effexor

[AnonymBruker]

Noen som har brukt effexor før, isåfall mot hva? hjalp den? Fikk du bivirkninger? og var det vanskleig å slutte?

 

Anonymkode: 1ad90...6b4

[Trine]

Jeg tar venlafaxin som er det samme som effexor. Fikk bivirkninger de første mnd. Nattesvette, syke drømmer og ble ekstremt hard i magen. Nå har jeg gått på dem et år og magen og drømmerne er normale og svetter ikke så ofte lenger. Tar de mot depresjon. De hjelper litt, men siden det er en bakenforliggende grunn til depresjonen vil de ikke hjelpe helt. Har ikke prøvd å slutte så vet ikke om det er vanskelig.

[AnonymBruker]

Jeg har brukt det. Jeg vet ikke mot hva / for hva. Den hjalp ikke, den hadde ingen effekt eller innvirkning. Nei, ingen bivirkninger. Det opplevdes ikke vanskelig å slutte, men jeg ble søvnløs - jeg tok sovemedisiner i stedet.

Hmm.. rart, hvor lenge gikk du på den da?

Hjalp den ikke mot depresjon overhode?

Anonymkode: 1ad90...6b4

[slabbedask]

Noen som har brukt effexor før, isåfall mot hva? hjalp den? Fikk du bivirkninger?

Ja, ble så dårlig at jeg måtte slutte etter 5 dager. 

[AnonymBruker]

Ja, ble så dårlig at jeg måtte slutte etter 5 dager. 

Hvordan dårlig da? Dårlig av bivirkningene?

Anonymkode: 1ad90...6b4

[slabbedask]

Hvordan dårlig da? Dårlig av bivirkningene?

Ja. Har aldri vært så fysisk dårlig noen gang. Men det betyr ikke at du reagerer på samme måte;)

[AnonymBruker]

Ja. Har aldri vært så fysisk dårlig noen gang. Men det betyr ikke at du reagerer på samme måte;)

ok, men det var vel bare bivirkninger ? det kan jo hende den hadde hjulpet viss du hadde brukt den litt lenger..

Men altså det er ingen som har tatt effexor ved tilbakevendende depresjoner eller bipolar?

Anonymkode: 1ad90...6b4

[slabbedask]

ok, men det var vel bare bivirkninger ?

ja, det var bivirkninger.

 

 

 det kan jo hende den hadde hjulpet viss du hadde brukt den litt lenger..

tviler jeg på, men hvem vet.

[Madelenemie]

Jeg tar venlafaxin som er det samme som effexor. Fikk bivirkninger de første mnd. Nattesvette, syke drømmer og ble ekstremt hard i magen. Nå har jeg gått på dem et år og magen og drømmerne er normale og svetter ikke så ofte lenger. Tar de mot depresjon. De hjelper litt, men siden det er en bakenforliggende grunn til depresjonen vil de ikke hjelpe helt. Har ikke prøvd å slutte så vet ikke om det er vanskelig.

Hm

Jeg er litt sånn småskeptisk når jeg leser om sånne medisiner og ser effekten/ leser effekten, dvs det virker jo ikke som om det hjelper dere, verken deg, slabbedask, psykopomp, m.fl

Jeg er glad jeg ikke tar sånne medisiner, jeg syns jeg har nok problemer, om jeg ikke skulle bli initiativløs, apatisk, gå opp i vekt, drikke coca i ekstreme mengder, med eller uten sukker, og alt det det medfører å bli litt "dopet ned/redusert". Det er jo greit om man er virkelig deprimert,  men bare spise sånt og bli mer og mer negativ til livet det syns jeg man bør stille spørsmål ved.

Særlig!! om man har autisme, for da tror jeg det har null positiv effekt, og masse negativ effekt.

Har man autisme, må man lære takle følelser, lære takle å ha autisme, lære om livet og hvordan andre mennesker tenker, snakker og lever, og det er psykiatere som først og fremst gjør en elendig jobb når de tror løsningen på såpass mange konkrete vansker ligger i psykopharmika/kjemi, særlig når det er snakk om utviklingsforstyrrelser som rett og slett trenger hjelp av typen opplysning som kan føre til endret atferd. Det er fakta man mangler når man har autisme, ikke forstyrret hjernekjemi, selvsagt kan amfetamin virke oppvikkende og alkohol beroligene og oxytocin forelskende, men det er ikke løsninger på utviklingsforstyrrelser.

