Ekspertsvar koneemne, jeg?

[Gjest]

Bra.

Det er klart, som jente med bra utseende er det sikkert veldig lett for deg å finne en mann på Tinder, etc. Problemet er mer på lang sikt. Du må trolig lete gjennom mengden av menn som bare vil ha sex med deg, menn som ikke forstår deg, menn med større problemer enn deg selv, generelle drittsekker, osv, før du finner en mann som har de nødvendige kvaliteter (for bare å finne ut at han er homofil, og så må du begynne på nytt igjen, hehe). Spøk til alvor; jeg skjønner problemet. Da jeg brukte Tinder, så opplevde jeg at de få som gadd å "like" meg (det ble relativt få pga den helvetes medikamentbivirkningen jeg har fått med vektoppgang) sannsynligvis også likte meg etter å ha møtt meg. Resultatet blir på lang sikt det samme, bare at med bra utseende får man mer oppmerksomhet i starten. Antallet personer du er "kompatibel" med blir ikke nødvendigvis høyere. Særlig hvis man har sitt å slite med.

Men det er jo ikke hogget i stein at du er "dømt" til å bli gammel med kun en katt/hund å snakke med. Det er heller ikke sånn at du aldri kan få barn, det er bare viktig å gjøre en rasjonell vurdering rundt det. 

 

hehe. Har ingen planer om å finne en fyr på Tinder. Og har ikke sagt at mitt utseende er noe positivt ang.menn. Heller noe dumt ja, og jeg må overbevise menn om at jeg ikke er den perfekte drømme kona, og det er ikke lett fordi menn kan være dumme og sta.    For mg er utseende mitt noe positivt fordi jeg føler mg akseptert i dette fordomsfulle samfunnet kun av den grunn, og jeg får til tider kjekke komplimenter, noe alle jenter og kvinner uansett ytre og alder, bør få.      

Og takk, for siste avsnitt.   Jeg er jo glad i dyr og hadde nok taklet å enda opp med dem.  De er jo ungene mine på en måte hehe.       

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Slik du har fremstått her på DOL den siste tiden, er det ikke forenlig med å ha omsorg for et barn.Du bør bli stabilt langt bedre enn du er i dag før du i det hele tatt bør vurdere å få barn.

[Gjest]

Tror kanskje du kan finne litt svar gjennom å se på din psykehistorie jeg. Når hadde du ditt første psykdomsutbrudd foreksempel? Hva er det lengste/korteste du har hatt mellom dårlige perioder? Hvordan oppfører du deg når du er nede? Hvilken historie har du mht å være i stabile forhold? Hva er dinne triggere (feks hvordan reagerer du på lite søvn)? Har du inntekt? Trives du med å jobbe? Etc.

Det er ikke en menneskerett å få barn og jeg syns ikke at noen barn skal vokse opp med ustabile foreldre som ikke greier å gi dem forutsigbarhet, omsorg og en viss sosioøkonomisk standard. Jeg syns ofte synd på mange av ungene til de her på dol som skriver at de ikke står opp før langt utpå dagen, reiser på turer med barna, er sykemeldt over lang tid, og er tunge og deppa og jeg vet fra andre innlegg at de omsorgstrengende barn boende hjemme.

hm. kanskje, kanskje ikke.   Som nevnt flere ganger før så har jeg ingen planer om barn i årene som kommer.   Enig i at det ikke er en menneskerett ja,helt klart.   

[Gjest]

Slik du har fremstått her på DOL den siste tiden, er det ikke forenlig med å ha omsorg for et barn.Du bør bli stabilt langt bedre enn du er i dag før du i det hele tatt bør vurdere å få barn.

Jo takk. Som jeg har nevnt før, har jeg absolutt ingen planer om å få barn i den nærmeste fremtiden.   Har nok med meg selv, men uroer meg for å ikke få rett behandling fra psykiater slik at jeg kan leve et noenlunde stabilt liv i årene som kommer. 

   Har, igjen. Ingen planer om å få barn. Tenkte mer på det å være med en partner, og fungere i et stabilt forhold. 

