Gå til innhold

Kan noen hjelpe meg å bekrefte/avkrefte


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har bipolar type 2. Depresjonene er jo lett å bekrefte. Verre er det med hypomaniene. Jeg mener selv at jeg kan kjenne meg igjen i beskrivelsene av hypomanier (hvordan og hva hypomani er) og jeg VET at jeg innimellom har det slik som beskrevet. Problemet mitt er å gjenkjenne hypomanien når den kommer og er. For en kort stund siden hadde jeg noen dager med mer driv og arbeidslyst enn vanlig, og jeg fikk gjort mer og grundigere husarbeid enn jeg pleier. Jeg var glad til sinns og positiv og følte meg veldig flink og "oppegående". I samme periode fikk jeg høre av mannen min at jeg var uvanlig hissig og utålmodig, og vi diskuterte/kranglet lettere. Jeg følte meg lett forulempet og ble lettere irritert/sint av ting han gjorde og sa, (og ikke gjorde og ikke sa). Tankevirksomheten var stor og slitsom og jeg sov mye mindre enn vanlig. Hadde vanskelig for å sovne om natta pga tankekjør. Gikk så til legen fordi jeg da tenkte at en hypomani (etter innspill fra mannen min) var i emning. Legen mente at det ikke bare var i emning, men at jeg faktisk var hypoman. Han ba meg øke dosen Seroquel, og det var utrolig deilig å slippe å tenke så mye. Utrolig deilig å få fri fra tankekjør og heller føle meg litt dopet og døsig. Jeg elsker den følelsen! Men er jo litt redd for at jeg, for å opprettholde "rusen", skal ta enda mer enn anbefalt. Tenk hvis jeg blir en slags narkoman av dem?

Vel, er dere enige i at det jeg beskrev var en hypomani?   Eller kan det betegnes som normal, frisk adferd? Til vanlig er jeg jevn og easy going. Og oftere deppa enn "hypoman".  Jeg vet ikke hva som er normalt og hva som er hypomani. Hvordan kan jeg vite at dette var hypomani eller utslag av normal frisk adferd?

Skrevet

høres jo ut som hypomani

selv blir jeg innlagt for mani men usikker på om det er mani eller antisosial pf som bryter ut

Skrevet

høres jo ut som hypomani

selv blir jeg innlagt for mani men usikker på om det er mani eller antisosial pf som bryter ut

Ringte du DPS i dag?

Skrevet

Ringte du DPS i dag?

Ringte du DPS i dag?

ja fikk bare tak i depot sykepleieren som sa jeg ville få samme dose som før :(

prøver igjen i morgen, hvis ikke får jeg bare gå over på tablettene

Skrevet

 

ja fikk bare tak i depot sykepleieren som sa jeg ville få samme dose som før :(

prøver igjen i morgen, hvis ikke får jeg bare gå over på tablettene

Det virker ikke som om dps kjenner deg godt nok fra før til å skjønne at det er utypisk for deg å være slik du har vært den siste tiden. Hvis de fortsetter å ikke gi deg bedre hjelp, så synes jeg du skal be tanten din - eller en annen person som har kjent deg lenge og som er god på å henvende seg til helsevesenet - om å ta opp din situasjon med dps.

Skrevet

Har bipolar type 2. Depresjonene er jo lett å bekrefte. Verre er det med hypomaniene. Jeg mener selv at jeg kan kjenne meg igjen i beskrivelsene av hypomanier (hvordan og hva hypomani er) og jeg VET at jeg innimellom har det slik som beskrevet. Problemet mitt er å gjenkjenne hypomanien når den kommer og er. For en kort stund siden hadde jeg noen dager med mer driv og arbeidslyst enn vanlig, og jeg fikk gjort mer og grundigere husarbeid enn jeg pleier. Jeg var glad til sinns og positiv og følte meg veldig flink og "oppegående". I samme periode fikk jeg høre av mannen min at jeg var uvanlig hissig og utålmodig, og vi diskuterte/kranglet lettere. Jeg følte meg lett forulempet og ble lettere irritert/sint av ting han gjorde og sa, (og ikke gjorde og ikke sa). Tankevirksomheten var stor og slitsom og jeg sov mye mindre enn vanlig. Hadde vanskelig for å sovne om natta pga tankekjør. Gikk så til legen fordi jeg da tenkte at en hypomani (etter innspill fra mannen min) var i emning. Legen mente at det ikke bare var i emning, men at jeg faktisk var hypoman. Han ba meg øke dosen Seroquel, og det var utrolig deilig å slippe å tenke så mye. Utrolig deilig å få fri fra tankekjør og heller føle meg litt dopet og døsig. Jeg elsker den følelsen! Men er jo litt redd for at jeg, for å opprettholde "rusen", skal ta enda mer enn anbefalt. Tenk hvis jeg blir en slags narkoman av dem?

