Lei av å gjøre ingenting.

[AnonymBruker]

Jeg er så sykt lei av å bare bli sittende å stirre i veggen! Jeg har ting jeg må gjøre, men det er bare tungt og meningsløst. Det tapper meg skikkelig for krefter. Jeg prøver å gjøre ting jeg innerst inne vet at jeg egentlig liker å gjøre, men jeg klarer ikke konsentrere meg om noe. Jeg er konstant urolig og stressa. Hvordan skal jeg klare å få noe mer ut av dagene? Jeg kjeder meg ikke og jeg har det ikke spesielt vondt selv om jeg tenker mye negativt om meg selv. Bortsett fra uroen føler jeg ganske lite egentlig. Men jeg er lei av å leve et bortkastet liv og min ubrukelighet går faktisk ut over andre. Så hvorfor klarer jeg ikke å ta meg sammen?

Anonymkode: ef6e3...118

[slabbedask]

Jeg er så sykt lei av å bare bli sittende å stirre i veggen! Jeg har ting jeg må gjøre, men det er bare tungt og meningsløst. Det tapper meg skikkelig for krefter. Jeg prøver å gjøre ting jeg innerst inne vet at jeg egentlig liker å gjøre, men jeg klarer ikke konsentrere meg om noe. Jeg er konstant urolig og stressa. Hvordan skal jeg klare å få noe mer ut av dagene? Jeg kjeder meg ikke og jeg har det ikke spesielt vondt selv om jeg tenker mye negativt om meg selv. Bortsett fra uroen føler jeg ganske lite egentlig. Men jeg er lei av å leve et bortkastet liv og min ubrukelighet går faktisk ut over andre. Så hvorfor klarer jeg ikke å ta meg sammen?

Anonymkode: ef6e3...118

Jeg lurer på det samme. Dette er ikke noe liv.

[AnonymBruker]

Anonymkode: 7222c...322

[AnonymBruker]

Anonymkode: 7222c...322

Morsom du.

Anonymkode: ef6e3...118

[AnonymBruker]

Morsom du.

Anonymkode: ef6e3...118

Nei, dette var et ekspert-råd.

Anonymkode: 7222c...322

[AnonymBruker]

Nei, dette var et ekspert-råd.

Anonymkode: 7222c...322

tanken er god. Jeg har prøvd å følge "kan jo likegjerne"-tankegangen ("might as well"). Når jeg først ligger her våken i sengen kan jeg jo likegjerne stå opp. Når jeg står her på badet halvveis naken kan jeg jo likegjerne gå i dusjen, og da kan jeg likegjerne ta på meg rene klær etterpå. Når jeg står her på kjøkkenet og lager mat så kan jeg likegjerne ta ut av og sette inn i oppvaskmaskinen og siden jeg først er påkledd og har spist kan jeg likegjerne gå meg en tur ut.

Det går i perioder, men alt går så sakte at jeg blir likevel hengende etter, og når alt man gjør ender med at man skuffer seg selv eller andre så sier det etterhvert stopp. "Rykk tilbake 10 steg og stå over 5 runder". I mellomtiden står alle broene man har bygd i brann, og mange av den brenner opp.

Anonymkode: ef6e3...118

[Kayia]

Meld deg for nærmeste frivilligsentral eller en frivillig humanistisk organisasjon, løft ræva fra sofaen og gjør noe bra for andre. Etter kort tid vil du oppleve at du ikke kjeder deg lenger, og du vil føle at du fyller dagene med noe meningsfullt.

[slabbedask]

Hvis man klarer det, hvorfor ikke få praksisplass på en arbeidsplass i stedet? Det er jo arbeidstrening, som kan føre til at man får jobb, slik at man i stedet for å få utbetalt penger betaler inn penger (skatt).

På de frivillighetssentralene er det vel bare gamlinger som ser ned på unge skampletter som oss.

Du har nok rett i det.

[Kayia]

Hvis man klarer det, hvorfor ikke få praksisplass på en arbeidsplass i stedet? Det er jo arbeidstrening, som kan føre til at man får jobb, slik at man i stedet for å få utbetalt penger betaler inn penger (skatt).

