medfødte samarbeidsproblemer

[Madelenemie]

Hei!

Jeg får lite med meg at andre mennesker faktisk er der, rundt meg, enn som noe annet enn en støykiilde oftest til besvær, men ofte kan jeg også trenge andre, særlig trenger jeg nå noen å samarbeide med. Og jeg liker andre mennesker, særlig om man kan snakke fag sammen.

De driver med sitt og jeg med mitt, når vi samarbeider, det er hyggelig å kunne hjelpe andre når de står fast, det er også fint å få raskt svar om man selv står fast.

Denne høsten har jeg som en av få ganger prøvd å tenke mer på hva som går galt, men det har vært fordi jeg har fulgt instrukser, da disse ikke gikk og ingen ville sitte ved siden av meg begynte jeg å dusje hver dag, samt skifte klær nesten annen hver dag.

Det er litt bedre nå, men jeg er fortsatt ganske alene, i dag henvendte jeg meg til en mann, han svarte meg, selv om han satte seg sånn i salen at jeg ikke kunne sette meg ved siden av han, enda vi gikk sammen inn døren, så blir det jo muligens tydelig at jeg er ikke den man så lett vil samarbeide med. Etter at jeg henvendte meg til han, og sa flere ting, og han svarte, ventet jeg på at han skulle innlede en videre samtale med meg, da han ikke gjorde det, tenkte jeg meg om, kom på noen flere spørsmål, og stilte disse til han, han svarte. 

Jeg satte med derfor bak han, han holdt opp døren for meg, så jeg ble forundret da han satte seg ytterst på en benkerad, og ikke gjorde plass for meg, jeg hadde nemlig tenkt å sette meg ved siden av han, og videre spørre om vi skulle samarbeide. Jeg har nemlig ikke tenkt å gi meg enda.

Men om han syns jeg er rar eller hva det er, jeg vet ikke hva dette skyldes, så gjør ikke det meg så mye, hvis jeg bare kan samarbeide med han når jeg trenger det. Det er kun en grunn til at jeg henvender meg til andre studenter og det er for å få svar på noe jeg lurer på, og  for det trenger man jo ikke like hverandre/være venner på fritiden, man må bare være passe rolige, dvs av typen jevnstilte i forhold til pratebehov, så kan man bare samarbeide over et gitt tema. Det er mulig for meg,  men for andre er ikke dette så lett tror jeg?, Jeg har tenkt en hel del på dette, jeg har takket nei til kafe-besøk, da jeg var midt i noe, men så tenkt meg om da samarbeidspartneren min gikk, sendt ny sms og skrevet" jeg kommer likevel", ikke fordi jeg egentlig ville, men fordi jeg prøver møte andre på halvveien. Jeg liker ikke gå på kafe, fordi jeg blir sliten av smaltalk. Men jeg må også justere meg etter andres behov, derfor gikk jeg tilbake på mitt nei på forespørsel om kafebesøk, med den jeg samarbeidet med, som gradvis ble mer og mer  sulten. Den hyggelige jeg samarbeidet med satt når jeg kom på kafeen med en annen, hun har funnet en til og samarbeide med som liker gå på kafe. Jeg satte meg ved bordet deres og de inkluderte meg, de tilba meg mat, og jeg spiste for å være høflig, steinharde søte kjeks som smulet forferdelig. De spurte om jeg ikke skulle bestille noe, og jeg svarte, nei. Jeg blir ikke sulten når jeg egentlig har helt andre ting jeg tenker på.

