Ekspertsvar koneemne, jeg?

[Gjest]

Sukk.  Er i den alderen når man som regel vil finne seg en partner og gifte seg og få barn og alt der der.    Likevel, vet ikke om jeg vil ha et slikt liv, og om jeg ville det, vet jeg ikke om jeg hadde vært i stand til det...Og.Hvem i sine fulle fem vil ha en litt vill og sprø kone å leve livet med spør jeg meg selv hver eneste gang det kommer opp.  

Og får man ikke strekkmerker og mye annet etter graviditet... Skal jeg bare akseptere at kroppen, min egen kropp skal forvandles til noe annet, enn hva den var før...Nei takk. Fyren jeg kjenner vil absolutt ha barn. Men hvis jeg velger å bli gammel (...) så hadde det vært kjedelig å ende opp alene med kattene mine ( hvis jeg får meg det)      Tror jeg. sukk,hvorfor skal livet være så vanskelig,  et ork å drive på og bestemme alt man vil foreta seg i en usikker fremtid.       Håper forandring i behandlingen min blir til det bedre enn hva det pleier. Hvis ikke,  blir jeg verken gift eller heller ikke eier av et kattepensjonat...For da er jeg ikke lenger.  Sånn er det. 

 

[Gjest]

Tror det er lurt å unngå å få barn om du bekymrer deg for strekkmerker i den sammenhengen... just sayin'...

åh, hva er det med deg og alltid trekke frem negative ting. Man tenker på alt mulig i slike livsendrende valg. Og som kvinne ja, også strekkmerker, selv om det kun er en bitte liten ting i alt det andre.    Er ikke så blåst i hodet at strekkmerker er en grunn alene til å ikke bære frem barn.  

[Gjest]

Som du selv skriver, så sier du "nei takk" til de kroppslige forandringene graviditet medfører, men stiller det opp mot den potensielle mannens ønske om å gå barn. Basert på dette oppfordrer jeg deg til å ikke få barn.

Det som er mer vanlig å bekymre seg over, er om man klarer å være en god mor.

Du har også omtalt deg selv som "veldig psyk" tidligere. Det er nok en grunn til å ikke få barn. Du må vente til du blir noenlunde frisk.

Selvfølgelig er det spm. om jeg kunne blitt en god mor som bekymrer meg aller mest.   Uttrykket det ikke godt nok, jeg har drukket litt vin også.

Jeg har problemer ja,  men ikke så alvorlige at det ville skapt noen risiko eller fare. Det er andre ting, følelsesmessig, jeg hadde bekymret meg for og om barnet hadde blitt negativt påvirket av mine problemer, uansett hvor mye jeg hadde skånet det for. Barn er jo ikke dumme. 

Men det at jeg er såkalt psykisk syk, er ikke grunn til å ikke få barn. Egne barn.  Det ville vært diskriminering, fordi jeg og flere andre med lignende problemer,  kunne blitt gode mødre så lenge en har empati og er ansvarsfull og medmenneskelig og kun vil det beste for andre.   Mange der ute som aldri burde hatt unger, som ikke er psyke men bare selvsentrerte og fullstendig ansvarsløse.         

Men jeg er min egen verste fiende, og tenker jeg ikke er bra nok og ikke i stand.  Er bra nok i alle fall. Og har mange ressurser, som ofte blir oversett av både mg og andre.    Ble trøtt nå...xxx

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det spm. om jeg kunne blitt en god mor som bekymrer meg aller mest.   Uttrykket det ikke godt nok, jeg har drukket litt vin også.

Jeg har problemer ja,  men ikke så alvorlige at det ville skapt noen risiko eller fare. Det er andre ting, følelsesmessig, jeg hadde bekymret meg for og om barnet hadde blitt negativt påvirket av mine problemer, uansett hvor mye jeg hadde skånet det for. Barn er jo ikke dumme. 

Men det at jeg er såkalt psykisk syk, er ikke grunn til å ikke få barn. Egne barn.  Det ville vært diskriminering, fordi jeg og flere andre med lignende problemer,  kunne blitt gode mødre så lenge en har empati og er ansvarsfull og medmenneskelig og kun vil det beste for andre.   Mange der ute som aldri burde hatt unger, som ikke er psyke men bare selvsentrerte og fullstendig ansvarsløse.         

Men jeg er min egen verste fiende, og tenker jeg ikke er bra nok og ikke i stand.  Er bra nok i alle fall. Og har mange ressurser, som ofte blir oversett av både mg og andre.    Ble trøtt nå...xxx

 

 

 

 

Er du så psyk at du er innlagt bør du ikke tenke på å få barn.