[grublerijenta]

Jo takk. Som jeg har nevnt før, har jeg absolutt ingen planer om å få barn i den nærmeste fremtiden.   Har nok med meg selv, men uroer meg for å ikke få rett behandling fra psykiater slik at jeg kan leve et noenlunde stabilt liv i årene som kommer. 

   Har, igjen. Ingen planer om å få barn. Tenkte mer på det å være med en partner, og fungere i et stabilt forhold. 

Så bra:). Det er en tid for alt:).  Det siste du sier her i sitatet er vel prio 1... 😉

[Gjest]

Så bra:). Det er en tid for alt:).  Det siste du sier her i sitatet er vel prio 1... 😉

ja...Skal aldri ta opp det med barn her inne igjen.  Føler jeg blir lynsjet kun for å nevne ordet, fordi jeg har problemer med mg selv.   Mange vanlige folk som er horrible foreldre også, slik som pedoer som lever et dobbeltliv.      Kunne aldri tenkt å gjøre en flue fortred en gang.      Så unnskyld meg for å i det hele tatt ta opp et slikt emne.     En av grunnene til at jeg ikke synes mennesker er det mest fascinerende skapning på jorda.   

[Gjest]

Jo takk. Som jeg har nevnt før, har jeg absolutt ingen planer om å få barn i den nærmeste fremtiden.   Har nok med meg selv, men uroer meg for å ikke få rett behandling fra psykiater slik at jeg kan leve et noenlunde stabilt liv i årene som kommer. 

   Har, igjen. Ingen planer om å få barn. Tenkte mer på det å være med en partner, og fungere i et stabilt forhold. 

Og unnskyld meg for kun ville være et menneske.   

[Bookworm]

ja...Skal aldri ta opp det med barn her inne igjen.  Føler jeg blir lynsjet kun for å nevne ordet, fordi jeg har problemer med mg selv.   Mange vanlige folk som er horrible foreldre også, slik som pedoer som lever et dobbeltliv.      Kunne aldri tenkt å gjøre en flue fortred en gang.      Så unnskyld meg for å i det hele tatt ta opp et slikt emne.     En av grunnene til at jeg ikke synes mennesker er det mest fascinerende skapning på jorda.   

Du sier selv at du ikke har noen planer om å få barn den nærmeste tiden, så hva er så problemet med at vi andre er enige med deg i at det er en god løsning? Ble litt mye offerrolle her nå, eller?

[Gjest]

Du sier selv at du ikke har noen planer om å få barn den nærmeste tiden, så hva er så problemet med at vi andre er enige med deg i at det er en god løsning? Ble litt mye offerrolle her nå, eller?

fordi det er som å høre hva min selvdestruktive side si at jeg ikke duger til noenting og er håpløs og uegnet et verdig liv.      Har ikke fått noen tilbakemelding på at jeg hadde vært en empatisk mor som bryr seg om et barn sitt beste uansett hva jeg selv måtte slite med. Kun det negative som blir tatt opp, og det får meg til å ville melde mg ut herfra fra dol fordi jeg er jo selv klar over mine begrensninger men jeg behøver ingen preken om hva som er galt og hva som er rett.     Jeg tenkte kun på fremtiden og et spm som alle tenker på uansett situasjon.  Og jeg synes jeg ble dårlig behandlet,til tross for at jeg er takknemlig for folk sine meninger om dette viktige temaet, men likevel så ble det for mye av hva jeg selv ofte tenker i mørke perioder. Men jeg ba om det, men som sagt så pratet jeg om evt barn om flere år noe folk ikke klarte å få med seg men det er helt ok. Men vil aldri ta opp noe sensitivt igjen her, jeg er nok for sårbar for tiden og behøver ikke påminnelse om hvor håpløs jeg er.

Vurderer å få meg hest igjen.    Noen som mener jeg ikke er i stand til det også  kan heller holde det for seg selv.:) god natt. 

