umakenverdt Skrevet 12. september 2015 Skrevet 12. september 2015 Jeg er veldig redd for å mislykkes, for å ikke få til noe jeg gir det jeg føler jeg har for å klare... Hvordan forholder dere andre seg til forpliktelse overfor behandler, familie eller andre nære... Når bør man forplikte seg, når man er usikker på hvordan det går... 0 Siter
Trine Skrevet 12. september 2015 Skrevet 12. september 2015 Jeg er veldig redd for å mislykkes, for å ikke få til noe jeg gir det jeg føler jeg har for å klare... Hvordan forholder dere andre seg til forpliktelse overfor behandler, familie eller andre nære... Når bør man forplikte seg, når man er usikker på hvordan det går...Jeg vet ikke det egentlige svaret, men jeg tenker at man ikke bør forplikte seg dersom man er usikker på om man klarer å gjennomføre. Man kan heller forplikte seg med forbehold. Si ifra at man skal gjøre sitt beste, men at man ikke vet om det er bra nok. 0 Siter
umakenverdt Skrevet 12. september 2015 Forfatter Skrevet 12. september 2015 Jeg vet ikke det egentlige svaret, men jeg tenker at man ikke bør forplikte seg dersom man er usikker på om man klarer å gjennomføre. Man kan heller forplikte seg med forbehold. Si ifra at man skal gjøre sitt beste, men at man ikke vet om det er bra nok.Jeg føler også det slik som du skriver her, og det er slik jeg har pleid å forholde meg til forpliktelse. Men jeg vil vise at jeg skal gjøre det beste jeg klarer, og jeg er redd forbeholdet blir tolket som at jeg ikke gir nok... 0 Siter
stjernestøv Skrevet 12. september 2015 Skrevet 12. september 2015 (endret) Jeg er veldig redd for å mislykkes, for å ikke få til noe jeg gir det jeg føler jeg har for å klare... Hvordan forholder dere andre seg til forpliktelse overfor behandler, familie eller andre nære... Når bør man forplikte seg, når man er usikker på hvordan det går...Jeg kan ikke forplikte meg til noe ihvertfall. Blir jo meningsløst det når man ikke klarer å fullføre. Jeg sier alltid at vi får se... Endret 12. september 2015 av stjernestøv 0 Siter
Trine Skrevet 12. september 2015 Skrevet 12. september 2015 Jeg føler også det slik som du skriver her, og det er slik jeg har pleid å forholde meg til forpliktelse. Men jeg vil vise at jeg skal gjøre det beste jeg klarer, og jeg er redd forbeholdet blir tolket som at jeg ikke gir nok...Forbeholdet kan sikkert tolkes slik. Hvordan folk velger å tolke ting får vi ikke gjort noe med. 0 Siter
umakenverdt Skrevet 12. september 2015 Forfatter Skrevet 12. september 2015 Forbeholdet kan sikkert tolkes slik. Hvordan folk velger å tolke ting får vi ikke gjort noe med. Nei, det har du jo helt rett i Takk for dine innspill, de setter jeg stor pris på! 1 Siter
umakenverdt Skrevet 12. september 2015 Forfatter Skrevet 12. september 2015 Jeg kan ikke forplikte meg til noe ihvertfall. Blir jo meningsløst det når man ikke klarer å fullføre. Jeg sier alltid at vi får se...Kjedelig når man føler det slik når man går inn i noe Jeg har jo en plan om å klare det, men det er jo ikke sikkert jeg får det til... 0 Siter
stjernestøv Skrevet 12. september 2015 Skrevet 12. september 2015 Kjedelig når man føler det slik når man går inn i noe Jeg har jo en plan om å klare det, men det er jo ikke sikkert jeg får det til...Nei en må nesten ta det som det kommer. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. september 2015 Skrevet 13. september 2015 Skal man få til noe som helst er man nødt til å forplikte seg til en viss grad. Om man bare sier at man skal se om man får det til har man gitt opp i utgangspunktet, og kommer ikke til å få noe til. Når det er sagt finnes jo individuelle forskjeller; noen føler større forpliktelser bare ved å si man skal forsøke noe enn andre. Anonymkode: 5f5f8...79e 0 Siter
umakenverdt Skrevet 13. september 2015 Forfatter Skrevet 13. september 2015 Skal man få til noe som helst er man nødt til å forplikte seg til en viss grad. Om man bare sier at man skal se om man får det til har man gitt opp i utgangspunktet, og kommer ikke til å få noe til. Når det er sagt finnes jo individuelle forskjeller; noen føler større forpliktelser bare ved å si man skal forsøke noe enn andre.Jeg skjønner hva du mener. Jeg tror jeg kjenner på en ganske stor forpliktelse bare ved å si at jeg skal forsøke. Når dette ikke er noe jeg har forsøkt på samme måte før, er jeg redd for å forplikte meg.. Hva hvis jeg ikke klarer det? Det kjennes som en enda sterkere skam dersom jeg da ikke får det til.. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 13. september 2015 Skrevet 13. september 2015 Jeg er veldig redd for å mislykkes, for å ikke få til noe jeg gir det jeg føler jeg har for å klare... Hvordan forholder dere andre seg til forpliktelse overfor behandler, familie eller andre nære... Når bør man forplikte seg, når man er usikker på hvordan det går...Hei! Jeg er nøye på forpliktelser.Men forpliktelsene kan også drive meg så langt at jeg er nære ved, eller kollapser.Jeg driver feks meg selv så hardt for tiden, og det som driver meg er forpliktelse, ansvar, prinsipper.Det er heller ikke noe jeg kan velge, de har en egen motor, og jeg har derfor lite kontroll på mekanismene.I forhold til behandler, så vet jeg ikke om kravene er der lette, og innenfor det jeg greier, verre er det å få kjeft fordi jeg ikke forstår eller skjønner ord, det er bare i samfunnet sånt skjer, hos behandler fins det mer slingringsmonn, mer raushet.Ovenfor familie fins samme raushet,Men i arbeidslivet der er det lite rom for å være annerledes, og for min del senere enn andre. 0 Siter
umakenverdt Skrevet 13. september 2015 Forfatter Skrevet 13. september 2015 Hei! Jeg er nøye på forpliktelser.Men forpliktelsene kan også drive meg så langt at jeg er nære ved, eller kollapser.Jeg driver feks meg selv så hardt for tiden, og det som driver meg er forpliktelse, ansvar, prinsipper.Det er heller ikke noe jeg kan velge, de har en egen motor, og jeg har derfor lite kontroll på mekanismene.I forhold til behandler, så vet jeg ikke om kravene er der lette, og innenfor det jeg greier, verre er det å få kjeft fordi jeg ikke forstår eller skjønner ord, det er bare i samfunnet sånt skjer, hos behandler fins det mer slingringsmonn, mer raushet.Ovenfor familie fins samme raushet,Men i arbeidslivet der er det lite rom for å være annerledes, og for min del senere enn andre. Det høres virkelig ikke bra ut å være så nøye med forpliktelser, det er ingen som tjener på at du driver deg selv så hardt at du er nære ved å kollapse!Jeg er også ganske nøye med forpliktelser, det er derfor jeg er litt redd for det når det gjelder ting jeg ikke er sikker på om jeg klarer gjennomføre... Nå er det i relasjon til min behandler jeg i særlig grad tenker på, men er også interessert i hva andre tenker angående forpliktelser i andre relasjoner. Jeg vil ikke forplikte meg til noe jeg ikke klarer å gjennomføre til min behandler... 0 Siter
Madelenemie Skrevet 14. september 2015 Skrevet 14. september 2015 Det høres virkelig ikke bra ut å være så nøye med forpliktelser, det er ingen som tjener på at du driver deg selv så hardt at du er nære ved å kollapse!Jeg er også ganske nøye med forpliktelser, det er derfor jeg er litt redd for det når det gjelder ting jeg ikke er sikker på om jeg klarer gjennomføre... Nå er det i relasjon til min behandler jeg i særlig grad tenker på, men er også interessert i hva andre tenker angående forpliktelser i andre relasjoner. Jeg vil ikke forplikte meg til noe jeg ikke klarer å gjennomføre til min behandler...Hei!Jeg tror ikke forpliktelsen en føler til en behandler skal gjøres større enn den er.Jeg mener i sånne relasjoner er det nok å gjøre sitt beste, og er man motivert gjør man jo det.Hvis motivasjonen endrer seg kan man jo ta det fra der, men gjør man sitt beste selv om det medfører både fremgang og tilbakegang iblant, tror jeg det er nok.Feks gjør jeg som regel det jeg blir bedt om, men ting kan inntreffe slik som for meg nå, jeg dro ikke på et kurs som vi har brukt et par konsultasjoner på å motivere meg for, samt få meg til å dra på, det er mange grunner til dette, men jeg er helt sikker på at min rådgiver, som jeg mer ser det som, vil forstå dette, selv om hun samtidig syns det er dumt. Jeg hadde fått gode og konkrete råd, men disse tar jeg med meg til senere bruk, selv om jeg ikke akkurat nå fikk bruk for de lure rådene.:-)Noen ganger greier man å gjøre alt man skal, andre ganger kan ulike ting inntreffe slik at det ikke går likevel. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 14. september 2015 Skrevet 14. september 2015 Hvorfor er du egentlig redd for å mislykkes? Hva er det verste som kan skje? Anonymkode: 800ab...143 0 Siter