[Trine]

Hm

Jeg er litt sånn småskeptisk når jeg leser om sånne medisiner og ser effekten/ leser effekten, dvs det virker jo ikke som om det hjelper dere, verken deg, slabbedask, psykopomp, m.fl

Jeg er glad jeg ikke tar sånne medisiner, jeg syns jeg har nok problemer, om jeg ikke skulle bli initiativløs, apatisk, gå opp i vekt, drikke coca i ekstreme mengder, med eller uten sukker, og alt det det medfører å bli litt "dopet ned/redusert". Det er jo greit om man er virkelig deprimert,  men bare spise sånt og bli mer og mer negativ til livet det syns jeg man bør stille spørsmål ved.

Særlig!! om man har autisme, for da tror jeg det har null positiv effekt, og masse negativ effekt.

Har man autisme, må man lære takle følelser, lære takle å ha autisme, lære om livet og hvordan andre mennesker tenker, snakker og lever, og det er psykiatere som først og fremst gjør en elendig jobb når de tror løsningen på såpass mange konkrete vansker ligger i psykopharmika/kjemi, særlig når det er snakk om utviklingsforstyrrelser som rett og slett trenger hjelp av typen opplysning som kan føre til endret atferd. Det er fakta man mangler når man har autisme, ikke forstyrret hjernekjemi, selvsagt kan amfetamin virke oppvikkende og alkohol beroligene og oxytocin forelskende, men det er ikke løsninger på utviklingsforstyrrelser.

Jeg fikk det av fastlegen pga depresjon. De har tatt det værste. Fram til nå ihvertfall. Nå føler jeg at de ikke hjelper lenger. Men jeg får dem for å "overleve" ventetiden. Skal snart på dps. Men jeg blir ikke initiativløs og apatisk av dem. Går ikke opp i vekt og drikker ikke enorme mengder cola. Men jeg er enig med deg, det er ikke løsningen. Fastlegen mener jeg nok har litt autisme (om det går an) selv om jeg var under cut off på testene. For meg er det bare en midlertidig hjelp for å komme meg gjennom hverdagen mens jeg venter på hjelp. Så er det vel bare å håpe at jeg faktisk får hjelp.

[slabbedask]

Det å ta antidepressiva er som å ta smertestillende for tannverk, ingen langsiktig løsning. Det bare bedøver en og legger lokk på problemene, man blir ikke frisk av det.

[Madelenemie]

Jeg fikk det av fastlegen pga depresjon. De har tatt det værste. Fram til nå ihvertfall. Nå føler jeg at de ikke hjelper lenger. Men jeg får dem for å "overleve" ventetiden. Skal snart på dps. Men jeg blir ikke initiativløs og apatisk av dem. Går ikke opp i vekt og drikker ikke enorme mengder cola. Men jeg er enig med deg, det er ikke løsningen. Fastlegen mener jeg nok har litt autisme (om det går an) selv om jeg var under cut off på testene. For meg er det bare en midlertidig hjelp for å komme meg gjennom hverdagen mens jeg venter på hjelp. Så er det vel bare å håpe at jeg faktisk får hjelp.

ok.

Når det gjelder at du er under cutt of på testene for autisme, så tror jeg vel de fleste i min gruppe som alle har autisme, mer har vært "heldige"med hvem de traff som satte diagnosen asperger, enn at de har mer autisme enn deg.

Jeg gjetter jo nå, men altså de fleste i min gruppe har fullført utdanning, er i jobb, og noen har nylig blitt uføretrygdet, enten de er gift  ikke, eller har/ikke har barn, akkurat hva voksenlivet innebærer, syns jeg er mindre viktig/relevant, men nettopp at de "alle" har gått på diskotek, hatt kjærester, gått på bar, hatt sex før de ble gift, vært russ, sånne rare greier i mitt univers, sier at man kan være nokså normal å ha litt autisme = asperger syndrom.

