AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2015 Skrevet 3. oktober 2015 Hva er det beste å gjøre når man innser at avhengigheten man har overfor behandler begynner å bli følelsesmessig plagsom? Jeg tenker at den beste løsningen er å være ærlig om at dette er et problem slik at man sammen kan finne en måte å takle det på. Jeg antar at det er relativt vanlig at slike følelser kan oppstå, så hvordan håndterer behandlere normalt dette? Anonymkode: 227c0...7f0 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2015 Skrevet 3. oktober 2015 Hva er det beste å gjøre når man innser at avhengigheten man har overfor behandler begynner å bli følelsesmessig plagsom? Jeg tenker at den beste løsningen er å være ærlig om at dette er et problem slik at man sammen kan finne en måte å takle det på. Jeg antar at det er relativt vanlig at slike følelser kan oppstå, så hvordan håndterer behandlere normalt dette?Anonymkode: 227c0...7f0Det er nok vanlig og best å snakke om det med behandler. Jeg er avhengig av dol, og kommer nok aldri ut av det. Kan heller ikke snakke med noen om det. Anonymkode: 1b1dc...606 0 Siter
Inner self Skrevet 3. oktober 2015 Skrevet 3. oktober 2015 Jeg fikk det også bedre en stund etter jeg sluttet, nå har jeg begynt igjen, og det føles bra. 0 Siter
slabbedask Skrevet 3. oktober 2015 Skrevet 3. oktober 2015 Hva er poenget med å sitte der å preike? Bli man bedre av det? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2015 Skrevet 4. oktober 2015 Hva er poenget med å sitte der å preike? Bli man bedre av det?Statistikk tilsier vel det for visse grupper. Anonymkode: 227c0...7f0 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2015 Skrevet 4. oktober 2015 Det beste ville kanskje vært å byttet behandler som er av det kjønnet du ikke er tiltrukket av. Slike tanker forstyrrer terapien, hvis det er av den typen at du er betatt av behandleren din. Anonymkode: 98974...c4b 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2015 Skrevet 4. oktober 2015 Det beste ville kanskje vært å byttet behandler som er av det kjønnet du ikke er tiltrukket av. Slike tanker forstyrrer terapien, hvis det er av den typen at du er betatt av behandleren din. Anonymkode: 98974...c4bAhh, nei det er ikke av den typen heldigvis, det hadde gjort det mer komplisert. Dersom det var tilfellet hadde kanskje bytte av behandler vært beste løsning, men kjønn hadde ikke vært av betydning da jeg tiltrekkes av begge.Det er mer en avhengighet av omsorg og trygghet. Anonymkode: 227c0...7f0 0 Siter
XbellaX Skrevet 4. oktober 2015 Skrevet 4. oktober 2015 (endret) "Ahh, nei det er ikke av den typen heldigvis, det hadde gjort det mer komplisert. Dersom det var tilfellet hadde kanskje bytte av behandler vært beste løsning, men kjønn hadde ikke vært av betydning da jeg tiltrekkes av begge.Det er mer en avhengighet av omsorg og trygghet." Jeg svarer generelt, jeg aner ikke om du kan kjenne deg igjen i noe av det jeg skriver men jeg kaster ut noen tanker likevel.Rent generelt tenker jeg at i dyptgripende terapirunder kan (bør) avhengigheten få lov til å være tilstede, det er ikke rart/feil/flaut å kjenne at behovet for omsorg og trygghet i vanskelige perioder kan være større enn normalt. Behandlere er godt kjent med dette og jeg har lyst til å oppmuntre deg til å ta det opp, jeg tror til og med din behandler vil synes det er bra om du gjør det. Det er ganske kult og modent om du våger å kjenne på sårbarheten som ligger i det, men samtidig også styrken til å godta at akkurat nå får det være slik inntil du er sterk nok til å håndtere livet selv. Endret 4. oktober 2015 av XbellaX 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2015 Skrevet 5. oktober 2015 "Ahh, nei det er ikke av den typen heldigvis, det hadde gjort det mer komplisert. Dersom det var tilfellet hadde kanskje bytte av behandler vært beste løsning, men kjønn hadde ikke vært av betydning da jeg tiltrekkes av begge.Det er mer en avhengighet av omsorg og trygghet." Jeg svarer generelt, jeg aner ikke om du kan kjenne deg igjen i noe av det jeg skriver men jeg kaster ut noen tanker likevel.Rent generelt tenker jeg at i dyptgripende terapirunder kan (bør) avhengigheten få lov til å være tilstede, det er ikke rart/feil/flaut å kjenne at behovet for omsorg og trygghet i vanskelige perioder kan være større enn normalt. Behandlere er godt kjent med dette og jeg har lyst til å oppmuntre deg til å ta det opp, jeg tror til og med din behandler vil synes det er bra om du gjør det. Det er ganske kult og modent om du våger å kjenne på sårbarheten som ligger i det, men samtidig også styrken til å godta at akkurat nå får det være slik inntil du er sterk nok til å håndtere livet selv. Takk, for støttende svar. Anonymkode: 227c0...7f0 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.