MISTET TROEN PÅ OFFENTLIG HELSEVERN PSYKIATRI

[Gjest]

Har ikke mye erfaring med offentlig helsevern i psykiatrien. Har kun hatt positive ting å si i et år, men nå er det annerledes og jeg er redd for å bli en vanskelig gjenganger pasient som maser og klager på dårlig oppfølging og dårlig kompetanse.  

Psykehuset hadde vel sin grunn til å ikke gi mg en seng for andre gang. hadde vel ikke stort nok dødsønske akkurat da. isteden fikk jeg en på poliklinikken hvor jeg går ellers i behandlingen.   Ikke før en uke etterpå og masing, har jeg sett min egen psykiater som jobber i samme bygning som sengeposten til tross for at jeg flere ganger har uttrykt bekymring og plager.     Hvis det er slik det egentlig er i det offentlige, så nei takk. Virkelig nei, nei takk.  Respektløs og nedverdigende er det,å bli oversett på den måten. Jeg vil kun bli bedre, er ikke kranglete av mg ellers og jeg har vært tålmodighet lenge nok men jeg har en grense for hvor mye resultatløs behandling jeg holder ut og det er bare snakk men ingen handling selv om jeg har uttrykt min bekymring i et halvt år til behandler.    Og hvor endte jeg opp som resultat.  Da går jeg hjem heller,verdt sjansen enn å råtne i det offentlige systemet. Vil heller dø, men håper det er lenge til siden jeg snur ryggen til dem som jeg trodde kunne hjelpe meg.    Oppskrytt. 

 

Takk for meg.  Og lykke til. 

 

 

[slabbedask]

Har behandleren din vurdert om du har en personlighetsforstyrrelse, og gitt deg behandling for dette?

Jeg er ingen ekspert. Bare en tanke.

Har du plutselig fått troen på diagnoser nå?

[slabbedask]

Har ikke mye erfaring med offentlig helsevern i psykiatrien. Har kun hatt positive ting å si i et år, men nå er det annerledes og jeg er redd for å bli en vanskelig gjenganger pasient som maser og klager på dårlig oppfølging og dårlig kompetanse.  

Psykehuset hadde vel sin grunn til å ikke gi mg en seng for andre gang. hadde vel ikke stort nok dødsønske akkurat da. isteden fikk jeg en på poliklinikken hvor jeg går ellers i behandlingen.   Ikke før en uke etterpå og masing, har jeg sett min egen psykiater som jobber i samme bygning som sengeposten til tross for at jeg flere ganger har uttrykt bekymring og plager.     Hvis det er slik det egentlig er i det offentlige, så nei takk. Virkelig nei, nei takk.  Respektløs og nedverdigende er det,å bli oversett på den måten. Jeg vil kun bli bedre, er ikke kranglete av mg ellers og jeg har vært tålmodighet lenge nok men jeg har en grense for hvor mye resultatløs behandling jeg holder ut og det er bare snakk men ingen handling selv om jeg har uttrykt min bekymring i et halvt år til behandler.    Og hvor endte jeg opp som resultat.  Da går jeg hjem heller,verdt sjansen enn å råtne i det offentlige systemet. Vil heller dø, men håper det er lenge til siden jeg snur ryggen til dem som jeg trodde kunne hjelpe meg.    Oppskrytt. 

 

Takk for meg.  Og lykke til. 

 

 

Systemet er pill råttent og fungerer ikke i det hele tatt.

[Gjest]

h#n bryr seg ikke om pf, til tross for utredning av andre fagfolk ga tegn på en pf.   Jeg må bare leve med det, får jeg beskjed om fordi det ikke er så viktig.   og jeg vet det ikke er det med når jeg ikke blir bedre er det ikke rart det opptar meg.     

Har ikke mye erfaring med offentlig helsevern i psykiatrien. Har kun hatt positive ting å si i et år, men nå er det annerledes og jeg er redd for å bli en vanskelig gjenganger pasient som maser og klager på dårlig oppfølging og dårlig kompetanse.  

Psykehuset hadde vel sin grunn til å ikke gi mg en seng for andre gang. hadde vel ikke stort nok dødsønske akkurat da. isteden fikk jeg en på poliklinikken hvor jeg går ellers i behandlingen.   Ikke før en uke etterpå og masing, har jeg sett min egen psykiater som jobber i samme bygning som sengeposten til tross for at jeg flere ganger har uttrykt bekymring og plager.     Hvis det er slik det egentlig er i det offentlige, så nei takk. Virkelig nei, nei takk.  Respektløs og nedverdigende er det,å bli oversett på den måten. Jeg vil kun bli bedre, er ikke kranglete av mg ellers og jeg har vært tålmodighet lenge nok men jeg har en grense for hvor mye resultatløs behandling jeg holder ut og det er bare snakk men ingen handling selv om jeg har uttrykt min bekymring i et halvt år til behandler.    Og hvor endte jeg opp som resultat.  Da går jeg hjem heller,verdt sjansen enn å råtne i det offentlige systemet. Vil heller dø, men håper det er lenge til siden jeg snur ryggen til dem som jeg trodde kunne hjelpe meg.    Oppskrytt. 