Litt problemet var at vi hadde jobbet sammen i mange timer, inne på et rom, så sa hun stadig oftere at hun var sulten, så kom spørsmålene om jeg var sulten, noe jeg svarte nei på, jeg blir ikke sulten før jeg er ferdig. Så begynte hun med intervaller på kanskje 10 min, si noe om at hun trodde hun måtte spise noe snart, jeg sier ikke noe på sånt, men jeg kan nikke, det betyr, jeg har hørt. Så lurte hun på om hun skulle gå å kjøpe noe å spise, jeg hørte alle hennes tanker om at hun var sulten og vurderte å skaffe seg noe å spise. Etter kanskje en time, ville hun gå for å kjøpe noe å spise, det syns jeg jo var fornuftig, men da jeg ikke var sulten, svarte jeg nei på å bli med på kafe, samtidig tenkte jeg på, at hun kunne jo bare kjøpt mat og hentet til grupperommet, man trenger jo ikke gå på kafe, for å spise der. Så gikk hun, og da tenkte jeg på at kanskje jeg burde takket ja til kafebesøk av høflighet, derfor sendte jeg ny sms og avbrøt det jeg gjorde.

De fleste liker å samarbeide med noen man kommer sosialt godt over ens med, jeg trenger ikke det i samme grad, jeg trenger mest svar på det jeg lurer på. 

Jeg har tydeligvis et samarbeidsproblem, selv om jeg til og med husker på å hilse, stille spørsmål, vente på at andre vil si noe, er direkte ved å henvende meg, tydelig i min formidling. Det med å gå på kafe kan jeg gjøre, hvis det er på en måte kravet for å samarbeide, dvs noe jeg må gjøre, men problemet er at når mennesker snakker om at de er sultne, så er det ikke lett å vite at det betyr, mer enn sulten, mer enn kjøpe mat, spise mat osv..., av og til betyr det jo bare sulten, sulten, så det er ikke lett å vite når det betyr/ muligens krever noe mer av meg. Jeg har sagt til henne at hun bør ha med matpakke sånn at hun har noe å spise når hun er så sulten, jeg skal møte hennes senere, og jeg sendte derfor sms på morgenen med "husk matpakke!"

Jeg liker henne og vil gjerne samarbeide med henne, ikke miste henne også, så jeg lurere på om noen kan forklare hva jeg bør gjøre for å ikke miste henne?

Er det slik at når hun begynner å snakke om mat første gang, at jeg bør si, " Ok skal vi gå på kafe nå?". Det kan jeg gjøre hvis systemet er slik at det er en hyggelig ting å si til en sulten samarbeidspartner.

Og er det ellers noe som er viktig at jeg husker på å si/gjøre, evt ikke bør si/gjøre til en samarbeidspartner?

Jeg kan de normale høflighetsregler i de mellommenneskelige rellasjoner, men jeg har "hull" dvs områder der jeg ikke har tilstrekkelig kunnskap, så jeg er glad for tips og andres erfaringer.

Endret 1. oktober 2015 av Madelenemie

[frosken]

Du bør i alle fall ikke instruere henne i hva hun skal gjøre, å sende sms om at hun må huske matpakke er nesten litt frekt.

Jeg synes du kan si til henne at du har Asperger og at du derfor ikke liker kafebesøk så godt, men at hun selvfølgelig kan ta seg pause for å spise og at dere så kan fortsette å jobbe i etterkant. Du kan jo lese litt på egenhånd mens hun tar seg en pause.

[AnonymBruker]

Jeg tror nok dessverre ikke jeg ville ha samarbeidet med deg jeg heller. om jeg traff deg på denne måten, og ikke gjennom dette forumet. Hvis man ikke vet au du har asperger vil oppførsel som den ovenfor virke veldig kald og merkelig. Hvis jeg kunne velge mellom å samarbeide med to studenter, og de begge var flinke i faget sitt, ville jeg heller valgt den som også hadde lyst til å ha det litt kjekt sammen, ikke den som bare ønsket en utveksling av svar. Jeg er slik at hvis mennesker bare vil bruke meg til noe, vil jeg heller la være å involvere meg i dem - da kan jeg liksågodt prøve å finne ut av sakene selv. 