Selv er jeg jo blitt så veldig normal  men jeg var ikke normal  som barn, jeg var veldig autistisk og ut i fra det er det jo godt bellegg og grunn for en autismediagnose. (selv om jeg fortsatt tidvis selv strever med å SE autisme i speilet)

Men jeg har kanskje HFA, jeg vet ikke, men ingen i jentegruppe har vært så hemmet av autismen som jeg, jeg fullførte ikke vgs før jeg fikk diagnose og kom på en liten spesialskole med tett oppfølging, takket være en engasjert psykiater og sykepleier. (jeg fullførte ungdomskolen på en spesialskole fordi jeg nektet å gå ut av huset, derfor kom skolen hjem til meg)(jeg nektet ikke når skolen kom hjem til meg, da ble jeg med på det de sa, jeg greide bare ikke gå ut og over dørstokken av utgangsdøren) Så autisme for meg er noe veldig omfattende, det har satt meg så utenfor hele livet at jeg ikke visste at levis-bukser fantes før noen sa direkte til meg at jeg hadde stygge bukser og at levis var det eneste ok. Da bad jeg om levis  bukser, jeg kaldte dem blå olabukser, jeg fikk blå olabukser, men de hadde rødt for, som kunne brettes ut, jeg var bare glad kort tid, for etter en skoledag, skjønte jeg at buksene var like teite som de andre buksene mine. Det var ikke lenge etter det at jeg nektet gå ut.

 

Så akkurat at du ikke har asperger...vel med tanke på alle som har asperger, i min gruppe, vel så ser jeg vel ikke den store forskjellen.

 

[Trine]

ok.

Når det gjelder at du er under cutt of på testene for autisme, så tror jeg vel de fleste i min gruppe som alle har autisme, mer har vært "heldige"med hvem de traff som satte diagnosen asperger, enn at de har mer autisme enn deg.

Jeg gjetter jo nå, men altså de fleste i min gruppe har fullført utdanning, er i jobb, og noen har nylig blitt uføretrygdet, enten de er gift  ikke, eller har/ikke har barn, akkurat hva voksenlivet innebærer, syns jeg er mindre viktig/relevant, men nettopp at de "alle" har gått på diskotek, hatt kjærester, gått på bar, hatt sex før de ble gift, vært russ, sånne rare greier i mitt univers, sier at man kan være nokså normal å ha litt autisme = asperger syndrom.

Selv er jeg jo blitt så veldig normal  men jeg var ikke normal  som barn, jeg var veldig autistisk og ut i fra det er det jo godt bellegg og grunn for en autismediagnose. (selv om jeg fortsatt tidvis selv strever med å SE autisme i speilet)

Men jeg har kanskje HFA, jeg vet ikke, men ingen i jentegruppe har vært så hemmet av autismen som jeg, jeg fullførte ikke vgs før jeg fikk diagnose og kom på en liten spesialskole med tett oppfølging, takket være en engasjert psykiater og sykepleier. (jeg fullførte ungdomskolen på en spesialskole fordi jeg nektet å gå ut av huset, derfor kom skolen hjem til meg)(jeg nektet ikke når skolen kom hjem til meg, da ble jeg med på det de sa, jeg greide bare ikke gå ut og over dørstokken av utgangsdøren) Så autisme for meg er noe veldig omfattende, det har satt meg så utenfor hele livet at jeg ikke visste at levis-bukser fantes før noen sa direkte til meg at jeg hadde stygge bukser og at levis var det eneste ok. Da bad jeg om levis  bukser, jeg kaldte dem blå olabukser, jeg fikk blå olabukser, men de hadde rødt for, som kunne brettes ut, jeg var bare glad kort tid, for etter en skoledag, skjønte jeg at buksene var like teite som de andre buksene mine. Det var ikke lenge etter det at jeg nektet gå ut.

 

Så akkurat at du ikke har asperger...vel med tanke på alle som har asperger, i min gruppe, vel så ser jeg vel ikke den store forskjellen.

 

Men de mente jeg også var for normal i barndommen, jeg hang ikke etter i utviklingen. Bare på det sosiale er jeg underutviklet, eller hva man nå skal kalle det. Hvordan jeg var før jeg var 3 år er det jo umulig for meg å huske, men så lenge jeg kan huske har jeg prøvd å skjule min rarhet. Så jeg har alltid bare vært den stille og beskjedne som helst lekte alene.

[Madelenemie]

Men de mente jeg også var for normal i barndommen, jeg hang ikke etter i utviklingen. Bare på det sosiale er jeg underutviklet, eller hva man nå skal kalle det. Hvordan jeg var før jeg var 3 år er det jo umulig for meg å huske, men så lenge jeg kan huske har jeg prøvd å skjule min rarhet. Så jeg har alltid bare vært den stille og beskjedne som helst lekte alene.

