Hvorfor kommer uroen tilbake igjen?

[Gjest]

Den har nesten vært borte over lengre tid, så hvorfor kommer den plutselig tilbake? Jeg har ikke endret på medisiner, og heller ikke hatt noen andre endringer. Selvskadingstrang er blitt en del av hverdagen igjen.  Sobril ønsker jeg ikke å ta pga bilkjøring. Jeg har ikke så mange valg for å mestre det. Jeg blir i tillegg trett og depressiv.

[ISW]

Det ærlige, men brutale svaret er følgende:

Fordi du har en bipolar lidelse. Du vil oppleve svingninger, og du vil også kunne oppleve at de kommer uten at de nødvendigvis har noen spesiell grunn (blant annet det skiller jo BP fra tilstander som EUPF). Jeg har stilt meg det samme spørsmålet tusenvis av ganger; "hvorfor kommer disse ekle tankene og følelsene?" - svaret er det samme, bortsett fra at jeg har en annen lidelse.

Det er egentlig akkurat det samme spørsmålet en hjertepasient kan stille seg "hvorfor har jeg vondt i brystet"? Det ligger rett og slett i sykdommens natur.

Beklager et litt nihilistisk svar. Det betyr IKKE at du ikke kan bli bedre, men dessverre vil du kunne ha det vondt i perioder. Håpet må være å gjøre de vonde periodene færrest mulig og kortest mulig.

Endret 5. oktober 2015 av issomethingwrong

[cathlin]

Føler du noe selvhat, følt deg kritisert eller avvist? Er det innlukka frustrasjon-irritasjon? Har du uoppnåelige krav til deg selv som sliter på deg? Vanskelig følelser som har dukket opp? Har det skjedd noe du har reagert på i det siste? Er det vanskelig å akseptere og stå i det du opplever?

 

[Gjest]

Føler du noe selvhat, følt deg kritisert eller avvist? Er det innlukka frustrasjon-irritasjon? Har du uoppnåelige krav til deg selv som sliter på deg? Vanskelig følelser som har dukket opp? Har det skjedd noe du har reagert på i det siste? Er det vanskelig å akseptere og stå i det du opplever?

 

Slik jeg har tendens til å overreagere så opplever jeg ofte mye av det du skriver her.  Det har jeg også opplevd nå.  Men samtidig så føler jeg at jeg har hatt det ganske bra lenge, helt til  uroen og det depressive kommer over meg.  Innimellom dette så kan jeg fremdeles ha det bra. Jeg lurer på om det depressive kommer pga at uroen er så ubehagelig.  Klarer ikke å sette meg ned å kose meg med en film og håndarbeid på kveldene som jeg gjorde mye før jeg ble syk.  Mye av tiden går med til å håndtere uroen. 

[Gjest]

Det ærlige, men brutale svaret er følgende:

Fordi du har en bipolar lidelse. Du vil oppleve svingninger, og du vil også kunne oppleve at de kommer uten at de nødvendigvis har noen spesiell grunn (blant annet det skiller jo BP fra tilstander som EUPF). Jeg har stilt meg det samme spørsmålet tusenvis av ganger; "hvorfor kommer disse ekle tankene og følelsene?" - svaret er det samme, bortsett fra at jeg har en annen lidelse.

Det er egentlig akkurat det samme spørsmålet en hjertepasient kan stille seg "hvorfor har jeg vondt i brystet"? Det ligger rett og slett i sykdommens natur.

Beklager et litt nihilistisk svar. Det betyr IKKE at du ikke kan bli bedre, men dessverre vil du kunne ha det vondt i perioder. Håpet må være å gjøre de vonde periodene færrest mulig og kortest mulig.

Men kan alt forklares med BP? Jeg vet det kan følge mye mer med sykdommen enn hypomani og depresjon, men det står lite om det og jeg er usikker.

