Det er best å ikke si noe

[Gjest Gargamel]

Det er kanskje det som blir litt forvirrende. Jeg fungerer greit på deltid. Hvorfor kan jeg ikke da jobbe fulltid. Det er ingen som kan se noe på meg. Kunne jeg sagt at jeg hadde en utslitt nakke, så ville det være lettere å forstå at jeg ikke kunne jobbe fulltid. Men psyken er det mer komplisert å forklare, og jeg ønsker heller ikke å si noe om det.

Anonymkode: 10cf1...e1a

Hvis jeg skal kjenne på mine egne mørke sider blir jeg fortere skeptisk til sykemelding pga fysiske plager. Det er fordi jeg selv kan ha vondt hist og pist, og i alle fall innbiller meg at jeg vet omtrent hva det går ut på, og hvordan man praktisk kan komme seg rundt problemet. 

Sykemelding pga psykiske ting er det vanskeligere for andre å mene noe som helst om.

Uansett: Du skylder ingen forklaring. Faktisk vil jeg si at jo mindre du forklarer, desto mindre vil folk trekke sykemeldingen i tvil.

[AnonymBruker]

 På min arbeidsplass har jeg aldri hørt noen spekulere over hvorfor noen jobber redusert.

Jeg har heller ingen tro på at det er  enklere å få forståelse for vond nakke. Det er ikke noe mer synlig med muskel-skjelettplager enn psykiske lidelser.

 

En vond nakke kan du snakke om.  Men psykiske problemer snakker du ikke om.  Tror det blir litt forskjell på det.

Anonymkode: 10cf1...e1a

[AnonymBruker]

Hvis jeg skal kjenne på mine egne mørke sider blir jeg fortere skeptisk til sykemelding pga fysiske plager. Det er fordi jeg selv kan ha vondt hist og pist, og i alle fall innbiller meg at jeg vet omtrent hva det går ut på, og hvordan man praktisk kan komme seg rundt problemet. 

Sykemelding pga psykiske ting er det vanskeligere for andre å mene noe som helst om.

Uansett: Du skylder ingen forklaring. Faktisk vil jeg si at jo mindre du forklarer, desto mindre vil folk trekke sykemeldingen i tvil.

Jeg er ikke sykemeldt men delvis uføretrygdet.  Men uansett så blir det jo likt for andre.

Anonymkode: 10cf1...e1a

[frosken]

En vond nakke kan du snakke om.  Men psykiske problemer snakker du ikke om.  Tror det blir litt forskjell på det.

Anonymkode: 10cf1...e1a

Enig i at det kan være en viss forskjell mht hvor lett det er å snakke om. Samtidig er det litt som Gargamel sier; veldig mange har en oppfatning om vonde nakker, skuldre og rygger.

[AnonymBruker]

Det kan hende de syntes hun fungerer så bra i arbeidslivet at de syntes det er rart hun ikke jobber 100%. Hvem vet.

Det er nok det som gjør det uforstlig for dem. Spesielt da jeg ikke kan si noe om hvorfor jeg er delvis uføretrygdet.

Anonymkode: 10cf1...e1a

[XbellaX]

En vond nakke kan du snakke om.  Men psykiske problemer snakker du ikke om.  Tror det blir litt forskjell på det.

Anonymkode: 10cf1...e1a

Jo, man gjør faktisk det i 2015, heldigvis. Vi hadde for 17 år siden (om jeg husker riktig) en statsminister som sto åpent frem med depresjon. Siden den gang har utallige kjente mennesker stått frem med angst, depresjoner, bipolare lidelser, og en raus porsjon andre diagnoser. Slik at ja -det er litt enklere å snakke om en vond rygg men det blir litt hva man gjør det til, i disse tider er det faktisk ganske udramatisk. I bunn og grunn handler det vel egentlig mest om hva slags syn man har på psykiske lidelser ..og seg selv. Det kan være nyttig å minne seg selv på at man består av mer enn "skavanken", om det så er angsten, depresjonen, eller brystkreften.

[AnonymBruker]

Jo, man gjør faktisk det i 2015, heldigvis. Vi hadde for 17 år siden (om jeg husker riktig) en statsminister som sto åpent frem med depresjon. Siden den gang har utallige kjente mennesker stått frem med angst, depresjoner, bipolare lidelser, og en raus porsjon andre diagnoser. Slik at ja -det er litt enklere å snakke om en vond rygg men det blir litt hva man gjør det til, i disse tider er det faktisk ganske udramatisk. I bunn og grunn handler det vel egentlig mest om hva slags syn man har på psykiske lidelser ..og seg selv. Det kan være nyttig å minne seg selv på at man består av mer enn "skavanken", om det så er angsten, depresjonen, eller brystkreften.

I område der jeg bor er folk flinkere til å snakke om de som sliter enn med dem.  Derfor har det lite hensikt å si noe om sykdommen til andre. Jeg har på mange måter fått et avslappet forhold til min egen lidelse, og for meg ville det derfor vært mest naturlig å si det.  Men jeg vet hvordan det er, så jeg velger å holde det mest mulig for meg selv. Noe annet vil bare gjøre meg enda mer usikker.

Anonymkode: 10cf1...e1a

[XbellaX]

I område der jeg bor er folk flinkere til å snakke om de som sliter enn med dem.  Derfor har det lite hensikt å si noe om sykdommen til andre. Jeg har på mange måter fått et avslappet forhold til min egen lidelse, og for meg ville det derfor vært mest naturlig å si det.  Men jeg vet hvordan det er, så jeg velger å holde det mest mulig for meg selv. Noe annet vil bare gjøre meg enda mer usikker.

Anonymkode: 10cf1...e1a

Den ser jeg, og du har absolutt et poeng. Men jeg tenker i samme sleng at om folk er så skravlete så prater de om " alle andre" uansett om temaet er psykisk sykdom eller ikke, slik at hva spiller det egentlig for rolle?

[AnonymBruker]

 

Den ser jeg, og du har absolutt et poeng. Men jeg tenker i samme sleng at om folk er så skravlete så prater de om " alle andre" uansett om temaet er psykisk sykdom eller ikke, slik at hva spiller det egentlig for rolle?

For meg spiller det den rollen at jeg vil bli mer usikker overfor de andre. Jeg er heller ikke tjent med å si noe så lenge det er slik.

Anonymkode: 10cf1...e1a