[ISW]

fordi det er som å høre hva min selvdestruktive side si at jeg ikke duger til noenting og er håpløs og uegnet et verdig liv.      Har ikke fått noen tilbakemelding på at jeg hadde vært en empatisk mor som bryr seg om et barn sitt beste uansett hva jeg selv måtte slite med. Kun det negative som blir tatt opp, og det får meg til å ville melde mg ut herfra fra dol fordi jeg er jo selv klar over mine begrensninger men jeg behøver ingen preken om hva som er galt og hva som er rett.     Jeg tenkte kun på fremtiden og et spm som alle tenker på uansett situasjon.  Og jeg synes jeg ble dårlig behandlet,til tross for at jeg er takknemlig for folk sine meninger om dette viktige temaet, men likevel så ble det for mye av hva jeg selv ofte tenker i mørke perioder. Men jeg ba om det, men som sagt så pratet jeg om evt barn om flere år noe folk ikke klarte å få med seg men det er helt ok. Men vil aldri ta opp noe sensitivt igjen her, jeg er nok for sårbar for tiden og behøver ikke påminnelse om hvor håpløs jeg er.

Vurderer å få meg hest igjen.    Noen som mener jeg ikke er i stand til det også  kan heller holde det for seg selv.:) god natt. 

Jeg har også tenkt om jeg er frisk nok til å ha ansvar for barn. Tror mange som er syke kan lure på det.

Men når du i ditt innlegg skriver et form for "hvis" rundt om du kommer til å velge å bli gammel (som jeg tolket i retning av dersom du velger å leve, og ikke ta livet ditt) så mener iallefall jeg at det er ytterst viktig å avklare dette spørsmålet før man tar stilling til barn (hvis det var det du mente da). 

Jeg kjenner deg ikke, så om du ellers er skikket til å ha ansvar for barn, kan ikke jeg svare på. Det eneste jeg kan si er at det er en stor avgjørelse som bør tas på et rasjonelt grunnlag, ikke bare et emosjonelt (av typen "nå renner tiden ut og jeg vil ikke bli gammel alene")

[Madelenemie]

Sukk.  Er i den alderen når man som regel vil finne seg en partner og gifte seg og få barn og alt der der.    Likevel, vet ikke om jeg vil ha et slikt liv, og om jeg ville det, vet jeg ikke om jeg hadde vært i stand til det...Og.Hvem i sine fulle fem vil ha en litt vill og sprø kone å leve livet med spør jeg meg selv hver eneste gang det kommer opp.  

Og får man ikke strekkmerker og mye annet etter graviditet... Skal jeg bare akseptere at kroppen, min egen kropp skal forvandles til noe annet, enn hva den var før...Nei takk. Fyren jeg kjenner vil absolutt ha barn. Men hvis jeg velger å bli gammel (...) så hadde det vært kjedelig å ende opp alene med kattene mine ( hvis jeg får meg det)      Tror jeg. sukk,hvorfor skal livet være så vanskelig,  et ork å drive på og bestemme alt man vil foreta seg i en usikker fremtid.       Håper forandring i behandlingen min blir til det bedre enn hva det pleier. Hvis ikke,  blir jeg verken gift eller heller ikke eier av et kattepensjonat...For da er jeg ikke lenger.  Sånn er det. 

 

Det fins mange godt udekomenterte myter, jeg skal avlive noen nå,

som normalvektig får man ingen strekkmerker av graviditet,

Man får ikke hengepupper og man ikke har det fra før,

man får ikke et ødelagt underliv,

man tisser ikke på seg ufrivillig,

Videre:

så bør man kunne ta et såpass stort ansvar, at man kan sette egne umiddelbare behov tilside, det betyr:

stå opp kl 05.30 selv om man er trøtt for å smøre matpakker som glitrer med hygge , så det kjennes på skolen kl 10.30 av den lille gullklumpen ( jeg har mange sånne gullklumper) som åpner matpakken.:-) Man bør kunne ha overskudd til å bake skolebørd når man er sliten, invitere til klassefest når man egentlig kunne tenkt seg bare å slappe av,

sånn er det litt, å være frivillig forelder, men hyggen ved å se gleden hos de små, er som magisk tryllepulver, det får oss foreldre ganske enkelt til å stå på, det gir videre overskudd tror jeg, til og fortsette å finne opp spennende matpakker, møte forberdt med agenda klar for foreldremøte på skolen eller i orkesteret, eller dra på lavotur eller hva det måtte være, som vi ikke ville gjort om det ikke var for at, ja man har noen andre enn sitt eget lille behov å tenke på.

men gleden er selvsagt enormt stor, når man hjelper på vei andre, som feks sine barn, så det er sikkert en gullerotfaktor, og den gjør ikke valgene så særlig tunge og vanskelige for oss foreldre.

