Føler jeg må kontrollere pusten hele tiden.. tips trengs.

[AnonymBruker]

Er ei dame på 29 år. Slank, røyker ikke, holder meg i form osv.

Har opplevd mye i livet, men har aldri ansett meg selv for å være deprimert eller ha angst. Jeg har imidlertid hatt et problem fra jeg var lita, dette har kommet og gått i perioder. Det oppleves som om jeg ikke får dratt pusten ordentlig inn, som om det stopper halvveis og jeg føler trang til å gjespe eller sukke for å få en tilfredstillende innpust. Klarer som regel å ta det med ro under disse anfallene, men har innimellom fått skikkelig panikk og bare gispet etter pusten til jeg blir helt svimmel og men en prikkete følelse i armer og bein.

Har som regel hatt det på kveldstid når jeg skal prøve å slappe av, blir da veldig fokusert i perioder, samt under bilkjøring. Klarer å holde det under kontroll, men blir sittende og gjespe og til dels hive etter pusten. Utrolig ubehagelig. Har vært god i lange perioder, for så å få dette av og til. Nå har det vedvart og endret karakter noe. Jeg har blitt så bevisst på pusten av jeg nå tenker på den store deler av dagen, føler jeg må kontrollere hvert innpust.

Utrolig slitsomt, og jeg skjønner jo at det ikke er reelt at jeg ikke får puste, men jeg trenger tips til hvordan jeg skal komme ut av denne tankegangen. Har andre erfart dette? Er redd jeg alltid skal være sånn som jeg er nå. Skal nevnes at jeg for tiden er sliten. Er i full jobb, men har nettopp fått påvist kronisk sykdom, psoriasis artritt med aktive leddbetennelser. Jeg fungerer greit, og er på ingen måte veldig preget av sykdommen, men finner det vanskelig å godta at jeg har en form for leddgikt. Samtidig har jeg nettopp mistet et nært familiemedlem. 

Er dette bare stress? Vil det gå over? Hva må jeg eventuelt gjøre?

Håper på svar

Anonymkode: 40a5d...70a

[AnonymBruker]

Det med prikking er ofte en bivirkning av hyperventilering, og hyperventilerer høres det ut som du gjør. Det høres ut som angst. Men jeg er ikke fagperson. Men det kan veldig høres ut som typisk tilløp til angstanfall.

Anonymkode: 3d581...40a

[sunflower]

Det høres veldig ut som angst ja.  Du burde skaffe deg hjelp for det. Selv om du tenker at du ikke har en angstlidelse og samtidig har opplevd mye så lagres opplevelsene i huet/kroppen selv om ikke tankene følger med...hvis du skjønner hva jeg mener hehe.