Overpositiv?

[umakenverdt]

Jeg er redd for at jeg blir for positiv, for håpefull. Nå kjennes det ut som at dette skal jeg klare, og det er ganske skremmende. Jeg pleier å ha mye forbehold, jeg er redd for at jeg skal mislykkes, nå når jeg håper og tror at jeg skal klare dette. Jeg vet ikke om dette gir noen mening, men er litt usikker på hvordan jeg skal håndtere dette... Er det i seg selv et forbehold at man er redd for å mislykkes?

[frosken]

Håp er en vesentlig faktor for å oppnå endringer. Jeg tror ikke du er for positiv. Prøv om det går an å nyte følelsen av at det går bedre:-)

Det er ofte tryggere å være opptatt av muligheten for å mislykkes enn å tørre å håpe på bedring.

[umakenverdt]

Håp er en vesentlig faktor for å oppnå endringer. Jeg tror ikke du er for positiv. Prøv om det går an å nyte følelsen av at det går bedre:-)

Det er ofte tryggere å være opptatt av muligheten for å mislykkes enn å tørre å håpe på bedring.

Ja, kanskje det er det, det kjennes ikke trygt. Det er en god beskrivelse.

Jeg nyter følelsen av at det går bedre, at vanlige ting er litt lettere  Det er en fantastisk følelse. Men når det gjelder dette med endringer av spisemønster er jeg redd for å bli for håpefull, det er vel ikke bra det heller?

[frosken]

 

Ja, kanskje det er det, det kjennes ikke trygt. Det er en god beskrivelse.

Jeg nyter følelsen av at det går bedre, at vanlige ting er litt lettere  Det er en fantastisk følelse. Men når det gjelder dette med endringer av spisemønster er jeg redd for å bli for håpefull, det er vel ikke bra det heller?

Du kan neppe bli for håpefull. Du må imidlertid tåle et og annet nederlag også sannsynligvis, men du trenger ikke ta dem på forskudd. Håp kan være en svært god drivkraft!

[XbellaX]

 

Ja, kanskje det er det, det kjennes ikke trygt. Det er en god beskrivelse.

Jeg nyter følelsen av at det går bedre, at vanlige ting er litt lettere  Det er en fantastisk følelse. Men når det gjelder dette med endringer av spisemønster er jeg redd for å bli for håpefull, det er vel ikke bra det heller?

Å endre et spisemønster og etterhvert kanskje klare å få etablert et noe mer avslappet forhold til mat er ikke noe som skjer fra en dag til en annen, det vet du etterhvert alt om. Problemet er ikke å snuble i dann og vann, de fleste som ønsker å bevege seg bort fra inngrodde destruktive vaner snubler. Problemet oppstår dersom du blir liggende nede og ikke reiser deg igjen. Jeg håper du etterhvert klarer å opparbeide deg mer "motstandskraft", eller hva man nå enn skal kalle det, slik at snublingen og fallene blir sjeldnere. Du virker ihvertfall til å være på riktig så god vei. 

[umakenverdt]

 

Å endre et spisemønster og etterhvert kanskje klare å få etablert et noe mer avslappet forhold til mat er ikke noe som skjer fra en dag til en annen, det vet du etterhvert alt om. Problemet er ikke å snuble i dann og vann, de fleste som ønsker å bevege seg bort fra inngrodde destruktive vaner snubler. Problemet oppstår dersom du blir liggende nede og ikke reiser deg igjen. Jeg håper du etterhvert klarer å opparbeide deg mer "motstandskraft", eller hva man nå enn skal kalle det, slik at snublingen og fallene blir sjeldnere. Du virker ihvertfall til å være på riktig så god vei. 

Ja, det er vel det jeg må tenke på, at jeg ikke må gi opp når det går helt fryktelig, og jeg ikke får til noe. Jeg håper også jeg klarer å opparbeide meg mer motstandskraft. Men det vet jeg vel ikke før jeg står midt oppe i vanskelige situasjoner. 

[Madelenemie]

Jeg er redd for at jeg blir for positiv, for håpefull. Nå kjennes det ut som at dette skal jeg klare, og det er ganske skremmende. Jeg pleier å ha mye forbehold, jeg er redd for at jeg skal mislykkes, nå når jeg håper og tror at jeg skal klare dette. Jeg vet ikke om dette gir noen mening, men er litt usikker på hvordan jeg skal håndtere dette... Er det i seg selv et forbehold at man er redd for å mislykkes?

Hei!

 

Jeg tror du skal se det som positivt at du kjenner at du skal klare det,

det kan skyldes noe så enkelt som at du har fått det bedre, på ulike plan,

kanksje har du fått mer tro på at det fins hjelp, at du gjør rett i å ta imot hjelp, kanskje du gradvis har fått en bedre selvtillit, en indre basis, som i sin egen tyngde, basert mye på ok erfaringer, gjør at du er mer positiv, mer håpefull, 

Jeg tror du skal prøve å tenke og se dette som et ledd i at noe positivt skjer, dvs noe i retning økt egen indre styrke,

Jeg fikk selv hjelp til å bli satt sammen, det var så mange løse brikker og spørsmål jeg strevde med, når noen tok seg tid til å forklare, falt brikker på plass, og jeg ble stabilt og uavhengig av det ytre lykkelig, også når motgang kommer, så er den grunnleggende basis av trygghet inni meg.

Jeg syns du skal tenke og se dette som et skritt i god retning:)

 

 

[umakenverdt]

Hei!

 

Jeg tror du skal se det som positivt at du kjenner at du skal klare det,

det kan skyldes noe så enkelt som at du har fått det bedre, på ulike plan,

kanksje har du fått mer tro på at det fins hjelp, at du gjør rett i å ta imot hjelp, kanskje du gradvis har fått en bedre selvtillit, en indre basis, som i sin egen tyngde, basert mye på ok erfaringer, gjør at du er mer positiv, mer håpefull, 

Jeg tror du skal prøve å tenke og se dette som et ledd i at noe positivt skjer, dvs noe i retning økt egen indre styrke,

Jeg fikk selv hjelp til å bli satt sammen, det var så mange løse brikker og spørsmål jeg strevde med, når noen tok seg tid til å forklare, falt brikker på plass, og jeg ble stabilt og uavhengig av det ytre lykkelig, også når motgang kommer, så er den grunnleggende basis av trygghet inni meg.

Jeg syns du skal tenke og se dette som et skritt i god retning:)

 

 

Jeg håper det er et skritt på veien  Nå ble jeg litt usikker siden jeg hadde gått ned to kilo siste uken, og det tror jeg ikke at jeg skulle i følge programmet... Men takk  Jeg synes jeg er litt mer stabil noe som hjelper meg å ta litt bedre valg.