Jeg synes du skal si til henne at du har asperger og at du ikke klarer å forstå det man sier til deg hvis man ikke sier det rett ut. Hadde jeg fått vite det, ville sikkert saken stilt seg litt annerledes, 

Anonymkode: 846fa...6ef

[Madelenemie]

Jeg tror nok dessverre ikke jeg ville ha samarbeidet med deg jeg heller. om jeg traff deg på denne måten, og ikke gjennom dette forumet. Hvis man ikke vet au du har asperger vil oppførsel som den ovenfor virke veldig kald og merkelig. Hvis jeg kunne velge mellom å samarbeide med to studenter, og de begge var flinke i faget sitt, ville jeg heller valgt den som også hadde lyst til å ha det litt kjekt sammen, ikke den som bare ønsket en utveksling av svar. Jeg er slik at hvis mennesker bare vil bruke meg til noe, vil jeg heller la være å involvere meg i dem - da kan jeg liksågodt prøve å finne ut av sakene selv. 

Jeg synes du skal si til henne at du har asperger og at du ikke klarer å forstå det man sier til deg hvis man ikke sier det rett ut. Hadde jeg fått vite det, ville sikkert saken stilt seg litt annerledes, 

Anonymkode: 846fa...6ef

:-( uff.

Jeg bryr meg jo om henne, jeg har feks gitt henne alle mine oppgaver for å hjelpe henne. Jeg hadde vel ikke gjort dette om jeg var kald?

Jeg er ikke kald, men kanskje kan andre oppfatte det sånn:-( Jeg vet ikke.

Innenfor dette går ikke googling og å finne ut alt selv, man er avhengig av noen å samarbeide med, da mener jeg av typen informasjonsutveksling, pensum er for stort kan man kanskje forklare det med.

Jeg skrev jo at jeg gjerne vil møte mennesker på halvveien, derfor lurer jeg på, vil det være hyggelig om jeg raskt sier, når hun/om hun i dag, blir sulten, følgende "Ok skal vi gå på kafe nå?".

Jeg skrev jo at jeg gjerne kan gjøre dette, jeg er vant til å bli sliten, så jeg kan godt bli med på dette, jeg må bare vite om det er sånn jeg bør gjøre det? Er dette forventet? misforstår jeg noe? var det ikke tross alt hyggelig at jeg likevel ombestemte meg forlot mine ting og gikk til kafeen? jeg satt der med de hele tiden, jeg spiste de tørre kjeksene uten å si hvor forundret jeg ble over smaken og hardheten, pga av høflighet sa jeg ikke noe.

Jeg vil altså gjerne få til det sosiale bedre!! 

Så jeg er interessert i å vite hvordan man gjør det med samarbeidspartnere.

Jeg vil ikke skremme mennesker ved å snakke om asperger syndrom, det er ikke naturlig i den faglge settingen og vi kjenner ikke hverandre så godt. Likevel da hun tre ganger har bøyd seg frem, og klemt meg, etter samarbeidsøkter, ble jeg gang nr 2 og 3 rørt. Jeg kjente meg lykkelig fordi hun behandler meg normalt og klemmer meg.

Jeg trenger altså konkret svar på hva kan JEG gjøre som er hyggelig for henne?

Er det å si når hun blir sulten, " ok skal vi gå på kafe nå?".

er det det som er forventet? og er det hyggelig og en normal ting å si når noen er sulten?

[Madelenemie]

Du bør i alle fall ikke instruere henne i hva hun skal gjøre, å sende sms om at hun må huske matpakke er nesten litt frekt.

Jeg synes du kan si til henne at du har Asperger og at du derfor ikke liker kafebesøk så godt, men at hun selvfølgelig kan ta seg pause for å spise og at dere så kan fortsette å jobbe i etterkant. Du kan jo lese litt på egenhånd mens hun tar seg en pause.

Hei!

Vel det var hyggelig ment, hun strevde med tydelig sultfølelse lenge sist, så da kom jeg på at matpakke er lurt og effektiviserer en del. Jeg har fått tid å tenke, og jeg tror noe gikk galt, dvs jeg burde nok før 1,5 time tatt signaler om at hun ville spise, det var bare ikke så tydelig før etter ca en time, da begynte snakket om å kjøpe mat å komme, videre forstod jeg ikke/vet jeg enda ikke, om det er en forventing av at jeg som samarbeidspartner blir med på kafe, selv om jeg ikke er sulten selv, eller har lyst til å avbryte det jeg gjør.