På de frivillighetssentralene er det vel bare gamlinger som ser ned på unge skampletter som oss.

Fordi fallhøyden ofte er lavere. Fordommene dine mot gamle og frivillighetssentraler burde du by the way utfordre, ikke spre. 

[AnonymBruker]

Fordi fallhøyden ofte er lavere. Fordommene dine mot gamle og frivillighetssentraler burde du by the way utfordre, ikke spre. 

Frivillig arbeid forutsetter at man får inn penger andre steder da. Men det er nok mange dette kunne vært til stor hjelp for bare for å ikke bli helt isolert. Litt er alltid bedre enn ingenting.

Nå er ikke mitt problem at jeg ikke har nok å gjøre. Og poenget var at jeg kjeder meg ikke selv om jeg ikke gjør noe en hel dag eller uke.

Anonymkode: ef6e3...118

[Kayia]

Jeg er så sykt lei av å bare bli sittende å stirre i veggen! Jeg har ting jeg må gjøre, men det er bare tungt og meningsløst. Det tapper meg skikkelig for krefter. Jeg prøver å gjøre ting jeg innerst inne vet at jeg egentlig liker å gjøre, men jeg klarer ikke konsentrere meg om noe. Jeg er konstant urolig og stressa. Hvordan skal jeg klare å få noe mer ut av dagene? Jeg kjeder meg ikke og jeg har det ikke spesielt vondt selv om jeg tenker mye negativt om meg selv. Bortsett fra uroen føler jeg ganske lite egentlig. Men jeg er lei av å leve et bortkastet liv og min ubrukelighet går faktisk ut over andre. Så hvorfor klarer jeg ikke å ta meg sammen?

Anonymkode: ef6e3...118

Frivillig arbeid forutsetter at man får inn penger andre steder da. Men det er nok mange dette kunne vært til stor hjelp for bare for å ikke bli helt isolert. Litt er alltid bedre enn ingenting.

Nå er ikke mitt problem at jeg ikke har nok å gjøre. Og poenget var at jeg kjeder meg ikke selv om jeg ikke gjør noe en hel dag eller uke.

Anonymkode: ef6e3...118

Jeg limer inn ditt første innlegg, rett og slett fordi jeg skjønner nada når du i ditt siste sier at poenget er at du ikke kjeder deg?? Hele første innlegg handler om at du kjeder deg, og dette er jo overskriften også?

Dersom du ikke kjeder deg er det vel bare å fortsette som i dag, og om du kjeder deg er det bare du som kan endre på situasjonen.

Det med penger i ditt andre innlegg skjønner jeg heller ikke. Jeg regner med du har rett på og mottar trygd ettersom du kan sitte og kikke i veggen til det kjedsommelige, og dersom dette er riktig forstått påvirkes jo ikke trygden av hva du fyller dagene med?

Jeg får en følelse av at du ikke mente at du ønsker innspill (slik du skrev i første innlegg) når du kverulerer når du får innspill.

[Trine]

 

Jeg limer inn ditt første innlegg, rett og slett fordi jeg skjønner nada når du i ditt siste sier at poenget er at du ikke kjeder deg?? Hele første innlegg handler om at du kjeder deg, og dette er jo overskriften også?

Dersom du ikke kjeder deg er det vel bare å fortsette som i dag, og om du kjeder deg er det bare du som kan endre på situasjonen.

Det med penger i ditt andre innlegg skjønner jeg heller ikke. Jeg regner med du har rett på og mottar trygd ettersom du kan sitte og kikke i veggen til det kjedsommelige, og dersom dette er riktig forstått påvirkes jo ikke trygden av hva du fyller dagene med?

Jeg får en følelse av at du ikke mente at du ønsker innspill (slik du skrev i første innlegg) når du kverulerer når du får innspill.

Det står jo i det første innlegget at ts IKKE kjeder seg. Hn skriver jo at hn har ting å gjøre, men at hn ikke får seg til å gjøre dem. Når man ikke engang klarer å gjøre ting man egentlig må gjøre så tror jeg ihvertfall ikke man klarer drive med frivillig arbeid. Det er ikke snakk om å kjede seg. Jeg tror det er mer snakk om å føle at man ikke får til noe.

