Ekspertsvar NHD - Oppklaring

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg startet for noen uker siden en tråd da jeg var veldig frustrert over den nye psykologen min.

Jeg har ganske nylig begynt å gå til en ny psykolog. Ved den første timen var det veldig lite som la til rette for at jeg skulle føle tillit. Det hele var veldig kaotisk og ustrukturert. Jeg følte at vi hadde problemer med å forstå hverandre og at alt jeg synes er vanskelig ble bagatellisert. Jeg ble til og med avbrutt et par ganger. Jeg begynte ganske fort å spille et slags skuespill bare for å få timen til å gå så jeg kunne komme meg ut derfra. Jeg vet det kun ødelegger for meg selv, men det er ingenting som gir meg lyst til å åpne meg for denne personen. Jeg kommer så klart til å gi det en sjanse, for det kan jo endre seg, men akkurat nå er jeg veldig usikker på hvor lang tid jeg skal gi det før jeg gir det opp? Jeg får akkurat nå ingenting ut av timene, jeg tappes for energi og det går faktisk ut over hverdagen min. Jeg har vurdert å fortelle nettopp hvordan jeg føler det, men igjen gjør mangelen på tillit at det føles nesten umulig.

Jeg har tidligere gått til en psykiater som, til tross for at jeg også der følte en del frustrasjon de første gangene, fra dag én gav meg et ønske om å komme tilbake og å bli trygg i situasjonen. Det var så klart følelsesmessig slitsomt, men jeg ble ikke tappet for energi slik som jeg blir nå. Er jeg for kravstor som ønsker dette på nytt?

For å oppdatere, så prøver jeg fortsatt å få det til å funke, men det er krevende. Det sitter langt inne for meg å innrømme overfor en annen person hvor vanskelig jeg synes noen ting er, for jeg ønsker ikke å være et problem. Når jeg først får til å sette ord på det, så gjør responsen jeg får fra psykologen at jeg føler frykten min blir bekreftet. Andre ganger trekkes det forhastede og feilaktige konklusjoner ut av det jeg sier/ikke sier, så jeg må stadig rette opp i misforståelser. Av helt andre grunner har det blitt satt en tidsbegrensning på behandlingen. På en måte er det dumt fordi jeg sikkert hadde hatt godt av å lære meg å takle dette, men helt ærlig er jeg jo glad for at jeg slipper å bruke for mye tid på noe jeg ikke føler at fungerer. 

NHD sin kommentar til til den opprinnelige tråden var:

Har du det slik med andre mennesker også at du tar det svært negativt om de ikke kommuniserer akkurat slik som du ønsker?

NHD sine kommentarer betyr naturlig nok mer enn andre her inne sine, uansett hvor korte de er, og denne kommentaren har gnagd litt på meg de siste ukene. Jeg håper derfor at om jeg fikk en liten oppklaring i hva kommentaren skulle bety, så kanskje jeg klarer å legge det fra meg.

For å svare på spørsmålet på nytt: Ja, jeg reagerer nok fort negativt, men er det så unormalt da? Jeg utagerer ikke på noen måte. Jeg er klar over at det er jeg som er vanskelig, så jeg prøver så godt jeg kan å tilpasse meg. Derimot vil jeg ha minst mulig med slike mennesker å gjøre fordi det krever så mye av meg å omgås dem, så jeg trekker meg gjerne unna hvis det er mulig.

Anonymkode: 2d411...b86

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Oppklaring på hva jeg mente? Jeg skal prøve:

I livet møter vi stadig folk som ikke kommuniserer slik vi kunne ønske. Hvis en reagerer svært negativt på dette, har en selv et betydelig problem. Da mener jeg løsningen må være å arbeide med seg selv slik at en på en konstruktiv måte kan kommunisere og samhandle med storparten av (ikke alle) andre mennesker.

I ditt tilfelle kunne timene med psykologen være en god læringsarena.