Redd etter dødsfall..

[AnonymBruker]

Min far døde nylig. Det har gått veldig inn på meg. Jeg satt hos han, og det var en så tøff og sterk opplevelse at jeg tenker på det nesten hele hele tiden. Jeg utfordret også min største frykt på den måten, og har vært sliten etterpå. 

Jeg vet det høres sykt ut, og jeg kan ikke noe for det.. Men jeg er redd om kveldene og når jeg legger meg. Jeg våkner også om natta med hjertebank og er redd.

Jeg ligger så lenge før jeg sovner igjen fordi jeg er redd, og jeg tenker på å vekke mannen min, men jeg skammer meg så over at jeg har det slik at jeg ikke gjør det eller sier det til noen av mine.

Føler nemlig at min far er her om kvelden og natta, og jeg hører lyder.. 

Det er så ekkelt og vondt. Har aldri hatt det slik før, og jeg tror egentlig ikke på åndelige ting en gang..

Er det noen som har noen råd...? Og hvorfor skjer dette? 

 

Skammer meg sånn over å si det til noen, så ikke kjeft på meg for at jeg starter denne tråden. Jeg har ingen andre å snakke om dette med.

Anonymkode: 95c88...dac

[stjernestøv]

Når folk dør er de ofte rundt dem de er glad i, det er ikke farlig det og han kan ikke gjøre deg noe. Det er nok ikke lett, men du må prøve å slappe av. Jeg tror jo på et liv etter døden da, vi slutter ikke bare å eksistere fordi om kroppen dør. 

[frosken]

Det er jo kun noen dager siden din far døde. I en akutt sorgfase er slike reaksjoner normale. Det er krevende å miste en av sine foreldre. 

[AnonymBruker]

Jeg har fått beskjed om å legge alt til side til etter begravelsen og konsentrere meg om praktiske ting. Så da får jeg prøve å slutte å tenke på dette og andre ting. 

Anonymkode: 95c88...dac

[frosken]

Kort tid etter et dødsfall vil ofte følelser svinge veldig. Innimellom kan man være ganske nummen og fungere greit, for så plutselig kunne bli overveldet av følelser. 

Gi deg tid, og prøv å la være å bekymre deg over dine reaksjoner. 

Hvis du etter noe tid fortsatt føler at sorgen dominerer, så kan det være til hjelp å delta i en lokal sorggruppe en periode. 

[ISW]

Jeg skjønner ikke hvorfor du skammer deg over helt normale følelser.

Tror de fleste som opplever et dødsfall, et samlivsbrudd eller en annen situasjon der noen man er glad i forsvinner ut av livet deres, føler at vedkommende fortsatt er der en stund. Om det har noe med åndelighet å gjøre, tviler jeg litt på. Jeg tenker at det er normalt.

Det er ikke alt man skal kalle en diagnose tror jeg. Noe av prisen vi betaler for å være mennesker med evne til refleksjon og følelser, er at vi kan føle oss underlig iblant. Vi kan være triste, engstelige, lei oss og fortvilet. 

Det skulle bare mangle at du opplever mye rart når din far nettopp har omkommet. Jeg ville forsøkt å ikke overtenke det du tenker og føler, og akseptert det som en helt vanlig sorgreaksjon.

 

[AnonymBruker]

Ante ikke at dette var en reaksjon før dere skrev det. 

Anonymkode: 95c88...dac

[Kaiya]

Kondolerer! Det du opplever er ikke uvanlig og det tar litt tid før dette går over også. For min del var pappa "med meg" i omlag et år, uten at dette stjal hele mitt fokus - det var mer sånn at jeg tenkte lett og mye på han, omtrent daglig. Jeg tenkte også mye på livet hans, hvordan barndommen hadde vært (han var godt voksen og vokste opp i en helt annen tid) og jeg tenkte masse både på kvalitetene og svakhetene hans. Alt dette gled gradvis over, og siden han var så syk de siste årene gikk følelsene mer og mer over i lettelse både på hans og min mors vegne. Begge hadde lidd mye under sykdommen, og siden det ikke kunne endt annerledes var det fint at både han og mamma fikk slippe flere lidelser. Jeg er sikker på at du som har hatt en ganske krevende forhold til faren din vil få det bedre når det har gått litt tid, og inntil da gjør du lurt i å ikke fordømme deg selv så hardt for det som er normale følelser. Varme klemme til deg!