[AnonymBruker]

nhd skrev en gang at ved bp2 er det mye angst som er vanskelig å behandle

Anonymkode: 7b80f...7b1

[AnonymBruker]

siteringa ble ikke helt kurant

Anonymkode: 7b80f...7b1

[Gjest]

siteringa ble ikke helt kurant

Anonymkode: 7b80f...7b1

Jeg leser litt om angst og BP nå. Panikkangst har jeg ikke. Spesikfikk fobi har jeg ikke. Sosial fobi vil jeg heller ikke si jeg har. Ikke ocd. Jeg tror heller ikke jeg har gad. Det var de angstlidelsene jeg fant. Men jeg har flere ganger tenkt at kroppen reagerer med angst selv om jeg ikke er redd for noe.

[cathlin]

Slik jeg har tendens til å overreagere så opplever jeg ofte mye av det du skriver her.  Det har jeg også opplevd nå.  Men samtidig så føler jeg at jeg har hatt det ganske bra lenge, helt til  uroen og det depressive kommer over meg.  Innimellom dette så kan jeg fremdeles ha det bra. Jeg lurer på om det depressive kommer pga at uroen er så ubehagelig.  Klarer ikke å sette meg ned å kose meg med en film og håndarbeid på kveldene som jeg gjorde mye før jeg ble syk.  Mye av tiden går med til å håndtere uroen. 

Ser at du skriver at kroppen reagerer med angst selv om du ikke er redd for noe. Du har ikke prøvd noe slags kroppsorientert behandling, f.eks psykomotorisk fysioterapi?

Jeg kan være sånn at jeg reagerer selv om jeg ikke syns selv det er noen god grunn for det, men så fins det en grunn likevel, som bare tar litt tid å finne ut av, men jeg får jo hjelp i forhold til det.

PS. Bipolar har jeg ikke noe peiling på, hvis det er der årsaken ligger, så hvis det er det må du bare se bort fra skriverieriene mine.

[Gjest]

Ser at du skriver at kroppen reagerer med angst selv om du ikke er redd for noe. Du har ikke prøvd noe slags kroppsorientert behandling, f.eks psykomotorisk fysioterapi?

Jeg kan være sånn at jeg reagerer selv om jeg ikke syns selv det er noen god grunn for det, men så fins det en grunn likevel, som bare tar litt tid å finne ut av, men jeg får jo hjelp i forhold til det.

PS. Bipolar har jeg ikke noe peiling på, hvis det er der årsaken ligger, så hvis det er det må du bare se bort fra skriverieriene mine.

Jeg har ikke prøvd psykomotorisk fysioterapi.  Tenkte litt på det tidligere, men jeg har hørt lite om hvilke effekt det har.  Om det er effektivt. Her på dol er det også lite nevnt. Hvis noen har hatt effekt ved slike plager, så setter jeg pris på å få høre om det.

[ISW]

Jeg har ikke prøvd psykomotorisk fysioterapi.  Tenkte litt på det tidligere, men jeg har hørt lite om hvilke effekt det har.  Om det er effektivt. Her på dol er det også lite nevnt. Hvis noen har hatt effekt ved slike plager, så setter jeg pris på å få høre om det.

jeg har forsøkt det. Jeg syntes det var greit å snakke med noen som hadde god tid og kompetanse innenfor hvilke fysiske symptomer angst kan gi, som kunne forklare en del.

men effekten på plagene var relativt begrenset.

[mxxmas]

to venninner har god hjelp av det. selv har jeg prøvd det i gruppe når jeg var innlagt, syns det var slitsomt, men ble bedre av det...

selv føler jeg at jeg har litt sosial angst når det er to og to med nye mennesker og vi ikke er en tredje person liksom til å ta vekk oppmerksomheten fra meg, så jeg vil prøve lav dose ssri igjen

[cathlin]

Kanskje du kan teste det og finne ut om det kan være noe for deg? Jeg tenkte at det hadde vært bra hvis du fant noen som var litt på lag med kroppen og følelsene dine, noe sånt.

 

[Gjest]

Kanskje du kan teste det og finne ut om det kan være noe for deg? Jeg tenkte at det hadde vært bra hvis du fant noen som var litt på lag med kroppen og følelsene dine, noe sånt.

 

Jeg tenker på det.  Skal diskutere det med behandleren min.