Hvorfor gir vi ikke ros til andre mens de lever?

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd flere nære dødsfall på kort tid. Det har i løpet av denne tiden gitt meg mange tanker. 

Hvorfor gir vi ikke ros til mennesker som betyr noe for oss mens de lever? Hvorfor kommer dette frem i frks begravelser når personen ikke lever lenger?

Jeg synes jeg generelt har vært flink til å gi ros til andre, for det er bare slik jeg er..  Men jeg kan bli enda bedre. 

Jeg har også blitt bevisst på at jeg ikke sier noe jeg vet jeg angrer på til andre - for neste dag kan det være for sent å endre på det. 

Jeg synes jeg på sett og vis har blitt bedre til å ta vare på de jeg bryr meg om etter at jeg har fått kjenne på og erfart hvor skjørt livet er. Og - livet er faktisk kort.. 

Hvordan er det for dere andre, og hva tenker dere om det jeg skriver? Blir det for "kleint" å gi og få ros?

Jeg har tenkt mye på det.. 

Anonymkode: d62ea...537