Imidlertid, har jeg mindre problemer enn nok mange vet, i å endre system, dvs jeg kan gjøre ting som er forventet av meg, bare jeg vet hva jeg skal gjøre. Også gå på kafe, bare jeg forstår situasjonen og da helst før vedkommende går.

Jeg har lite lyst til å snakke om asperger, jeg regner da med at jeg må forklare noe, og jeg har ikke lyst til det. Det er ikke naturlig i den settingen, rent faglig syns jeg, dessuten vet jeg ikke hva si.

Akkurat nå trengte jeg svar på, om jeg skal si " Ok skal vi gå på kafe nå?" om hun i dag blir sulten.

Det er ingen problem for meg å gjøre dette bare jeg forstår og vet litt mer hva som er forventet av meg som samarbeidspartner. Når hun var syk en dag skrev jeg på sms, "Det er ok, hvil deg i dag, ønsker deg god bedring, klemz"

 

 

Endret 1. oktober 2015 av Madelenemie

[Trine]

Jeg tror ikke det finnes konkrete svar på slike sosiale ting. Det er ikke noe system, eller, kanskje det er et system, men det er så uendelig mange faktorer som spiller inn. Så her er mitt forslag. Når dere setter dere ned etterpå for å samarbeide så sier du at du ble litt usikker etter dette med å gå på café i går. Si at fordi du har asperger så trenger du tydelig tale. Altså, om hun vil spise så må hun si "nå går vi og spiser" eller "nå går vi på café". Så kan du samtidig si at dersom du sier noe som kan oppfattes kaldt så er det ikke ment slik, si til henne at du liker å samarbeide med henne og at du bare er litt analfabet når det kommer til å forstå de sosiale. Om hun kommer med masse spørsmål ang asperger så kan du bare si at du ikke har lyst til å prate om det og at du ikke ønsker at aspergeren skal bli et tema. Si at du bare ville forklare at du ikke forstår kodene.

[Gjest Gargamel]

Jeg er enig i at du bør fortelle om at du har asperger sånn at de andre ikke feiltolker oppførselen din.

[Madelenemie]

Jeg tror ikke det finnes konkrete svar på slike sosiale ting. Det er ikke noe system, eller, kanskje det er et system, men det er så uendelig mange faktorer som spiller inn. Så her er mitt forslag. Når dere setter dere ned etterpå for å samarbeide så sier du at du ble litt usikker etter dette med å gå på café i går. Si at fordi du har asperger så trenger du tydelig tale. Altså, om hun vil spise så må hun si "nå går vi og spiser" eller "nå går vi på café". Så kan du samtidig si at dersom du sier noe som kan oppfattes kaldt så er det ikke ment slik, si til henne at du liker å samarbeide med henne og at du bare er litt analfabet når det kommer til å forstå de sosiale. Om hun kommer med masse spørsmål ang asperger så kan du bare si at du ikke har lyst til å prate om det og at du ikke ønsker at aspergeren skal bli et tema. Si at du bare ville forklare at du ikke forstår kodene.

Hei!

 

Jeg vil faktisk ikke si det med asperger. 

Det er et system, det vet jeg,  jeg forstår at det er flere faktorer i dette enn jeg både forstår og får frem nå, men siden du svarer med en del konkrete løsninger, så kan du svare konkret på dette:

Er det lurt at jeg sier feks i dag, nå snart, om hun blir sulten,/snakker om mat, "Ok skal vi gå på kafe nå?".

Er det ikke merkelig at det er nesten frekt å minne mennesker på å ta med seg matpakke? Det mente frosken.

Hvis det er frekt, skal jeg aldri minne noen utenfor familien det mer. Så enkelt er det faktisk å justere seg.

[Madelenemie]

Jeg er enig i at du bør fortelle om at du har asperger sånn at de andre ikke feiltolker oppførselen din.

