Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg er en kvinne på 22 som har et par spørsmål om EUPF. Min mor har denne diagnosen blant flere og da jeg leste litt om den på nettet for en stund tilbake kjente jeg meg igjen i noen av trekkene, dog ikke alle. Er denne diagnosen arvelig? Min far har alltid slitt med rusproblematikk. 

Jeg gikk til psykolog for et par år siden, da jeg var midt i en krise med familien og ble kun diagnotisert med PTSD. Hadde også et kort møte med en psykiater da, og han nevnte muligheten for en slik diagnose. Tenkte helt ærlig ikke så mye over det den gang, og ble nesten litt sur på vedkommende som foreslo noe sånt. Føltes litt som han ønsket meg vondt da han var så direkte og fremsto for meg den gang som litt slem og veldig konfronterende. Har i ettertid tenkt mye på det han sa, og tror kanskje jeg reagerte som jeg gjorde fordi han traff et ømt punkt.

Grunnen til at jeg tenker muligheten for en slik diagnose er flere ting, så tenkte å skrive de ned punktvis:

1. Humøret mitt kan være veldig vekslende. Dette er ikke spesielt påfallende for venner, medstudenter, kollegaer etc., men familien min og kjæresten min merker det veldig godt. Kjæresten min tenker det kan ha med syklusen min å gjøre, men selv vet jeg at det ikke kan stemme. Jeg blir veldig kranglete og sur. 
2. Jeg er absolutt veldig glad i kjæresten min og synes han er en flott fyr, men noen dager synes jeg han er altfor mye. Jeg har alltid skyldt på at han er problemet, at han er for klengete etc., men kanskje problemet egentlig ligger hos meg?
3. Jeg kan bli ganske nedstemt, få suicidale tanker og ønsker om å skade meg selv uten at jeg tror det faller innenfor en depresjon. Har hatt et par forsøk for et par år tilbake. Jeg har aldri truet med selvmord. 
4. Ellers er jeg ikke redd folk skal forlate meg, jeg er vel heller motsatt. Knytter meg sjeldent til noen og vil absolutt ikke være klengete. Tror det kan ha litt med at jeg vet hvor slitsomt det kan være for den andre personen. 

Jeg beklager at dette ble en rotete melding, men kan det være at jeg har denne diagnosen? Jeg føler ikke jeg er helt lik min mor i oppførsel (da hun reagerer sterkere på en del ting), men kan hende andre tenker annerledes. 

Bør jeg oppsøke hjelp på nytt og få en utredning eller er det kun for meg å ta meg sammen? 

Mvh. 

kvinne, 22

Anonymkode: 5b730...08e

[Trine]

Om du ikke fungerer i hverdagen eller ikke har det bra så bør du søke hjelp på nytt, uavhengig av om du kanskje har eupf eller ikke.

[FGT]

Kjenner  minst en kvinne ,med AS har slitt med noe lignende som dette Tidligere så hadde noen kvinner  fått Bordeline  PF, men senere ble det sagt at de hadde passet bedre med en AS diagnose.  

Endret 16. september 2015 av FGT