Kan man greie stå opp når man ikke vil det,  ikke-sove når man vil det, ikke spise når man er sulten,  ikke ha fred og ro når man kunne tenkt seg det, ja hvis man greier av sånne ting, så tror jeg man kan bli en god forelder. Men barn  bør ha foreldre som orker/mestrer å ha dem, det vil noen ganger si at huset ikke har plass for foreldrene, og at vi som foreldre drømmer oss litt bort fra foreldrerollen, men ville vi valgt den bort? sånn egentlig?

til det tror jeg svaret til de fleste er nei.

Nei vil liker være foreldre, vi liker det fordi det gir oss også så mye glede, og selv når man er som trøttest og mest sliten, er fellesnevneren til oss foreldre ganske lik tror jeg, det er gøy og gledefyldt å se neste generasjon, og neste, vokse opp:-)

 

 

[AnonymBruker]

Forstår ikke hvorfor folk vil ha barn! 

Anonymkode: 4aac2...739

[Gjest]

Det fins mange godt udekomenterte myter, jeg skal avlive noen nå,

som normalvektig får man ingen strekkmerker av graviditet,

Man får ikke hengepupper og man ikke har det fra før,

man får ikke et ødelagt underliv,

man tisser ikke på seg ufrivillig,

Videre:

så bør man kunne ta et såpass stort ansvar, at man kan sette egne umiddelbare behov tilside, det betyr:

stå opp kl 05.30 selv om man er trøtt for å smøre matpakker som glitrer med hygge , så det kjennes på skolen kl 10.30 av den lille gullklumpen ( jeg har mange sånne gullklumper) som åpner matpakken.:-) Man bør kunne ha overskudd til å bake skolebørd når man er sliten, invitere til klassefest når man egentlig kunne tenkt seg bare å slappe av,

sånn er det litt, å være frivillig forelder, men hyggen ved å se gleden hos de små, er som magisk tryllepulver, det får oss foreldre ganske enkelt til å stå på, det gir videre overskudd tror jeg, til og fortsette å finne opp spennende matpakker, møte forberdt med agenda klar for foreldremøte på skolen eller i orkesteret, eller dra på lavotur eller hva det måtte være, som vi ikke ville gjort om det ikke var for at, ja man har noen andre enn sitt eget lille behov å tenke på.

men gleden er selvsagt enormt stor, når man hjelper på vei andre, som feks sine barn, så det er sikkert en gullerotfaktor, og den gjør ikke valgene så særlig tunge og vanskelige for oss foreldre.

Kan man greie stå opp når man ikke vil det,  ikke-sove når man vil det, ikke spise når man er sulten,  ikke ha fred og ro når man kunne tenkt seg det, ja hvis man greier av sånne ting, så tror jeg man kan bli en god forelder. Men barn  bør ha foreldre som orker/mestrer å ha dem, det vil noen ganger si at huset ikke har plass for foreldrene, og at vi som foreldre drømmer oss litt bort fra foreldrerollen, men ville vi valgt den bort? sånn egentlig?

til det tror jeg svaret til de fleste er nei.

Nei vil liker være foreldre, vi liker det fordi det gir oss også så mye glede, og selv når man er som trøttest og mest sliten, er fellesnevneren til oss foreldre ganske lik tror jeg, det er gøy og gledefyldt å se neste generasjon, og neste, vokse opp:-)

 

 

For et fint svar , takk.  Jeg høres sikkert egoistisk og selvopptatt ut som tenker på strekkmerker og hengepupper, men for å være ærlig så er jeg faktisk bekymret for slike ting. Kan ikke noe for det men det hjalp med dine svar på disse mindre viktige spørsmålene om hvordan kroppen forandrer seg.    Har ofte beundret foreldre i dag som gjør alt for sine barn og det er uten tvil nødvendig å sette sine egne behov på siden og fokusere på barna.  Men jeg håper at mødre og fedre tar litt tid til seg selv også til tider.        