Hei!

Jeg  vet heller ikke det:-) flr tre år.

 

men jeg håper at 3 - 4 år endrere på mentaliteten

[Gjest lurtepå]

ok.

Når det gjelder at du er under cutt of på testene for autisme, så tror jeg vel de fleste i min gruppe som alle har autisme, mer har vært "heldige"med hvem de traff som satte diagnosen asperger, enn at de har mer autisme enn deg.

Jeg gjetter jo nå, men altså de fleste i min gruppe har fullført utdanning, er i jobb, og noen har nylig blitt uføretrygdet, enten de er gift  ikke, eller har/ikke har barn, akkurat hva voksenlivet innebærer, syns jeg er mindre viktig/relevant, men nettopp at de "alle" har gått på diskotek, hatt kjærester, gått på bar, hatt sex før de ble gift, vært russ, sånne rare greier i mitt univers, sier at man kan være nokså normal å ha litt autisme = asperger syndrom.

 

Huff nå ble jeg litt lei meg, ingen av de tingene har jeg gjort før. Jeg er 20 og ferdig med tenårene, men jeg har ALDRI festa, aldri hatt kjæreste, ikke hatt 1 venn siden barneskolen, aldri gått på senter med venninner, eller dratt kino med kjæreste, tok ikke ungdomskolen, ikke vgs heller, aldri jobba, aldri hatt sex, aldri hatt kjæreste eller i nærheten en gang. 

Alt det andre får oppleve, får jeg aldri opplev

Også kommer du her og sier at alle de du kjenner med autisme  har gjort allt det der?

jeg ser på facebook, alle andre med autsime er så mye mer fungerende enn meg, de er helt normale ser det ut som..

ja, nå virker jeg vel bare sjalu, men jeg føler jeg har grunn til å være det.

men men

Endret 28. september 2015 av lurtepå

[Madelenemie]

Huff nå ble jeg litt lei meg, ingen av de tingene har jeg gjort før. Jeg er 20 og ferdig med tenårene, men jeg har ALDRI festa, aldri hatt kjæreste, ikke hatt 1 venn siden barneskolen, aldri gått på senter med venninner, eller dratt kino med kjæreste, tok ikke ungdomskolen, ikke vgs heller, aldri jobba, aldri hatt sex, aldri hatt kjæreste eller i nærheten en gang. 

Alt det andre får oppleve, får jeg aldri opplev

Også kommer du her og sier at alle de du kjenner med autisme  har gjort allt det der?

jeg ser på facebook, alle andre med autsime er så mye mer fungerende enn meg, de er helt normale ser det ut som..

ja, nå virker jeg vel bare sjalu, men jeg føler jeg har grunn til å være det.

men men

Hei!

Jeg hadde selv ikke vgs eller gått på vanlig skole, så jeg har ofte lurt på hvorfor jeg var så mye mer dårlig fungerende enn de jeg som voksen ble kjent med som har autisme. I dag er jeg så normal at jeg selv er forundret over at jeg likevel når opp til en autismediagnose, men fagfolk ser annerledes på det. (så autisme kommer i ulik variant og styrke om man kan si det sånn) Sier feks psykiatere.

Jeg kjenner meg forøvrig mer igjen i din beskrivelse, det er tidvis frustrerende når jeg feks ble kjent med andre med autisme som forunderlig hadde hatt kjærester og hadde festet og drukket seg full, visste om klær og til med med det forunderlige BH, og faktisk, da jeg spurte en jente hvordan hun fant ut av det med BH`er, så hadde hun funnet ut av dette selv, det syns jeg var merkelig. Jeg syns ikke noe som er så skjult, er lett å vite bare av seg selv.

Jeg ante ingenting om BH systemet, da jeg tilfeldigvis oppdaget det, pga av noe flaut, fikk jeg hjelp av en psykiater til å forstå størrelsessystemet. Det var frustrerende å se så mange merkelige størrelser og ikke finne noen løsning. Det er jo ikke sånn heller at man går inn og ber om hjelp i butikker, så jeg kunne ikke forstå hvordan finne ut av dette. Heldigvis kunne min psykiater alt om dette, så hjelpen fikk jeg. 