Hei!

Jeg vil ikke si det med asperger nå, kanskje sier jeg det når vi blir bedre kjent.

Men kan du svare på om jeg skal si "vil du gå på kafe nå?" når hun/andre snakker om mat eller at de er sultne? Jeg vil jo være imøtekommende og hyggelig, bare jeg vet hva som er forventet.

Og forventes det at jeg som ikke er sulten følger med? når vi er i en slik gruppe? og bør jeg kjøpe meg mat på kafeen, eller holder det med drikke eller ingenting?

[slabbedask]

Hei!

 

Jeg vil faktisk ikke si det med asperger. 

Det er et system, det vet jeg,

Det er i såfall et meget løst system, med mye slingringmonn. Hvem hva vet jeg...

[Gjest Gargamel]

Hei!

Jeg vil ikke si det med asperger nå, kanskje sier jeg det når vi blir bedre kjent.

Men kan du svare på om jeg skal si "vil du gå på kafe nå?" når hun/andre snakker om mat eller at de er sultne? Jeg vil jo være imøtekommende og hyggelig, bare jeg vet hva som er forventet.

Og forventes det at jeg som ikke er sulten følger med? når vi er i en slik gruppe? og bør jeg kjøpe meg mat på kafeen, eller holder det med drikke eller ingenting?

Ja, det er en god idé å spørre om hun vil spise. Når hun sier hun er sulten betyr det ikke nødvendigvis at hun vil ha matpause med én gang, men når hun stadig gjentar det er det sannsynligvis et hint.

Det holder å kjøpe drikke. På en kantine trenger du egentlig ikke kjøpe noen ting for å sitte med andre som spiser.

[Trine]

Hei!

 

Jeg vil faktisk ikke si det med asperger. 

Det er et system, det vet jeg,  jeg forstår at det er flere faktorer i dette enn jeg både forstår og får frem nå, men siden du svarer med en del konkrete løsninger, så kan du svare konkret på dette:

Er det lurt at jeg sier feks i dag, nå snart, om hun blir sulten,/snakker om mat, "Ok skal vi gå på kafe nå?".

Er det ikke merkelig at det er nesten frekt å minne mennesker på å ta med seg matpakke? Det mente frosken.

Hvis det er frekt, skal jeg aldri minne noen utenfor familien det mer. Så enkelt er det faktisk å justere seg.

Joda, det er et system, men det kan ikke læres. Jeg syns det høres merkelig ut å si "skal vi gå på café nå?" dersom noen sier de er sultne. Kanskje vil hun ikke på café hver dag. Da ville jeg heller spurt om hun ville at vi skulle gå og spise noe. Og om hun hadde sagt ja så hadde jeg spurt hvor hun ville spise.

Frosken har nok rett i at det blir sett på som frekt å minne noen på å ta med matpakke. Kanskje liker hun ikke engang matpakke. Uansett er hun et voksent menneske som må passe på seg selv. Så lenge du ikke vil si at du har asperger så kan du heller ikke minne henne på å ta med matpakke. Hadde det vært en lærer/elev situasjon hvor du bestemte at det ikke skulle brukes tid på å skaffe mat midt på dagen så hadde det vært noe annet. Men her er hun like mye sjef som deg så om hun vil ut og kjøpe mat så må hun få lov til det. For andre, som vet du har asperger, så kan en slik sms være hyggelig, fordi man da forstår at det er din måte å vise at du bryr deg på.

[laban]

Er det ikke merkelig at det er nesten frekt å minne mennesker på å ta med seg matpakke? Det mente frosken.

Hvis det er frekt, skal jeg aldri minne noen utenfor familien det mer. Så enkelt er det faktisk å justere seg.

Det er ikke frekt hvis du vet at personen pleier å ha med seg matpakke, men ofte glemmer den hjemme eller glemmer å lage den før det er for sent.  Men du bør nok kjenne vedkommende ganske godt eller ha blitt fortalt (av personen selv) at dette er et problem eller noe som skjer ofte.  Jeg synes ikke man skal sende slike påminnelser hvis det bare er noe som har skjedd en enkelt gang.  At du minner dine egne barn på det, blir noe helt annet.       

