forverring av tics

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg har alltid hatt tics, men de har ikke vært sånn at de har plaget meg selv og andre.

Nå øker de på, om det ikke plager andre, dvs familien, så syns jeg det er flaut, at jeg ar fått hørbare tics:-(

Noen ganger tenker jeg skrekk og gru kanskje det egentlig alltid har vært så ille:-(

Jeg gjør disse hørbare ticskene uten å være det bevisst selv, derfor vet jeg ikke engang om det kan klassifiseres som tics?

Jeg har fått inntrykk av at de som har tourette og mye tics er klar over hva de gjør, det er ikke jeg, ikke før noen ber meg slutte eller bemerker det på en eller annen måte. ( jeg blir da både lei meg, flau, forlegen,oppgitt, frustrert, trist m.m.)

Det er ikke skjellord, men at jeg kan lage små lyder, enten kremting, sukk eller knipsing, selv merker jeg det ikke før jeg får fysiske ubehag ved det. som nå sår hals, smerter i ledd jeg vrir håndledd og fotledd til det sier et knekk etc...

Jeg har de siste to ukene vurdert om jeg skal si at jeg har en "tics.lidelse" da kanskje de andre kan  bedre forstå hva som skjer, og at jeg gjør dette ubevisst? Min mann er den eneste som vet blir tydelig frustrert over mine tics, men jeg antar det derfor forstyrrer andre.

Mren jeg har ikke tourette, jeg har autisme, så jeg vet ikke riktig hva si/forklare? 

Jeg skal på seminar og har lite lyst i utgangspunktet, enda mindre nå, som "ticsene" er så slitsomme, både andre og jeg selv blir sliten, og blir jeg sliten selv, så kan man kanskje tenke at det er en viss intensitet. Nå som jeg er det litt bevisst blir jeg noen ganger veldig lei meg, fordi jeg skønner at andre reagererer, nå jeg har jeg feks store problemer stoppe de/ ticsene

Jeg har tics nå også, jeg har de hele tiden nå som jeg skriver, fotleddet mitt er "utslitt", men jeg greier ikke stoppe, ikke av meg selv, jeg kan imidlertid ta på meg høye dr martins, og da greier jeg ikke ticse, da får jetg en pause. Derfor syns min mann det er fint jeg bruker dr martins sko inne.

Jeg strever i vertfall skikkelig med tics skulle ønske det fantes hjelp.

[frosken]

Har du tatt dette opp med legen eller psykologen på habiliteringen?

[Madelenemie]

Har du tatt dette opp med legen eller psykologen på habiliteringen?

Hei!

 

Nei, men det har økt ekstremt bare de siste ukene.

Dette hadde jeg mye som barn og for få år siden, nå har jeg det hele tiden føler jeg, selv når jeg smiler og snakker til noen, kan jeg få disse øyeticsene, det er plagsomt.

[AnonymBruker]

Får du hjelp for dette? Jeg tenker at hvis det begynner å plage deg mer og mer, bør du kanskje spørre om å få hjelp til å redusere det til et nivå du selv mener er greit. Det kan også være dine nærmeste vil bli lettet om du går med på noe behandling. Se her for eksempel, mye kan gjøres: http://innsikt.org/index.asp?id=27269

Anonymkode: 1b92b...3ec

[Madelenemie]

Får du hjelp for dette? Jeg tenker at hvis det begynner å plage deg mer og mer, bør du kanskje spørre om å få hjelp til å redusere det til et nivå du selv mener er greit. Det kan også være dine nærmeste vil bli lettet om du går med på noe behandling. Se her for eksempel, mye kan gjøres: http://innsikt.org/index.asp?id=27269

Anonymkode: 1b92b...3ec

Hei!

 

Tusen takk for en god link.

Nei jeg får ikke hjelp for dette.

Jeg har før hatt det sånn at jeg ikke opplever at det plager andre eller meg selv,

men nå som jeg selv både blir sliten og får smerter, og enda viktigere feks min mann blir irritert, da skjønner jeg det har økt til et nivå som verken er greit for meg eller andre.

Jeg har måter å begrense ticsene praktisk på, feks bruke sko, men det hjelper ikke når jeg feks hever skuldrene, vrir håndleddene, fotleddene, vifter med hendene og blunker, blunker så jeg selv blir sliten.

Jeg har ikke hatt så mye tics som akkurat nå, så jeg har ikke tatt dette opp med noen behandler. Jeg har hatt en del tics før, men det var ikke da så ekstremt som nå. 

Jeg skal lese meg opp på dette, så takk for en god link