Anonymkode: 4aac2...739

[Gjest]

Er du så psyk at du er innlagt bør du ikke tenke på å få barn.

Anonymkode: 4aac2...739

jeg er ikke innlagt.  Og tenker ikke å bli gravid i morgen, jeg prater om flere år til. Om evt da, at helsa er bedre. 

Tydeligvis mye fordommer her inne, overraskende nok. 

[AnonymBruker]

Etter det jeg har lest fra deg på dol og det du velger å trekke fra som argumenter for/imot i dette innlegget vil jeg på det sterkeste fraråde deg å bli gravid nå.

Anonymkode: 4b320...746

[AnonymBruker]

jeg er ikke innlagt.  Og tenker ikke å bli gravid i morgen, jeg prater om flere år til. Om evt da, at helsa er bedre. 

Tydeligvis mye fordommer her inne, overraskende nok. 

Hvordan får du dette til å bli fordommer?

Anonymkode: c1e6d...8d0

[Gjest]

Etter det jeg har lest fra deg på dol og det du velger å trekke fra som argumenter for/imot i dette innlegget vil jeg på det sterkeste fraråde deg å bli gravid nå.

Anonymkode: 4b320...746

Jeg skrev ;  hvis jeg en gang skulle hatt barn, hadde det blitt flere år til.  Selv kunne jeg aldri tenkt meg å få unger i dag.

[AnonymBruker]

Jeg skrev ;  hvis jeg en gang skulle hatt barn, hadde det blitt flere år til.  Selv kunne jeg aldri tenkt meg å få unger i dag.

Bra det da. Verden er så overbefolkket at det siste vi trenge er flere barn.

Anonymkode: 4aac2...739

[Gjest]

Hvordan får du dette til å bli fordommer?

Anonymkode: c1e6d...8d0

Fordi dere høres ut som nesevise , politiske korrekte folk som sitter og råder andre ut i fra en annen person psykiske helse, som dere har lest om. Deler ikke mine beste, gledesøyeblikk her inne på psykiatri.  Deler kjipe ting , men dette gjør meg ikke til "  En Psyk Ustabil Person. Punktum. ".     Dessuten ville jeg først fungert som ei kone , leve med en partner, for å komme så langt til å i det hele tatt vurdere barn.  Jeg har ikke mistet fornuften, tro det eller ei.  

[Gjest]

Jeg mente aldri at du ville skade barnet med vilje (eller at du ikke har "empati"), men hvis man er i stor følelsesmessig ubalanse så tror jeg det er best å ikke få barn. Det er til skade for barn å vokse opp med slike foreldre.

Det handler ikke om diskriminering. En gjør som man vil, såklart. Men jeg mener det ikke er bra, og da sier jeg den meningen. Jeg syns ikke noe om å absolutt kreve sin rett til å få barn. Alle har "rett" til det. Men en bør tenke litt utover det.

Vel, det er din mening.  Så du i det hele tatt hva jeg skrev, eller stoppet du da du så en " feil ".  Fikk du ikke med deg at jeg " tenker utover dette " ?   Hvorfor hadde jeg skrevet her inne , hvis jeg ikke hadde tenkt meg om først.  Men ta det med ro, vil ikke ha barn den dag i dag av flere grunner.     Ha en fin dag videre.

[Bookworm]

Fordi dere høres ut som nesevise , politiske korrekte folk som sitter og råder andre ut i fra en annen person psykiske helse, som dere har lest om. Deler ikke mine beste, gledesøyeblikk her inne på psykiatri.  Deler kjipe ting , men dette gjør meg ikke til "  En Psyk Ustabil Person. Punktum. ".     Dessuten ville jeg først fungert som ei kone , leve med en partner, for å komme så langt til å i det hele tatt vurdere barn.  Jeg har ikke mistet fornuften, tro det eller ei.  

Men kjære deg - du stiller jo et spørsmål som krever at vi vurderer deg som person (kone og mor). Og hva annet kan vi basere det på, enn det vi har lest fra deg her, siden ingen av oss kjenner deg i det virkelige liv?

I slike tilfeller ville vel det eneste riktige være å svare at, "Dette kan jeg ikke svare deg på, da jeg ikke kjenner deg godt nok til det" - men samtidig, gitt hva slags nettsted dette faktisk er, må du regne med å få svar, også svar du ikke liker.

[Gjest]

Bra det da. Verden er så overbefolkket at det siste vi trenge er flere barn.

