Gondor Skrevet 17. september 2015 Skrevet 17. september 2015 Jeg synes ikke livet er kjedelig, men jeg synes jeg er kjedelig. Spesielt føler jeg meg gørrkjedelig hos psykologen og må sprite opp med litt tøys og tull for å lette stemningen. Han sier det ikke er nødvendig men jeg gjør det allikevel. Løsningen er å gå sjeldnere til ham. I det hele tatt tenker jeg å trappe ned. Jeg kan jo ikke gå til ham helt til en av oss dør!Jeg vet at det er medisinene som gjør meg sånn. Samtidig vet jeg at jeg har funnet riktig dose. Så får jeg heller tåle da, å være et grått og uinteressant menneske. Alternativet er ikke forenlig med å være ansvarsfull eneforsørger. En dritkjedelig, men stabil og trygg mor.Når jeg sammenligner meg med mennesker som er de reneste fyrverkeri kommer jeg meget dårlig ut. Hadde det ikke vært morsommere å ha en slik mor? Mer inspirerende kanskje? Et menneske som får livet til å se ut som en lek!Hvordan skal jeg klare å skape litt mer liv i meg selv? Noen som har klart det? 0 Siter
Trine Skrevet 17. september 2015 Skrevet 17. september 2015 Jeg tror en stabil mor er bedre enn en mor som fyrer av i hytt og gevær. Trygghet er viktig for barn, så kan de heller selv stå for underholdningen 1 Siter
frosken Skrevet 17. september 2015 Skrevet 17. september 2015 Jeg synes ikke livet er kjedelig, men jeg synes jeg er kjedelig. Spesielt føler jeg meg gørrkjedelig hos psykologen og må sprite opp med litt tøys og tull for å lette stemningen. Han sier det ikke er nødvendig men jeg gjør det allikevel. Løsningen er å gå sjeldnere til ham. I det hele tatt tenker jeg å trappe ned. Jeg kan jo ikke gå til ham helt til en av oss dør!Jeg vet at det er medisinene som gjør meg sånn. Samtidig vet jeg at jeg har funnet riktig dose. Så får jeg heller tåle da, å være et grått og uinteressant menneske. Alternativet er ikke forenlig med å være ansvarsfull eneforsørger. En dritkjedelig, men stabil og trygg mor.Når jeg sammenligner meg med mennesker som er de reneste fyrverkeri kommer jeg meget dårlig ut. Hadde det ikke vært morsommere å ha en slik mor? Mer inspirerende kanskje? Et menneske som får livet til å se ut som en lek!Hvordan skal jeg klare å skape litt mer liv i meg selv? Noen som har klart det?Jeg er overbevist om at guttene dine foretrekker en stabil og forutsigbar mor, enn en som de aldri vet om er sengeliggende eller hyper. Er glad for å lese at du er stabil og klarer å holde fokus. 1 Siter
Psychopomp Skrevet 17. september 2015 Skrevet 17. september 2015 Når jeg sammenligner meg med mennesker som er de reneste fyrverkeri kommer jeg meget dårlig ut.Kanskje du er syk fordi du har et desperat ønske om å være slik selv... virker som det er streberne som ender opp syke.Men men. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 18. september 2015 Skrevet 18. september 2015 Forstår hva du mener Gondor, er kjedelig jeg også. Savner å ha litt futt og savner latterkramper. 0 Siter
Gjest Gargamel Skrevet 18. september 2015 Skrevet 18. september 2015 Jeg tror det kan gå veldig galt hvis du prøver å tulle og tøyse bare fordi du er redd for å være kjedelig. Jeg synes du skal droppe hele den bekymringen. Du trenger ikke sprudle og pludre for å være interessant. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 18. september 2015 Skrevet 18. september 2015 "Fyrverkeri" kan være fascinerende i meget små porsjoner f. eks på fest. Over tid og i det daglige liv er de kun belastende. 3 Siter