[AnonymBruker]

Kondolerer! Det du opplever er ikke uvanlig og det tar litt tid før dette går over også. For min del var pappa "med meg" i omlag et år, uten at dette stjal hele mitt fokus - det var mer sånn at jeg tenkte lett og mye på han, omtrent daglig. Jeg tenkte også mye på livet hans, hvordan barndommen hadde vært (han var godt voksen og vokste opp i en helt annen tid) og jeg tenkte masse både på kvalitetene og svakhetene hans. Alt dette gled gradvis over, og siden han var så syk de siste årene gikk følelsene mer og mer over i lettelse både på hans og min mors vegne. Begge hadde lidd mye under sykdommen, og siden det ikke kunne endt annerledes var det fint at både han og mamma fikk slippe flere lidelser. Jeg er sikker på at du som har hatt en ganske krevende forhold til faren din vil få det bedre når det har gått litt tid, og inntil da gjør du lurt i å ikke fordømme deg selv så hardt for det som er normale følelser. Varme klemme til deg!

Takk for omtanken og for at du delte din erfaring. 

Ja, det er tøft og vondt. Det var et meget komplisert forhold, og jeg er innom mange tanker og følelser om dagen. Det er nok bare sånn det er det.

 

Anonymkode: 95c88...dac

[AnonymBruker]

Kommer aldri til å gjøre noe slikt mer. Det har ikke ført noe godt med seg - tvert om. 

Angrer meg for at jeg gjorde det :(

Anonymkode: 95c88...dac

[frosken]

Kommer aldri til å gjøre noe slikt mer. Det har ikke ført noe godt med seg - tvert om.

Angrer meg for at jeg gjorde det :(

Anonymkode: 95c88...dac

Du vil jo aldri komme i en tilsvarende situasjon på nytt. Du har jo bare en far.

Det er ikke mulig å beskytte seg mot livets belastninger.

[AnonymBruker]

Du vil jo aldri komme i en tilsvarende situasjon på nytt. Du har jo bare en far.

Det er ikke mulig å beskytte seg mot livets belastninger.

jeg synes du skal slutte å svare meg hvis du er nødt til å behandle meg slik. Jeg har faktisk en syk mor og mann også! Og dette har vært mer enn livets belastninger for meg - det handler ikke om det du tenker her. 

Anonymkode: 95c88...dac

[frosken]

jeg synes du skal slutte å svare meg hvis du er nødt til å behandle meg slik. Jeg har faktisk en syk mor og mann også! Og dette har vært mer enn livets belastninger for meg - det handler ikke om det du tenker her. 

Anonymkode: 95c88...dac

At våre nærmeste blir syke og dør, er etter min oppfatning noe det ikke går an å beskytte seg mot. Det er på en måte det vi risikerer ved å leve og elske. Det er det jeg mener med livets belastninger. Jeg mener ikke med det verken å bagatellisere eller å si at alle får like store belastninger, tvert om. Livet er ikke et rettferdig system.

Sorg kan være uhyre smertefullt, og følelseslivet er ofte kaotisk og uoversiktlig i etterkant, særlig den første tiden. De som jobber med mennesker i sorg, sier at det ofte vil være mer komplisert å miste en foreldre man har hatt et vanskelig forhold til.

 

[AnonymBruker]

Skal aldri gjøre nøe slikt mer. Aldri. Takler det ikke. 

Anonymkode: 95c88...dac

[Kaiya]

Skal aldri gjøre nøe slikt mer. Aldri. Takler det ikke. 

Jeg skjønner ikke helt, hva er det du aldri skal gjøre? Hva er det du ikke takler? Jeg håper du gir deg selv rom til å være i sorg, og ikke tenker så mye på hva andre skulle mene en periode nå. Klem.