Har i flere år vurdert at jeg egentlig ikke vil ha barn, uansett helsetilstand.   Jeg blir litt urolig fordi jeg nærmer med 30 og møter oftere menn som sier klart ut at de vil ha barn. Og når det kommer en kjekk drømmemann som uttrykker dette, blir jeg jo lei meg fordi jeg har ikke et stort behov for det selv , ikke i dag , og i tillegg er jeg for dårlig helsemessig ( psykisk ) til å ha barn den dag i dag. Og det svir en del å innrømme det.   Men det finnes kanskje kjekke menn der ute som ikke ønsker seg barn også. Ikke misforstå, jeg er veldig glad i barn og synes det er befriende og givende å være rundt dem, og de er så direkte og ærlige og det gjør det så lett ( for meg ) å kommunisere med.  Jeg er vel litt barnslig på den måten, men så lenge de hygger seg så gjør jeg det også : )  

[slabbedask]

Det fins mange godt udekomenterte myter, jeg skal avlive noen nå,

som normalvektig får man ingen strekkmerker av graviditet,

Man får ikke hengepupper og man ikke har det fra før,

man får ikke et ødelagt underliv,

man tisser ikke på seg ufrivillig,

Videre:

så bør man kunne ta et såpass stort ansvar, at man kan sette egne umiddelbare behov tilside, det betyr:

stå opp kl 05.30 selv om man er trøtt for å smøre matpakker som glitrer med hygge , så det kjennes på skolen kl 10.30 av den lille gullklumpen ( jeg har mange sånne gullklumper) som åpner matpakken.:-)

Det er vel å skjemme bort barna? Jeg smurte matpakke selv fra jeg var 9-10 år.

[Madelenemie]

For et fint svar , takk.  Jeg høres sikkert egoistisk og selvopptatt ut som tenker på strekkmerker og hengepupper, men for å være ærlig så er jeg faktisk bekymret for slike ting. Kan ikke noe for det men det hjalp med dine svar på disse mindre viktige spørsmålene om hvordan kroppen forandrer seg.    Har ofte beundret foreldre i dag som gjør alt for sine barn og det er uten tvil nødvendig å sette sine egne behov på siden og fokusere på barna.  Men jeg håper at mødre og fedre tar litt tid til seg selv også til tider.        

Har i flere år vurdert at jeg egentlig ikke vil ha barn, uansett helsetilstand.   Jeg blir litt urolig fordi jeg nærmer med 30 og møter oftere menn som sier klart ut at de vil ha barn. Og når det kommer en kjekk drømmemann som uttrykker dette, blir jeg jo lei meg fordi jeg har ikke et stort behov for det selv , ikke i dag , og i tillegg er jeg for dårlig helsemessig ( psykisk ) til å ha barn den dag i dag. Og det svir en del å innrømme det.   Men det finnes kanskje kjekke menn der ute som ikke ønsker seg barn også. Ikke misforstå, jeg er veldig glad i barn og synes det er befriende og givende å være rundt dem, og de er så direkte og ærlige og det gjør det så lett ( for meg ) å kommunisere med.  Jeg er vel litt barnslig på den måten, men så lenge de hygger seg så gjør jeg det også : )  

:-)

Hyggelig å kunne avlive noen myter:-)

Og tror nok mange kan ha glede og mer fred ved og faktisk vite noe om hva som skjer med en kropp ved graviditet og fødsel.

Jeg er helt enig med deg, barn er givende å være med, og du er ung, så ikke stress, du kan få barn i mange år, det er bra å få barn når det kjennes ok for deg. 