[FGT]

Hvem, eller hva  hindrer deg til å komme ut av boblen eller skallet ditt ?

[Kayia]

Aha, det handler om dørstokkmila. Skjønte ikke før nå at det handlet om å gidde å reise seg i stedefor å bli sittende. Der har jeg ingen råd ut over å begynne - om man virkelig vil. Om ikke kan man slappe av med god (istedefor dårlig) samvittighet, dvs senke kravene til hva en forventer av seg selv at en skal greie/makte/mestre.

[stjernestøv]

Anonymkode: 7222c...322

Funker ikke her....

[frosken]

Jeg er så sykt lei av å bare bli sittende å stirre i veggen! Jeg har ting jeg må gjøre, men det er bare tungt og meningsløst. Det tapper meg skikkelig for krefter. Jeg prøver å gjøre ting jeg innerst inne vet at jeg egentlig liker å gjøre, men jeg klarer ikke konsentrere meg om noe. Jeg er konstant urolig og stressa. Hvordan skal jeg klare å få noe mer ut av dagene? Jeg kjeder meg ikke og jeg har det ikke spesielt vondt selv om jeg tenker mye negativt om meg selv. Bortsett fra uroen føler jeg ganske lite egentlig. Men jeg er lei av å leve et bortkastet liv og min ubrukelighet går faktisk ut over andre. Så hvorfor klarer jeg ikke å ta meg sammen?

Anonymkode: ef6e3...118

Går du i behandling? Siden du har postet dette innlegget på forum for psykiatri, så antar jeg at du sliter psykisk og at handlingslammelsen har sammenheng med det?

[AnonymBruker]

 

Jeg limer inn ditt første innlegg, rett og slett fordi jeg skjønner nada når du i ditt siste sier at poenget er at du ikke kjeder deg?? Hele første innlegg handler om at du kjeder deg, og dette er jo overskriften også?

Dersom du ikke kjeder deg er det vel bare å fortsette som i dag, og om du kjeder deg er det bare du som kan endre på situasjonen.

Det med penger i ditt andre innlegg skjønner jeg heller ikke. Jeg regner med du har rett på og mottar trygd ettersom du kan sitte og kikke i veggen til det kjedsommelige, og dersom dette er riktig forstått påvirkes jo ikke trygden av hva du fyller dagene med?

Jeg får en følelse av at du ikke mente at du ønsker innspill (slik du skrev i første innlegg) når du kverulerer når du får innspill.

Jeg skrev tydelig fra starten at jeg ikke kjeder meg. Å være lei av å gjøre ingenting er langt fra det samme som å kjede seg. For meg innebærer det at det nettopp ikke funker å fortsette som i dag og at jeg blir sint på meg selv for at jeg er så ubrukelig.

Det er umulig å ta imot innspill når du ikke leser det jeg skriver og antar ting som ikke er tilfellet. Jeg mottar ikke trygd. Jeg lever på penger som jeg har spart opp i de periodene jeg har hatt inntekt. Akkurat nå prøver jeg å fullføre utdannelse i håp om at det skal gi mestring og kanskje en jobb jeg kan stå i lenger.

Aha, det handler om dørstokkmila. Skjønte ikke før nå at det handlet om å gidde å reise seg i stedefor å bli sittende. Der har jeg ingen råd ut over å begynne - om man virkelig vil. Om ikke kan man slappe av med god (istedefor dårlig) samvittighet, dvs senke kravene til hva en forventer av seg selv at en skal greie/makte/mestre.

Med alt du skriver bekrefter du skammen jeg føler over ikke å takle hverdagen.

Anonymkode: ef6e3...118

[Kayia]

Med alt du skriver bekrefter du skammen jeg føler over ikke å takle hverdagen.

