Det er heller ikke noe som dukker sporadisk opp. Man må ha lange perioder med psykose, ikke rett etter trening "bare". Jeg ville gå til en annen lege, for en "second opinion". Det er sikkert mulig det er psykisk, men det er vel like sannsynlig det er en annen type lidelse, som har psykiske symptomer, men som er av en mer medisinsk art. Men som sagt, på første linje.

[Gjest Gargamel]

Noen av symptomene kan jeg kjenne igjen etter etter å ha presset meg alt for hardt i trening, nær det punktet hvor man besvimer. Har hatt samme følelse ved fått heteslag (har opplevd det to ganger i livet). Metallsmak i munnen kalles vel også for blodsmak i munnen.

Det er mulig det du opplever er noe helt annet. 

[AnonymBruker]

Uten at jeg skal prøve å leke ekspert, så høres det du beskriver mer ut som blodtrykksfall etter trening (som er vanlig siden blodårene utvider seg) enn psykose. Det er sikkert teoretisk mulig å få hallusinasjoner etter trening pga høyere dopaminerg stimulering, men da ville man hallusinert av en kopp kaffe eller to glass Cola også.

Synes du bør snakke med fastlegen din. En diagnose trenger du, uansett hva dette måtte være.

Anonymkode: fbaef...d80