 

Takk for meg.  Og lykke ti

[Gjest]

Nei. Men generelle pekepinn har jeg tru på. F.eks. sosial angst er noe annet enn aggresjon. Depresjon noe annet enn mani. PF noe annet enn ADHD. Etc.

Si det til min psykiater.     For ingen hører på meg.   

[Gjest]

Hm. Det var rart. Hvorfor ikke høre om hva begrunnelsen til dette er?

Kanskje det går på hvordan du kommuniserer

Vel, jeg er ikke lege. kun Kun pasient. kanskje derfor.    Kommunisere normalt med folk,ifølge fagfolk.       Bare glem det.  Melder mg nok ut av det offentlige systemet om ikke så lenge.  

[frosken]

Har ikke mye erfaring med offentlig helsevern i psykiatrien. Har kun hatt positive ting å si i et år, men nå er det annerledes og jeg er redd for å bli en vanskelig gjenganger pasient som maser og klager på dårlig oppfølging og dårlig kompetanse.

Psykehuset hadde vel sin grunn til å ikke gi mg en seng for andre gang. hadde vel ikke stort nok dødsønske akkurat da. isteden fikk jeg en på poliklinikken hvor jeg går ellers i behandlingen.   Ikke før en uke etterpå og masing, har jeg sett min egen psykiater som jobber i samme bygning som sengeposten til tross for at jeg flere ganger har uttrykt bekymring og plager.     Hvis det er slik det egentlig er i det offentlige, så nei takk. Virkelig nei, nei takk.  Respektløs og nedverdigende er det,å bli oversett på den måten. Jeg vil kun bli bedre, er ikke kranglete av mg ellers og jeg har vært tålmodighet lenge nok men jeg har en grense for hvor mye resultatløs behandling jeg holder ut og det er bare snakk men ingen handling selv om jeg har uttrykt min bekymring i et halvt år til behandler.    Og hvor endte jeg opp som resultat.  Da går jeg hjem heller,verdt sjansen enn å råtne i det offentlige systemet. Vil heller dø, men håper det er lenge til siden jeg snur ryggen til dem som jeg trodde kunne hjelpe meg.    Oppskrytt.

 

Takk for meg.  Og lykke til.

 

 

Hva slags  behandling ønsker du?

[Gjest]

Hva slags  behandling ønsker du?

en behandling som jeg får nytte av, så jeg kan fungere bedre.Strengt tatt ikke min jobb å finne ut hva, men jeg er alltid åpen med å samarbeide med fagfolk og selv komme med forslag.    

[Gjest]

Hm. Det var rart. Hvorfor ikke høre om hva begrunnelsen til dette er?

Kanskje det går på hvordan du kommuniserer?

åh.  ja,  en forskjell der.   Tror jeg må gå hardere til verks for at h#n skal se klart.   Noen ganger krever desperate situasjoner desperate løsninger.    Men det hjalp ikke heller tydeligvis, så da går jeg bare hjem. Og til de private  pengeglade istedenfor.     

[Gjest]

Systemet er pill råttent og fungerer ikke i det hele tatt.

Ja. Men det fungerer sikkert for noen.   Har positive ting å si også, men det er fortid.    Kan like så godt gå til en sånn der coach enn å få såkalt hjelp der hvor jeg er nå.   Så ille tenker jeg det er.   Men skal ikke bli bitter derfor jeg snur ryggen før det er for sent.            

    

[Gjest]

Når man skal ha frem et poeng, så er det ikke alltid det virker hensiktsmessig å heve stemmen.

har ikke hevet stemmen.        Med løsninger mente jeg handlinger.   jaja nå er det helg.    Tar det neste uke.   

[AnonymBruker]

har ikke hevet stemmen.        Med løsninger mente jeg handlinger.   jaja nå er det helg.    Tar det neste uke.   

Du roper når du bruker STORE bokstaver i overskriften.

Anonymkode: 81ed9...7e6

[Gjest]

Du roper når du bruker STORE bokstaver i overskriften.

Anonymkode: 81ed9...7e6

å ja, skjønner.     Mente selv ellers, til fagfolk og lignende.  ikke her vel.    

[frosken]

å ja, skjønner.     Mente selv ellers, til fagfolk og lignende.  ikke her vel.  

Jeg forestiller meg at det vil kunne være til hjelp for deg om du forstår mer av hvordan de som forsøker å hjelpe deg tenker. Kanskje du kan be om en samtale med din psykiater hvor dere fokuserer på hva som er begrunnelsene for at f.eks. han velger som han gjør i forhold til deg. Det kan finnes flere gode begrunnelser for hvorfor du ikke fikk snakke med ham før når du var innlagt på dps.