Selv om jeg har barn, så har jeg stor respekt for de som velger ikke få barn, av mange og ulike grunner, og for de som planlegger og tenker seg godt om og venter, enten de velger få eller ikke få barn. Uansett om man får egne barn eller ikke, så kan jo barn, få plass i ens liv, ikke minst kjenner jeg som mor, gleden ved at barna har voksne i sine liv om nettopp ikke har egne barn selv, de er en ressurs for barna, men også oss som foreldre, de har en egen måte å være med barn på og ofte gir de noe annet og friskt til barn,

på den måten kan vi som voksne alle være en viktig og betydningsfull brikke i barns liv,

Og i mitt liv har en bitteliten kortvokst kvinne, helt uten egne barn, betydd aller aller mest:-)

 

 

 

 

[Madelenemie]

Det er vel å skjemme bort barna? Jeg smurte matpakke selv fra jeg var 9-10 år.

:-)

Nei det er ikke det.

Det burde jeg gjort også, smurt matpakke selv, jeg var ikke så praktisk anlagt som deg på den tiden, så derfor ble jeg litt kortvokst:-) 

Det er bra at barn har det bedre enn oss  på det området,syns nå jeg.

[slabbedask]

:-)

Nei det er ikke det.

Det burde jeg gjort også, smurt matpakke selv, jeg var ikke så praktisk anlagt som deg på den tiden, så derfor ble jeg litt kortvokst:-) 

Det er bra at barn har det bedre enn oss  på det området,syns nå jeg.

Jeg tror ikke man tar skade av å smøre matpakke selv. 

[Gjest Gargamel]

Det finnes noen kjekke, greie, stabile menn som ikke vil ha barn. Det er nok et mindretall, men de finnes. Det er også en del som aldri vil ha barn, men skifter mening på et tidspunkt. Du trenger ikke tenke så mye på det eller ta noe definitivt valg nå, bortsett fra at kjærester bør få vite hvor du står når ting begynner å bli virkelig seriøst. Jeg er enig med MM i at skadevirkningene på kroppen er overdrevet.

[Gjest Gargamel]

 

Det er ikke en menneskerett å få barn 

Der tror jeg strengt tatt du tar feil, men ikke dermed sagt at alle *bør* få barn.

[laban]

Jeg høres sikkert egoistisk og selvopptatt ut som tenker på strekkmerker og hengepupper, men for å være ærlig så er jeg faktisk bekymret for slike ting.

 

    8 timer siden, Madelenemie skrev:

Det fins mange godt udokumenterte myter, jeg skal avlive noen nå,

som normalvektig får man ingen strekkmerker av graviditet,

man får ikke hengepupper om man ikke har det fra før,

man får ikke et ødelagt underliv,

man tisser ikke på seg ufrivillig,

Madelenemie skriver indirekte at om man får strekkmerker eller ikke, er avhengig av vekt.  Det er hennes egen teori.  Statistikken viser riktignok at det er høyere risiko for å få varige strekkmerker hvis man er overvektig, men også at det er vanligere hvis man bærer på en stor baby (eller to...) eller er ung mor.  Det er ikke sånn at hvis man er slank, slipper man strekkmerker, de er heller ikke noe bevis på at man la på seg for mye.  (For ordens skyld: Jeg har ingen strekkmerker etter to barn, men jeg påstår ikke at det har noe med meg eller min livsstil å gjøre, det er kun flaks og manglende reaksjon på svangerskapshormoner. Akkurat som at jeg slapp svangerskapskvalme.)

Mange synes at puppene er litt annerledes etter svangerskap fulgt av månedsvis med amming, men de forblir ikke slik for alltid.  Amming er dessuten frivillig (men veldig praktisk og hyggelig hvis man får det til).

Underlivet går også tilbake til normaltilstanden etter hvert, men for noen fører hendelser (enten de "naturlige" eller nødvendige inngrep som klipping) under fødselen til at man får problemer med ufrivillig vannlating eller annet.  Dette gjelder et fåtall, det kan ofte rettes opp i ettertid, og det er begrenset hva man kan gjøre med det selv, bortsett fra noen knipeøvelser.

Som de fleste andre er jeg enig i at den fysiske delen er et forsvinnende lite problem hvis man har en fungerende kropp i utgangspunktet, det er langt viktigere å makte resten av oppgaven.  Man får god bruk for de voksne, stabile og utholdende sidene av seg selv når man har barn.

 

Endret 5. oktober 2015 av laban
Mislykket multisitat, beklager at det ikke ble helt bra