[CARGOLINE]

Stakkar deg,..du har for det første ingen verdens ting å skamme deg over. Og hvis du blir såpass redd nattestid og sliter med å sove igjen hadde jeg vekt gubben å fått han til å holde rundt deg i det minste. Ellers er reaksjonene etter din fars bortgang helt vanlige og normale som dagen er lang. Sorgprosessen framkaller mang en reaksjon,..bl.a søvnproblemer. Det er like mange måter å takle sorg på som det finnes mennesker fordi vi alle er så forskjellige. Så len deg tilbake,pust ut og prøv slapp av. Ikke grue deg til natta på forhånd heller. Og mannen din må da ha såpass forståelse for problemet at det ikke gjør han noe om du vekker han i løpet av natta. Jeg bare tenker høyt her men ta en dag av gangen du så retter nok ting seg med tida. Det er i hvert fall ikke noe "rart" fenomen det du beskriver. Det er så naturlig og vanlig og normalt som det kan bli. 

[AnonymBruker]

Det begynte å bedre seg når jeg klarte å tenke på andre ting igjen. Så jeg tenkte som dere skrev, at det var en reaksjon.

Jeg var redd igjen i natt, og ble også skremt tidligere på dagen. Men det er vel fordi jeg har tenkt mye på han igjen nå. 

Anonymkode: 95c88...dac

[AnonymBruker]

Det må bare være noe her. Jeg er "livredd"! Jeg gikk på do i sted, og døra gikk opp! Den var ikke helt igjen, men den er slik at det ikke skal være mulig at den går opp av seg selv på denne måten, den sitter liksom litt fast selv om den står på gløtt, om dere skjønner 

Dette er andre gang idag. Det dunket i veggen på jobben i dag tidlig, og det var ingen der, jeg sjekket kameraet også. To ganger dunket det! 

En skal virkelig ikke undervurdere de som tror på ånder, nå begynner jeg virkelig å lure selv  

Jeg var tidllgere så husredd at jeg ikke kunne bo i enebolig og på lamdet. Jeg har ikke følt meg trygg siste uka, og jeg har seriøst vært inne på tanken om flytting. 

Jeg tror han prøver å passe på meg, det var liksom det han alltid gjorde, og han ser vel at jeg har hatt det så vondt i dag. 

 

 

 

 

Anonymkode: 95c88...dac

[laban]

Det må bare være noe her. Jeg er "livredd"! Jeg gikk på do i sted, og døra gikk opp! Den var ikke helt igjen, men den er slik at det ikke skal være mulig at den går opp av seg selv på denne måten, den sitter liksom litt fast selv om den står på gløtt, om dere skjønner 

Dette er andre gang idag. Det dunket i veggen på jobben i dag tidlig, og det var ingen der, jeg sjekket kameraet også. To ganger dunket det!

En skal virkelig ikke undervurdere de som tror på ånder, nå begynner jeg virkelig å lure selv

Jeg var tidllgere så husredd at jeg ikke kunne bo i enebolig og på lamdet. Jeg har ikke følt meg trygg siste uka, og jeg har seriøst vært inne på tanken om flytting.

Jeg tror han prøver å passe på meg, det var liksom det han alltid gjorde, og han ser vel at jeg har hatt det så vondt i dag.

Anonymkode: 95c88...dac

Du får tro hva du vil, så lenge du ikke stresser deg opp pga. disse tankene.  Jeg velger å tro at slike ting har en naturlig forklaring.  Skapdøra vår på soverommet smalt igjen i natt, uten at den var åpnet først.  Dvs. den både åpnet og lukket seg "av seg selv" og med et brak.  Det skyldes nok en gammel lås og litt vind, men det pleier ikke å skje selv om det blåser atskillig mer enn det gjorde i natt.  Men det var jo bare et smell.  Høsten er høysesong for rare lyder, ofte er det forårsaket av store temperaturvariasjoner.

Ikke tenk på flytting eller andre drastiske ting mens du lever i unntakstilstand etter dødsfallet.  Det er ikke noe galt med huset deres.  Husk hvor gunstig forrige flytting var for økonomien deres.

Tenk gjerne på at faren din fremdeles er hos deg på et vis, hvis det gjør deg roligere.  Men ikke hvis du blir engstelig av det.  Han har fått hvile  - det er dere som sto ham nær som har det vanskelig nå, ikke han.   

[AnonymBruker]

Jeg har det fortsatt slik.. Det vil ikke gi seg. Jeg sover så dårllg for tiden. Bør jeg brgynne å søke hjelp for det? 

Anonymkode: 95c88...dac