Slekts syn på en

[AnonymBruker]

Jeg har uføretrygd (pga psykiatri), går på en bråte medisiner, har vært innlagt flere ganger og har ikke noe sosialt liv i det hele tatt - men jeg tror ikke noen i "familien" ser på meg som en som sliter. Det er ingen som har sagt dette eksplisitt, men det er uansett aldri noen som sier noe eksplisitt til meg, generelt sett. Det er antydninger, i alle fall det jeg opplever som antydninger. Det var f.eks. noen som (hadde vært syke) sa "det var ille, jeg orket ikke noenting. Har du hatt det sånn at du ikke har orket noenting?" Det er som de prøver å forklare meg at det går an å slite og ha det ille. Jeg har opplyst de om min diagnose...

Dette gjør at jeg føler meg som en svindler. Men jeg verken kan eller vil fortelle om ting, så da får vel dette bare fortsette til jeg dør av alderdom, da?

Det er kjipe greier, når man ikke har noen annen sosial kontakt.

Anonymkode: a93ec...615

[AnonymBruker]

Jeg har uføretrygd (pga psykiatri), går på en bråte medisiner, har vært innlagt flere ganger og har ikke noe sosialt liv i det hele tatt - men jeg tror ikke noen i "familien" ser på meg som en som sliter. Det er ingen som har sagt dette eksplisitt, men det er uansett aldri noen som sier noe eksplisitt til meg, generelt sett. Det er antydninger, i alle fall det jeg opplever som antydninger. Det var f.eks. noen som (hadde vært syke) sa "det var ille, jeg orket ikke noenting. Har du hatt det sånn at du ikke har orket noenting?" Det er som de prøver å forklare meg at det går an å slite og ha det ille. 

Du kan velge å ikke tolke det på værste måte.

Anonymkode: af7cb...589

[AnonymBruker]

Men man må jo tolke ting? Man må tolke all slags kommunikasjon.

Anonymkode: a93ec...615

[AnonymBruker]

Altså, "verste måte", jeg kunne sikkert tolke det mer naivt? Men jeg later som "ingenting" hele livet mitt, og folk tror nok jeg er dum, siden jeg ikke forstår noe. Men jeg er ikke naiv, jeg bare overser alt.

Jeg er bare så lei av at alle ser på meg som dum, eller lat eller det som verre er. Det er ikke et eneste menneske det går an å prate med, bortsett fra psykiateren, men nå er jeg skrevet ut fordi det ikke hadde effekt.

Jeg antar dette er ensomhet!

Anonymkode: a93ec...615

[AnonymBruker]

Sånn er det å være personlighetsforstyrret. Det er ingen som forstår deg. Du forstår forsåvidt ikke andre heller. Men det er et liv i ensomhet. Det har ingen hensikt å ta kontakt med folk, fordi problemet er ikke at du ikke har venner, problemet er at du ikke kan ha venner. Vel, kanskje ikke personlighetsforstyrrelser generelt. Men dette handler om personlighetsproblematikk.

Anonymkode: a93ec...615

[Lillemus]

Det var f.eks. noen som (hadde vært syke) sa "det var ille, jeg orket ikke noenting. Har du hatt det sånn at du ikke har orket noenting?" Det er som de prøver å forklare meg at det går an å slite og ha det ille. Jeg har opplyst de om min diagnose...

Jeg tolker dette som interesse, som at vedkommende prøver å spørre deg om det er sånn du også føler det for å få mer forståelse for hvordan du har det.

[Gjest Gargamel]

Men man må jo tolke ting? Man må tolke all slags kommunikasjon.

Anonymkode: a93ec...615

Kommentaren kan ha vært ubetenksomt, eller en invitasjon til å fortelle om dine egne problemer. Jeg regner med at familien din vet at du sliter siden du går på trygd. 

[Trine]

Jeg tolker dette som interesse, som at vedkommende prøver å spørre deg om det er sånn du også føler det for å få mer forståelse for hvordan du har det.

Der lærte jeg noe nytt. Takk Jeg hadde tolket det slik ts gjorde. Så gjelder det bare å prøve å huske det.

Ts, om du er i tvil og du faktisk bryr deg om vedkommende så er det lurt å bare spørre hva hn mente. Ikke spør på en sur måte, men forklar at du ofte tolker ting feil og derfor spør for å være sikker.

[AnonymBruker]

Ja, hvem vet hvordan man skal tolke ting.

Takk for svarene.

Anonymkode: a93ec...615