umakenverdt Skrevet 14. september 2015 Forfatter Skrevet 14. september 2015 Hei!Jeg tror ikke forpliktelsen en føler til en behandler skal gjøres større enn den er.Jeg mener i sånne relasjoner er det nok å gjøre sitt beste, og er man motivert gjør man jo det.Hvis motivasjonen endrer seg kan man jo ta det fra der, men gjør man sitt beste selv om det medfører både fremgang og tilbakegang iblant, tror jeg det er nok.Feks gjør jeg som regel det jeg blir bedt om, men ting kan inntreffe slik som for meg nå, jeg dro ikke på et kurs som vi har brukt et par konsultasjoner på å motivere meg for, samt få meg til å dra på, det er mange grunner til dette, men jeg er helt sikker på at min rådgiver, som jeg mer ser det som, vil forstå dette, selv om hun samtidig syns det er dumt. Jeg hadde fått gode og konkrete råd, men disse tar jeg med meg til senere bruk, selv om jeg ikke akkurat nå fikk bruk for de lure rådene.:-)Noen ganger greier man å gjøre alt man skal, andre ganger kan ulike ting inntreffe slik at det ikke går likevel.Du er nå fornuftig og pragmatisk du Rådgiver eller veileder høres egentlig ganske bra ut. De gir meg råd og veileder meg og ønsker selvsagt at jeg skal gjennomføre det vi snakker om...Igjen henger egentlig tanken at jeg må gjøre meg fortjent til den hjelpen jeg mottar, og dette kan jeg kun gjøre gjennom å klare det vi snakker om at jeg skal gjøre. Og det vil jeg også virkelig, jeg synes jeg er ufattelig heldig og ønsker å gripe den sjansen jeg har fått. Men når man prøver på noe man ikke har fått til tidligere er det en fare for at man ikke får det til... 0 Siter
umakenverdt Skrevet 14. september 2015 Forfatter Skrevet 14. september 2015 Hvorfor er du egentlig redd for å mislykkes? Hva er det verste som kan skje?Anonymkode: 800ab...143Jeg er veldig redd for å mislykkes. Det verste jeg kan tenke meg er vel at andre tenker at henne er det bare å gi opp... I tillegg ønsker jeg så gjerne å gjennom handling å vise hvor takknemlig jeg er for alles hjelp og støtte. Jeg er redd at hvis jeg feiler nå får jeg ikke flere sjanser... 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 15. september 2015 Skrevet 15. september 2015 Jeg har fulgt med litt i denne tråden og har lyst til å gi en kommentar om relasjonsaspektet ved å ikke forplikte seg.Jeg tror at det forholdet en har til andre mennesker vil lide om en aldri/svært sjelden forplikter seg. De færreste synes det er noe særlig med folk som ikke forplikter seg. Derimot tror jeg ikke det sees på som negativt at en innimellom mislykkes.Personlig synes jeg det er flott med menneske som satser. De som satser, mislykkes også innimellom. Det er mye verre med de som aldri satser. For meg gjelder dette både privat og i forholdet mellom meg som behandler og pasientene. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 15. september 2015 Skrevet 15. september 2015 Jeg har fulgt med litt i denne tråden og har lyst til å gi en kommentar om relasjonsaspektet ved å ikke forplikte seg.Jeg tror at det forholdet en har til andre mennesker vil lide om en aldri/svært sjelden forplikter seg. De færreste synes det er noe særlig med folk som ikke forplikter seg. Derimot tror jeg ikke det sees på som negativt at en innimellom mislykkes.Personlig synes jeg det er flott med menneske som satser. De som satser, mislykkes også innimellom. Det er mye verre med de som aldri satser. For meg gjelder dette både privat og i forholdet mellom meg som behandler og pasientene. 0 Siter
XbellaX Skrevet 16. september 2015 Skrevet 16. september 2015 Jeg er veldig redd for å mislykkes. Det verste jeg kan tenke meg er vel at andre tenker at henne er det bare å gi opp... I tillegg ønsker jeg så gjerne å gjennom handling å vise hvor takknemlig jeg er for alles hjelp og støtte. Jeg er redd at hvis jeg feiler nå får jeg ikke flere sjanser..."Jeg er redd at hvis jeg feiler nå får jeg ikke flere sjanser", fordi du tenker at du har feilet så mye frem til nå? Hm.. om du tar noen skritt tilbake og ser på situasjonen i fjor høst/vinter vs nå (evt enda lenger tilbake og frem til nå), opplever du at du har mislykkes så mye at det er grunn til å gi deg opp? 0 Siter
umakenverdt Skrevet 16. september 2015 Forfatter Skrevet 16. september 2015 Jeg har fulgt med litt i denne tråden og har lyst til å gi en kommentar om relasjonsaspektet ved å ikke forplikte seg.Jeg tror at det forholdet en har til andre mennesker vil lide om en aldri/svært sjelden forplikter seg. De færreste synes det er noe særlig med folk som ikke forplikter seg. Derimot tror jeg ikke det sees på som negativt at en innimellom mislykkes.Personlig synes jeg det er flott med menneske som satser. De som satser, mislykkes også innimellom. Det er mye verre med de som aldri satser. For meg gjelder dette både privat og i forholdet mellom meg som behandler og pasientene.Takk Jeg tror nok jeg i liten grad satser, men med all den hjelp og støtte jeg har fått i den senere tiden er nok dette tiden for å gjøre det... Jeg er nok ikke så flink med relasjoner, men vil gjerne bli bedre! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.