På sett og vis er det enklere i dag fordi man kan google det meste man lurer på, men har man ikke fått vite feks at mennesker bruker BH `er, så er det i vertfall ikke så lett å komme på dette av seg selv bare. Det er jo noe usynlig, så jeg syns det er rart at mennesker mener dette er noe man bare skal finne ut av/ komme på av seg selv.

[slabbedask]

Hei!

Jeg hadde selv ikke vgs eller gått på vanlig skole, så jeg har ofte lurt på hvorfor jeg var så mye mer dårlig fungerende enn de jeg som voksen ble kjent med som har autisme. I dag er jeg så normal at jeg selv er forundret over at jeg likevel når opp til en autismediagnose, men fagfolk ser annerledes på det. (så autisme kommer i ulik variant og styrke om man kan si det sånn) Sier feks psykiatere.

Jeg kjenner meg forøvrig mer igjen i din beskrivelse, det er tidvis frustrerende når jeg feks ble kjent med andre med autisme som forunderlig hadde hatt kjærester

Men du er da gift og har syv (?) barn, har jobbet og tar mer utdannelse. Det høres rart ut for meg som lever helt isolert og ikke har kontakt med noen og ikke har hatt det på "år og dag".

Endret 29. september 2015 av slabbedask

[Trine]

Hei!

Jeg hadde selv ikke vgs eller gått på vanlig skole, så jeg har ofte lurt på hvorfor jeg var så mye mer dårlig fungerende enn de jeg som voksen ble kjent med som har autisme. I dag er jeg så normal at jeg selv er forundret over at jeg likevel når opp til en autismediagnose, men fagfolk ser annerledes på det. (så autisme kommer i ulik variant og styrke om man kan si det sånn) Sier feks psykiatere.

Jeg kjenner meg forøvrig mer igjen i din beskrivelse, det er tidvis frustrerende når jeg feks ble kjent med andre med autisme som forunderlig hadde hatt kjærester og hadde festet og drukket seg full, visste om klær og til med med det forunderlige BH, og faktisk, da jeg spurte en jente hvordan hun fant ut av det med BH`er, så hadde hun funnet ut av dette selv, det syns jeg var merkelig. Jeg syns ikke noe som er så skjult, er lett å vite bare av seg selv.

Jeg ante ingenting om BH systemet, da jeg tilfeldigvis oppdaget det, pga av noe flaut, fikk jeg hjelp av en psykiater til å forstå størrelsessystemet. Det var frustrerende å se så mange merkelige størrelser og ikke finne noen løsning. Det er jo ikke sånn heller at man går inn og ber om hjelp i butikker, så jeg kunne ikke forstå hvordan finne ut av dette. Heldigvis kunne min psykiater alt om dette, så hjelpen fikk jeg. 

På sett og vis er det enklere i dag fordi man kan google det meste man lurer på, men har man ikke fått vite feks at mennesker bruker BH `er, så er det i vertfall ikke så lett å komme på dette av seg selv bare. Det er jo noe usynlig, så jeg syns det er rart at mennesker mener dette er noe man bare skal finne ut av/ komme på av seg selv.

Bodde du ikke sammen med voksne mennesker? Jeg tror ikke man finner ut av seg selv det med bh. Man har en mor, søster, ser andre jenter i gymmen og forstår at dette er et plagg jenter bruker. Så får man hjelp av sin mor til å forstå systemet. Siden du ikke hadde noe forhold til din mor og ikke gikk på skolen så er det jo ikke rart at du ikke fikk med deg dette plagget. Selv om du muligens burde ha sett det når du har kjøpt undertøy.

[Trine]

Men du er da gift og har syv (?) barn, har jobbet og tar mer utdannelse. Det høres rart ut for meg som lever helt isolert og ikke har kontakt med noen og ikke har hatt det på "år og dag".

Men du har vel også jobbet og gått på skole?

[slabbedask]

Men du har vel også jobbet og gått på skole?

Skulle egentlig ikke hatt vitnemål fra VGS pga høyt fravær (av en eller annen grunn ble det likevel godkjent), har ikke noe utdannelse utover det, og har aldri hatt vanlig jobb (vært ansatt noe sted) (ikke engang sommerjobb). Har ikke lappen engang. 

Endret 29. september 2015 av slabbedask