Er rarheten angst eller noe mer?

[stjernestøv]

Hei!

Det var en lege som sa til meg en gang, og jeg synes det var klokt sagt, at iblant er det viktigste å finne ut hva noe IKKE er, fremfor å finne ut hva noe er.

Det er gjerne sånn, helsevesenet kan være flinke til å utelukke at noe du plages med er farlig eller dødelig, men ikke nødvendigvis like flinke til å finne en konkret årsak til "uspesifikke" plager. Denne "rarheten" din er jo veldig uspesifikk, altså kan det skyldes "alt eller ingenting". Men jeg tror det er veldig få farlige sykdommer som har "rarhet" som symptom.

Jeg ville tenkt at det er et symptom på sykdommen din, om det skyldes angstkomponenten eller øvrige deler av sykdommen vet jeg ikke. Hvis jeg skulle tippe, ville jeg tro at det skyldes at du opplever mange ulike inntrykk, som stresser deg.

Men jeg tror du har fått utelukket nå at det er farlig. Det er vel det viktigste.

Ok det er vel ikke farlig, men veldig ubehagelig. Og jeg aner ikke hvordan jeg blir kvitt det, tror ikke det hjelper med eksponering heller. 

[ISW]

Ok det er vel ikke farlig, men veldig ubehagelig. Og jeg aner ikke hvordan jeg blir kvitt det, tror ikke det hjelper med eksponering heller. 

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=31413&a=3

Du kan jo lese denne

[stjernestøv]

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=31413&a=3

Du kan jo lese denne

Leste det, men klarer jo ikke dette på egenhånd. 

[ISW]

Leste det, men klarer jo ikke dette på egenhånd. 

Jeg vet ikke om eksponering er løsningen. Det jeg tror jeg ville forsøkt hvis jeg var deg, var å la symptomene bare være der. Jeg tenker at det er enklere når du vet at det ikke er farlig det du kjenner.

Vi har jo veldig mye "støy" fra kropp og psyke gjennom en dag, det er ikke alt man trenger å ta på alvor.

Mest sannsynlig vil det da roe seg ned etterhvert.

[stjernestøv]

Jeg vet ikke om eksponering er løsningen. Det jeg tror jeg ville forsøkt hvis jeg var deg, var å la symptomene bare være der. Jeg tenker at det er enklere når du vet at det ikke er farlig det du kjenner.

Vi har jo veldig mye "støy" fra kropp og psyke gjennom en dag, det er ikke alt man trenger å ta på alvor.

Mest sannsynlig vil det da roe seg ned etterhvert.

Ok, får prøve å bare la symptomene være der, jeg vet jo at det går over også. Er bare så ekkelt når det pågår, og jeg syns det har blitt mer av det i det siste. 

[slabbedask]

Jeg vet ikke om eksponering er løsningen. Det jeg tror jeg ville forsøkt hvis jeg var deg, var å la symptomene bare være der. Jeg tenker at det er enklere når du vet at det ikke er farlig det du kjenner.

Hvorfor er løsningen å vite at det ikke er farlig? Personlig har jeg aldri opplevd angst som "farlig". Men det er veldig ubehagelig å gå rundt nærmest konstant kvalm, svimmel, kaldsvettende, fjern og rar med en ekkel uvirkelighetsfølelse. Omtrent som å brygge på omgangssyke og influensa samtidig. Farlig er det ikke, men det ødelegger totalt livskvaliteten.

[ISW]

Hvorfor er løsningen å vite at det ikke er farlig? Personlig har jeg aldri opplevd angst som "farlig". Men det er veldig ubehagelig å gå rundt nærmest konstant kvalm, svimmel, kaldsvettende, fjern og rar med en ekkel uvirkelighetsfølelse. Omtrent som å brygge på omgangssyke og influensa samtidig. Farlig er det ikke, men det ødelegger totalt livskvaliteten.

Fordi jeg har sett trådstarter være veldig urolig for om hun kommer til å dø, besvime eller lignende når hun føler seg rar.

Jo mer man "avdramatiserer" det man kjenner jo lettere blir det å takle symptomene, synes i alle fall jeg.

Det er jo en grunn til at man snakker om "angst for angst".