laban Skrevet 18. september 2015 Skrevet 18. september 2015 (endret) En dritkjedelig, men stabil og trygg mor.Jeg er helt sikker på at det er mange barn som ønsker at de hadde hatt akkurat det. Endret 18. september 2015 av laban 0 Siter
sunflower Skrevet 18. september 2015 Skrevet 18. september 2015 Du kan jo kanskje slutte å sammenligne deg med andre for det første. ..du er sikkert ikke så kjedelig som du tror. Har en nær som er et fyrverkeri. Blir stressa og utslitt. Tåler sånt kun i små doser...trenger rolige mennesker. Rolig er bra! 0 Siter
påskelilje Skrevet 18. september 2015 Skrevet 18. september 2015 Du skal være dine barns trygge havn. Ikke tro at du er kjedelig. 0 Siter
Kalevaala Skrevet 18. september 2015 Skrevet 18. september 2015 En annen variant av NHDs fine ord:Berg-og-dalbane er kjempegøy på tivoli. Det er allikevel ingen som ønsker å bo i en. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 18. september 2015 Skrevet 18. september 2015 En annen variant av NHDs fine ord:Berg-og-dalbane er kjempegøy på tivoli. Det er allikevel ingen som ønsker å bo i en. Enkelte av oss tilbringer mye av livet i en berg og dalbane. Det stemmer at det slettes ikke er ønskelig. Anonymkode: c620a...fe2 1 Siter
FGT Skrevet 19. september 2015 Skrevet 19. september 2015 (endret) Jeg synes ikke livet er kjedelig, men jeg synes jeg er kjedelig. Spesielt føler jeg meg gørrkjedelig hos psykologen og må sprite opp med litt tøys og tull for å lette stemningen. Han sier det ikke er nødvendig men jeg gjør det allikevel. Løsningen er å gå sjeldnere til ham. I det hele tatt tenker jeg å trappe ned. Jeg kan jo ikke gå til ham helt til en av oss dør!Jeg vet at det er medisinene som gjør meg sånn. Samtidig vet jeg at jeg har funnet riktig dose. Så får jeg heller tåle da, å være et grått og uinteressant menneske. Alternativet er ikke forenlig med å være ansvarsfull eneforsørger. En dritkjedelig, men stabil og trygg mor.Når jeg sammenligner meg med mennesker som er de reneste fyrverkeri kommer jeg meget dårlig ut. Hadde det ikke vært morsommere å ha en slik mor? Mer inspirerende kanskje? Et menneske som får livet til å se ut som en lek!Hvordan skal jeg klare å skape litt mer liv i meg selv? Noen som har klart det?Du er ikke der for psykologen sin del. Slik kunne nok jeg også følt den gang jeg var hos psykolog, men nå ligger det naturlig for meg å underholde de som er rundt meg , så derfor.... Endret 19. september 2015 av FGT 0 Siter
Gondor Skrevet 19. september 2015 Forfatter Skrevet 19. september 2015 Nå har jeg lest alle svarene og de har fått meg til å tenke litt. Jeg vokste opp med en far som var stille og rolig. En jeg alltid kunne føle meg trygg på og beskyttet hos. Men kanskje han var kjempemorsom på jobb? Og når jeg tenker meg om har jeg alltid vært jobbens muntrasjonsråd. Så kanskje jeg beveger meg på litt for få arena til å kunne bedømme meg selv riktig?Og så må jeg fortelle noe: Sist jeg var på sykehuset og besøkte min sønn smilte han til meg og sa at jeg var så søt og god. Litt av et kompliment hva? Jeg har vært usikker i min rolle som mor i denne perioden hvor min sønn er syk og skadet. Dette er helt normalt i følge sykepleiere jeg har snakket med. I pressede situasjoner hvor våre barn er involvert vil de fleste føle seg usikre på om de gjør nok og om det er godt nok.Jeg får vel bare puste ut og være meg selv. Det eneste jeg kan se at jeg kan gjøre for å bli mer interessant er å lese mer og fortsette og skrive, noe som stimulerer fantasien. Research fordrer det også.Fortsatt riktig god lørdag! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.