Men i dette tilfellet var jo situasjonen bare at hun ble sulten og du ikke tok signalene om at hun trengte en matpause.  Ved å oppfordre til å ta med matpakke neste gang antyder du nesten at det var utidig av henne å ha dette behovet.  Og selv om du ikke blir sulten før oppgaven er løst, er mange andre mennesker slik at de faktisk trenger en pause (en reell pause borte fra skjermen og problemene, ikke bare stappe inn noe spiselig mens man fortsatt holder på) og litt mat etter å ha jobbet i timevis. 

Når folk antyder at de er sultne eller lei, uten å si ting helt direkte, går det fint an å stille klargjørende spørsmål på en hyggelig måte, f.eks. "Synes du vi skal ta en pause når vi er ferdige med........ (den deloppgaven dere holder på med)?"  Så kan dere finne ut etter hvert om dere skal gå på kafé sammen eller bare bli enige om å fortsette om en bestemt tid (i så fall: ikke hiss deg opp hvis hun blir fem minutter forsinket). Det er ikke uhøflig at du ikke blir med ut, i hvert fall er det ikke nødvendig hver gang.  

[påskelilje]

Som de andre her sier, så var hun nødvendigvis ikke akutt sulten første gang hun sa det. Når hun gjentok det, ble det nok mer og mer akutt, og hun forventet nok at du også skulle si at du var sulten/ja, nå blir det godt med en matpause eller lignende. Jeg kan gjerne være lenge uten mat, men så kan jeg plutselig bli veldig sulten, og da må jeg ha mat temmelig akutt (ellers blir jeg ganske sur).

En sms med "husk matpakke" skjønner jeg at var godt ment, og det er slik jeg kunne ha gjort til en av mine venninner eller kollegaer som jeg kjenner veldig godt (eller til en i familien da) - men ikke til en jeg bare kjenner litt. Hvis det er meningen at dere skal sitte og jobbe i mange timer hver dag, så synes jeg godt du kan spørre henne om når hun pleier å ha matpause, og om hun pleier å gå på kafe eller om hun pleier å ha med mat. Synes ikke det er noe frekt å spørre om. Det er normalt for de aller fleste å ha minst en matpause mellom frokost og 16-17 tiden. Jeg spiser 7.30, 11.30 og så i 16-17 tiden. Hvis det er noe spesielt, kan jeg sikkert holde meg til klokka 13, men da er jeg URsulten!

Det går også an å spørre: "Skal vi jobbe med dette i 1,5 time, og så ta en pause?" - og videre hvis hun sier ja: "Skal vi gå ut eller på kafe da, eller skal vi bare være her, synes du?"

Jeg synes absolutt at du skal fortelle at du har asperger, og at du ikke er flink  med sosiale koder. Su gjerne også at du liker å samarbeide med henne - ikke sikkert hun oppfatter det, hvis ikke kroppsspråket ditt sier det.

[påskelilje]

 kafé

<3

Klarer ikke å lage accent aigu her på DOL, jeg :-(

[Madelenemie]

Det er ikke frekt hvis du vet at personen pleier å ha med seg matpakke, men ofte glemmer den hjemme eller glemmer å lage den før det er for sent.  Men du bør nok kjenne vedkommende ganske godt eller ha blitt fortalt (av personen selv) at dette er et problem eller noe som skjer ofte.  Jeg synes ikke man skal sende slike påminnelser hvis det bare er noe som har skjedd en enkelt gang.  At du minner dine egne barn på det, blir noe helt annet.       

Men i dette tilfellet var jo situasjonen bare at hun ble sulten og du ikke tok signalene om at hun trengte en matpause.  Ved å oppfordre til å ta med matpakke neste gang antyder du nesten at det var utidig av henne å ha dette behovet.  Og selv om du ikke blir sulten før oppgaven er løst, er mange andre mennesker slik at de faktisk trenger en pause (en reell pause borte fra skjermen og problemene, ikke bare stappe inn noe spiselig mens man fortsatt holder på) og litt mat etter å ha jobbet i timevis. 