Anonymkode: 4aac2...739

Det samme tenker jeg ofte.   Og de som er i stand, helsemessig, sosialt og økonomisk , til å adoptere et barn i nød, kunne fint hatt vurdert dette først før de evt vil ha egne barn.   Jeg kan jo ikke adoptere, bare så jeg har sagt det så ingen kommer med preken for meg hehe. 

[frosken]

Fordi dere høres ut som nesevise , politiske korrekte folk som sitter og råder andre ut i fra en annen person psykiske helse, som dere har lest om. Deler ikke mine beste, gledesøyeblikk her inne på psykiatri.  Deler kjipe ting , men dette gjør meg ikke til "  En Psyk Ustabil Person. Punktum. ".     Dessuten ville jeg først fungert som ei kone , leve med en partner, for å komme så langt til å i det hele tatt vurdere barn.  Jeg har ikke mistet fornuften, tro det eller ei. 

Det er hyggelig å høre at du også har det bra, selv om du har skrevet om dine raske skiftninger her på dol. Du har i flere innlegg sagt at du mener psykiatrien ikke skjønner hvor store problemer du har, og at du trenger ny utredning og mer hjelp, da du blant annet tror du har personlighetsforstyrrelser i tillegg til mange andre psykiatriske diagnoser. Når du så ber om tilbakemeldinger på din egnethet som partner og mor, så er det ikke så rart at de fleste svarer at de er skeptiske til din egnethet som dette nå for tiden. De fleste tenker vel at både en partner - og i særdeleshet en mor - trenger å være mer stabil enn du har gitt uttrykk for.

Håper du etter hvert kan oppleve å være mindre plaget av dine psykiske vansker. Da vil du også ha bedre forutsetninger for konstruktive relasjoner.

[Gjest]

Men kjære deg - du stiller jo et spørsmål som krever at vi vurderer deg som person (kone og mor). Og hva annet kan vi basere det på, enn det vi har lest fra deg her, siden ingen av oss kjenner deg i det virkelige liv?

I slike tilfeller ville vel det eneste riktige være å svare at, "Dette kan jeg ikke svare deg på, da jeg ikke kjenner deg godt nok til det" - men samtidig, gitt hva slags nettsted dette faktisk er, må du regne med å få svar, også svar du ikke liker.

Sant nok.  Jeg reagerte kun på all fokus på det negative, uten å se på helheten. Jeg er jo ikke kun en person med problemer. Det blitt vel svart / hvitt, til og med for meg.

[Gjest]

Det samme tenker jeg ofte.   Og de som er i stand, helsemessig, sosialt og økonomisk , til å adoptere et barn i nød, kunne fint hatt vurdert dette først før de evt vil ha egne barn.   Jeg kan jo ikke adoptere, bare så jeg har sagt det så ingen kommer med preken for meg hehe. 

Så siden jeg ikke kan adoptere, kan jeg heller ikke ha barn, slik det er i dag.      Kanskje om ti år, kanskje ikke.

[ISW]

Jeg tenker at man definitivt bør "avklare" selvmordstanker før man får barn. Man kan sikkert gjerne ha dem, men man bør ha bestemt seg for å ikke skulle ta livet av seg hvis man har tenkt til å få barn. Tror det verste en mor kan gjøre mot barnet sitt er å ta livet av seg.

Jeg ville tenkt meg godt om hvis jeg var deg. Og da tenker jeg at strekkmerker ved graviditet egentlig bør være av ganske underordnet betydning (men jeg skjønner godt at du tenker på det, slik jeg har forstått deg her så føler du kanskje at utseende er en av de få tingene som er positivt med deg - kanskje det er sykdommen din som gjør at du tenker sånn?). Jeg ville mer tenkt om du ville vært i stand til å være en god mor også i dårlige perioder (for dårlige perioder vil med ganske stor sikkerhet komme). Hvordan ville du fungere etter 2 måneder med elendig søvn fordi du blir vekket mange ganger pr natt? Ville det påvirket sykdommen din?

Avslutningsvis ville jeg også tatt en vurdering av forholdet ditt. Når man ikke er 100% psykisk frisk, så tror jeg at det er viktig at du er i et stabilt og velfungerende forhold hvor begge tar ansvar for barnet. Altså: ikke få barn med en random "fyr" du dater (hørtes litt ut som om det var tilfelle utfra hvordan du beskrev han).

[Gjest]

Jeg tenker at man definitivt bør "avklare" selvmordstanker før man får barn. Man kan sikkert gjerne ha dem, men man bør ha bestemt seg for å ikke skulle ta livet av seg hvis man har tenkt til å få barn. Tror det verste en mor kan gjøre mot barnet sitt er å ta livet av seg.