Anonymkode: ef6e3...118

Jeg tror du bør ta en prat med helsepersonell om dette. Kanskje fastlege/behandler i første omgang kan hjelpe deg å sortere hva du virkelig MÅ gjøre og hva du ønsker å gjøre/tror du må gjøre? Ellers skjønner jeg at det ikke føles ok å ikke mestre hverdagen, og tror den eneste måten å redusere skamfølelse på er å få hjelp til å bryte atferds/tankemønster. Jeg ville tatt en prat med fastlege om dette - om du ikke allerede har en behandler du har kontakt med.

[AnonymBruker]

Hvem, eller hva  hindrer deg til å komme ut av boblen eller skallet ditt ?

Forventninger, skuffelse, mangel på mening... Vet ikke helt hva mer.

Går du i behandling? Siden du har postet dette innlegget på forum for psykiatri, så antar jeg at du sliter psykisk og at handlingslammelsen har sammenheng med det?

Ja, jeg går i behandlig (uten medikamenter) og har gjort det et halvt års tid, men føler foreløpig ikke at det hjelper noe særlig.

Anonymkode: ef6e3...118

[Madelenemie]

Jeg er så sykt lei av å bare bli sittende å stirre i veggen! Jeg har ting jeg må gjøre, men det er bare tungt og meningsløst. Det tapper meg skikkelig for krefter. Jeg prøver å gjøre ting jeg innerst inne vet at jeg egentlig liker å gjøre, men jeg klarer ikke konsentrere meg om noe. Jeg er konstant urolig og stressa. Hvordan skal jeg klare å få noe mer ut av dagene? Jeg kjeder meg ikke og jeg har det ikke spesielt vondt selv om jeg tenker mye negativt om meg selv. Bortsett fra uroen føler jeg ganske lite egentlig. Men jeg er lei av å leve et bortkastet liv og min ubrukelighet går faktisk ut over andre. Så hvorfor klarer jeg ikke å ta meg sammen?

Anonymkode: ef6e3...118

Hei!

 

Det kan jo være mange ulike eller sammensatte grunner til at du ikke klarer ta deg sammen.

Det kan skyldes sykdom, feks depresjon, det kan skyldes svak egostryrke, sånn at man ikke greier gjøre ubehagelige ting, det kan skyldes medisiner, som i noen tilfeller gjør enkelte tiltaksløse(slik jeg har lest på dol), og sikkert en masse mer.

Det du kan gjøre er jo prøve sortere ut hva som er ditt problem, altså hva forhindrer deg fra å gjøre noe slik at livet ikke føles bortkastet.

Jeg kjeder meg heller ikke, om jeg ikke studerer eller jobber, men jeg kjenner mer mening og tilfredshet ved daglige rutiner og det at man bidrar, om så er på en annerledes måte enn andre.

Jeg studerer fordi jeg liker å lære, fordi jeg håper å kunne bidra med noe jeg er flink på til fellesskapet, men ikke minst, og det siste er viktig, jeg trenger den daglige rutinen, stå opp til samme tid, ha en plan, en daglig rutine, i tillegg gir studier meg, mye glede, men også sorg  og stress, men den daglige rutinen det gir meg gjør at jeg ikke gir meg.

Jeg ønsker å få jobb og når man har autisme, så må man finne en måte å leve best mulig på, mange av oss strever i vanlig arbeidsliv, fordi vi har forsinket prossisering, er mer i våre egne tanker og er ofte så direkte/rett på sak, at det for andre kan kjennes merkelig. Jeg har fått nye samarbeidspartnere nå, og jeg merker selv nå, pga av kunnskap, om autisme, at alle sekundene ekstra det tar før jeg svarer, for andre kan oppleves rart. 

Men jeg tror en god start alltid er å sortere ut hva er din grunn for ikke å endre på hverdagen sånn at den faktisk gir mening. Det fins jo ikke et riktig svar for alle, selv om jeg tror fortsatt det er mye god helse i daglige rutiner som å stå opp tidlig, legge seg stort sett på samme tid, og på en eller annen måte bidra med noe positivt. Jeg kan feks tenke meg å merke skiløyper som frivillig når jeg ikke studerer mer, eller gjøre annet frivillig arbeide, jeg har tenkt på programmeringskurs til barn og ungdom, det er mange viktige samfunnsoppgaver som er basert på frivillighet.