Når folk antyder at de er sultne eller lei, uten å si ting helt direkte, går det fint an å stille klargjørende spørsmål på en hyggelig måte, f.eks. "Synes du vi skal ta en pause når vi er ferdige med........ (den deloppgaven dere holder på med)?"  Så kan dere finne ut etter hvert om dere skal gå på kafé sammen eller bare bli enige om å fortsette om en bestemt tid (i så fall: ikke hiss deg opp hvis hun blir fem minutter forsinket). Det er ikke uhøflig at du ikke blir med ut, i hvert fall er det ikke nødvendig hver gang.  

Hei!

Tusen takk for et forslag som var bedre enn min "ok skal vi gå på kafe nå?" forslag/løsning.

Jeg syns det høres bedre ut om jeg i morgen sier, " Syns du vi skal ta en pause når vi har jobbet oss gjennom dette første oppgavesettet?" Det høres mykere ut, det er mer at jeg ikke kommer på det sånn av meg selv, men jeg kan forstå at det er en forskjell som går på forespørsel kontra , ja sånn jeg kanskje tidvis er.

Da rekker jeg også mentalt å forberede meg på at slik er arbeidsformen. Det er ikke så ille heller, jeg har fått beskjed om å ta pauser, noe jeg ikke gjør, sånn at den enes behov kan dermed oppfylle anbefalninger.

Selv om jeg ikke kom på det av meg selv, så skal jeg bruke dette, jeg skal bruke det faktisk på flere, jeg syns det høres så fleksibelt og imøtekommende ut, og sånn vil jeg jo være mot andre.

Hun er syk i dag også, så jeg skrev at da gjør jeg oppgavene denne uken også, og sender de over når jeg er ferdig. Jeg fik tre hjerter på sms tilbake. Jeg ble glad, da er hun ikke sint/såret pga av den sms hvor jeg minnet henne om matpakke.

[AnonymBruker]

Sosiale koder kan være veldig utfordrende, selv for ikke Asberger.  Veldig fint at du får så mange gode svar og at du klarer å uttrykke deg på den måten du gjør.  

Jeg tenker at din samarbeidspartner også kunne uttrykt seg klarere på hva hun trengte eller virkelig hadde lyst til.  Det hadde hjulpet deg, uten at du må tilkjennegi at du har en diagnose.  

Det er mange som er veldig utydelige, og feilskjær skjer oftere og oftere i kommunikasjon mellom mennesker i dag på grunn av det.  Jeg synes ikke din SMS er frekk, kanskje litt tankeløs, men hvem er ikke det innimellom?

 

Anonymkode: 68ea8...940

[laban]

<3

Klarer ikke å lage accent aigu her på DOL, jeg :-(

Ikke jeg heller.  Hvis du ser veldig nøye på teksten i innlegget, ser du kanskje at fonten er litt annerledes.  Det er fordi jeg kopierer fra Notepad.  Jeg tror det finnes noen tastekombinasjoner (typen CTRL et eller annet), men det går fortere å kopiere...

[Madelenemie]

Som de andre her sier, så var hun nødvendigvis ikke akutt sulten første gang hun sa det. Når hun gjentok det, ble det nok mer og mer akutt, og hun forventet nok at du også skulle si at du var sulten/ja, nå blir det godt med en matpause eller lignende. Jeg kan gjerne være lenge uten mat, men så kan jeg plutselig bli veldig sulten, og da må jeg ha mat temmelig akutt (ellers blir jeg ganske sur).