Jeg ville tenkt meg godt om hvis jeg var deg. Og da tenker jeg at strekkmerker ved graviditet egentlig bør være av ganske underordnet betydning (men jeg skjønner godt at du tenker på det, slik jeg har forstått deg her så føler du kanskje at utseende er en av de få tingene som er positivt med deg - kanskje det er sykdommen din som gjør at du tenker sånn?). Jeg ville mer tenkt om du ville vært i stand til å være en god mor også i dårlige perioder (for dårlige perioder vil med ganske stor sikkerhet komme). Hvordan ville du fungere etter 2 måneder med elendig søvn fordi du blir vekket mange ganger pr natt? Ville det påvirket sykdommen din?

Avslutningsvis ville jeg også tatt en vurdering av forholdet ditt. Når man ikke er 100% psykisk frisk, så tror jeg at det er viktig at du er i et stabilt og velfungerende forhold hvor begge tar ansvar for barnet. Altså: ikke få barn med en random "fyr" du dater (hørtes litt ut som om det var tilfelle utfra hvordan du beskrev han).

Jeg er ikke i et forhold, kun nevnte en jeg kjenner til. Det er viktig for meg å kunne ha en stabil partner som er kjent med mine vansker og kan akseptere dem når det er dårlige perioder.   ikke like lett å finne en slik fyr,som man i tillegg liker godt.   Kan aldri tenke mg å ha barn hvis ikke et stabilt forhold er opprettet først.       

Er selvfølgelig enig i at man ikke skal utsette barn for slike traumer som du nevner.  Har som sagt, absolutt ingen planer om å ville ha barn den dag i dag, og ikke kun fordi jeg er "psyk "at jeg tenker slik.   

[Kayia]

Tror kanskje du kan finne litt svar gjennom å se på din psykehistorie jeg. Når hadde du ditt første psykdomsutbrudd foreksempel? Hva er det lengste/korteste du har hatt mellom dårlige perioder? Hvordan oppfører du deg når du er nede? Hvilken historie har du mht å være i stabile forhold? Hva er dinne triggere (feks hvordan reagerer du på lite søvn)? Har du inntekt? Trives du med å jobbe? Etc.

Det er ikke en menneskerett å få barn og jeg syns ikke at noen barn skal vokse opp med ustabile foreldre som ikke greier å gi dem forutsigbarhet, omsorg og en viss sosioøkonomisk standard. Jeg syns ofte synd på mange av ungene til de her på dol som skriver at de ikke står opp før langt utpå dagen, reiser på turer med barna, er sykemeldt over lang tid, og er tunge og deppa og jeg vet fra andre innlegg at de omsorgstrengende barn boende hjemme.

Endret 4. oktober 2015 av Kayia

[ISW]

Jeg er ikke i et forhold, kun nevnte en jeg kjenner til. Det er viktig for meg å kunne ha en stabil partner som er kjent med mine vansker og kan akseptere dem når det er dårlige perioder.   ikke like lett å finne en slik fyr,som man i tillegg liker godt.   Kan aldri tenke mg å ha barn hvis ikke et stabilt forhold er opprettet først.       

Er selvfølgelig enig i at man ikke skal utsette barn for slike traumer som du nevner.  Har som sagt, absolutt ingen planer om å ville ha barn den dag i dag, og ikke kun fordi jeg er "psyk "at jeg tenker slik.   

Bra.

Det er klart, som jente med bra utseende er det sikkert veldig lett for deg å finne en mann på Tinder, etc. Problemet er mer på lang sikt. Du må trolig lete gjennom mengden av menn som bare vil ha sex med deg, menn som ikke forstår deg, menn med større problemer enn deg selv, generelle drittsekker, osv, før du finner en mann som har de nødvendige kvaliteter (for bare å finne ut at han er homofil, og så må du begynne på nytt igjen, hehe). Spøk til alvor; jeg skjønner problemet. Da jeg brukte Tinder, så opplevde jeg at de få som gadd å "like" meg (det ble relativt få pga den helvetes medikamentbivirkningen jeg har fått med vektoppgang) sannsynligvis også likte meg etter å ha møtt meg. Resultatet blir på lang sikt det samme, bare at med bra utseende får man mer oppmerksomhet i starten. Antallet personer du er "kompatibel" med blir ikke nødvendigvis høyere. Særlig hvis man har sitt å slite med.

Men det er jo ikke hogget i stein at du er "dømt" til å bli gammel med kun en katt/hund å snakke med. Det er heller ikke sånn at du aldri kan få barn, det er bare viktig å gjøre en rasjonell vurdering rundt det.