En sms med "husk matpakke" skjønner jeg at var godt ment, og det er slik jeg kunne ha gjort til en av mine venninner eller kollegaer som jeg kjenner veldig godt (eller til en i familien da) - men ikke til en jeg bare kjenner litt. Hvis det er meningen at dere skal sitte og jobbe i mange timer hver dag, så synes jeg godt du kan spørre henne om når hun pleier å ha matpause, og om hun pleier å gå på kafe eller om hun pleier å ha med mat. Synes ikke det er noe frekt å spørre om. Det er normalt for de aller fleste å ha minst en matpause mellom frokost og 16-17 tiden. Jeg spiser 7.30, 11.30 og så i 16-17 tiden. Hvis det er noe spesielt, kan jeg sikkert holde meg til klokka 13, men da er jeg URsulten!

Det går også an å spørre: "Skal vi jobbe med dette i 1,5 time, og så ta en pause?" - og videre hvis hun sier ja: "Skal vi gå ut eller på kafe da, eller skal vi bare være her, synes du?"

Jeg synes absolutt at du skal fortelle at du har asperger, og at du ikke er flink  med sosiale koder. Su gjerne også at du liker å samarbeide med henne - ikke sikkert hun oppfatter det, hvis ikke kroppsspråket ditt sier det.

Ok

 

Og takk for at du skjønte det var godt ment,  det med matpakken, jeg syns 38 kr for cortado hver dag og enda mer for mat er mer enn jeg vil bruke, så jeg har med termokopp med te også fyller jeg opp termokoppen med kaffe litt utpå dagen hvis jeg husker det, det er vannkoker på kjøkkenet. Jeg har kjøpt mat noen få dager, en croasant de legger ost i, dvs dager hvor jeg har sittet feks fra kl 08.00 til kl 22.00, da syns jeg man bør ta en pause ved 17 tiden. men normalt har jeg ikke så lange dager, så jeg forter meg da og vil gjøre mest mulig innenfor den tiden jeg har til disposisjon. Jeg er jo ikke 20 år lenger, men har mange andre forpliktelser.

Jeg skal forøvrig gjøre akkurat som du og laban skriver. Jeg skal si ca disse setningene, de er hyggelige, jeg kom ikke på dem selv, fordelen ved at jeg sier dette, er også at jeg da faktisk er innstilt på/forberedt på at om x ant timer tar vi pause.

Jeg liker henne veldig godt, hun er behagelig å jobbe med, effektiv og litt som meg, stille, egentlig likte jeg den tredje personen også, hun som plutselig bare satt på kafeen, når jeg kom, hun er med nå, hun er hyggelig, selv om hun ser mye på meg, mer enn den andre. En dag lurte jeg et øyeblikk på om hun så så mye på meg fordi hun lurte på noe ved meg?

Hun spurte om min utdanning og videre hvorfor jeg ikke jobbet som ernæringsfysiolog, jeg svarte at jeg liker ikke jobbe så tett på mennesker, (da jeg forklarte rotet jeg fælt med ordene, mennesker mellommenneskelige relllasjoner alt av ord ble kjempevanskelig, 1) fordi det kom brått på spørsmålene hennes, 2) fordi hun så på meg mens jeg konsentrerte meg om den kompliserte forklaringen (jeg så noen ganger opp, og jeg så da at hun så rett på meg hele tiden, jeg så ned, men opp inni mellom), samt og at jeg foretrekker tall og sitte forran en pc. hun svarte noe jaha på det.

Hun er hyggelig hun også, men akkurat spørsmålene hun stilte har jeg ikke skrevet om, så jeg hadde ikke ordene på lager. (om du forstår? Jeg måtte snakke/ rett og slett skrive "talen" forran henne, og det kan du nok forstå ikke er så lett)

Takk for fin forklaring.

 

[Trine]

<3

Klarer ikke å lage accent aigu her på DOL, jeg :-(

Ikke jeg heller.  Hvis du ser veldig nøye på teksten i innlegget, ser du kanskje at fonten er litt annerledes.  Det er fordi jeg kopierer fra Notepad.  Jeg tror det finnes noen tastekombinasjoner (typen CTRL et eller annet), men det går fortere å kopiere...

Er det denne dere snakker om é? I såfall er det bare å trykke ctrl + alt + den ved siden av back space. den som har symbol ´ og `