Vel, er dere enige i at det jeg beskrev var en hypomani?   Eller kan det betegnes som normal, frisk adferd? Til vanlig er jeg jevn og easy going. Og oftere deppa enn "hypoman".  Jeg vet ikke hva som er normalt og hva som er hypomani. Hvordan kan jeg vite at dette var hypomani eller utslag av normal frisk adferd?

Jeg vet ikke, men når legen sier det så er det vel like greit å tro det var hypomani. Det er sikkert lettere for samboeren din å se endringer i humøret ditt. Kanskje du kunne tatt en prat med han og at han på en måte kan få ansvaret for å si ifra når du begynner å bli hypoman. Ellerså skjønner du det vel når hele huset er skinnende rent :) Hvor lange varer en sånn hypoman periode?

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Det du beskriver er definitivt en hypomani.

Du blir ikke avhengig av Seroquel.

Skrevet

Det du beskriver er definitivt en hypomani.

Du blir ikke avhengig av Seroquel.

Ok, takk for bekreftelse og info. Ha en fin dag! :)

Skrevet

Jeg vet ikke, men når legen sier det så er det vel like greit å tro det var hypomani. Det er sikkert lettere for samboeren din å se endringer i humøret ditt. Kanskje du kunne tatt en prat med han og at han på en måte kan få ansvaret for å si ifra når du begynner å bli hypoman. Ellerså skjønner du det vel når hele huset er skinnende rent :) Hvor lange varer en sånn hypoman periode?

Joda, han sier ifra når han tror han merker noe. En hypomani kan hos meg vare fra noen få dager til uker. Denne gangen mener mannen min at det varte minst 2 uker. Men jeg tror jeg må ha mer medisin eller høyere doser for å unngå å svinge så ofte. NHD mente at dosene av medisin jeg får nå er "light-behandling" av bp-lidelse. Så jeg får vel ta det opp med legen. 

Skrevet

Joda, han sier ifra når han tror han merker noe. En hypomani kan hos meg vare fra noen få dager til uker. Denne gangen mener mannen min at det varte minst 2 uker. Men jeg tror jeg må ha mer medisin eller høyere doser for å unngå å svinge så ofte. NHD mente at dosene av medisin jeg får nå er "light-behandling" av bp-lidelse. Så jeg får vel ta det opp med legen. 

Merkelig tilstand det der. Er det sånn at medisinene gjør at man holder humøret stabilt og uten medisiner så er man veldig langt nede for så å plutselig være veldig høyt oppe? Beklager om jeg spør for mye, jeg ble bare litt nysgjerrig. Syns det er merkelig at man er mer energisk og glad samtidig som man blir lettere sint. Lurer på hva som skjer som gjør at man svinger sånn.

Skrevet

Har bipolar type 2. Depresjonene er jo lett å bekrefte. Verre er det med hypomaniene. Jeg mener selv at jeg kan kjenne meg igjen i beskrivelsene av hypomanier (hvordan og hva hypomani er) og jeg VET at jeg innimellom har det slik som beskrevet. Problemet mitt er å gjenkjenne hypomanien når den kommer og er. For en kort stund siden hadde jeg noen dager med mer driv og arbeidslyst enn vanlig, og jeg fikk gjort mer og grundigere husarbeid enn jeg pleier. Jeg var glad til sinns og positiv og følte meg veldig flink og "oppegående". I samme periode fikk jeg høre av mannen min at jeg var uvanlig hissig og utålmodig, og vi diskuterte/kranglet lettere. Jeg følte meg lett forulempet og ble lettere irritert/sint av ting han gjorde og sa, (og ikke gjorde og ikke sa). Tankevirksomheten var stor og slitsom og jeg sov mye mindre enn vanlig. Hadde vanskelig for å sovne om natta pga tankekjør. Gikk så til legen fordi jeg da tenkte at en hypomani (etter innspill fra mannen min) var i emning. Legen mente at det ikke bare var i emning, men at jeg faktisk var hypoman. Han ba meg øke dosen Seroquel, og det var utrolig deilig å slippe å tenke så mye. Utrolig deilig å få fri fra tankekjør og heller føle meg litt dopet og døsig. Jeg elsker den følelsen! Men er jo litt redd for at jeg, for å opprettholde "rusen", skal ta enda mer enn anbefalt. Tenk hvis jeg blir en slags narkoman av dem?

Vel, er dere enige i at det jeg beskrev var en hypomani?   Eller kan det betegnes som normal, frisk adferd? Til vanlig er jeg jevn og easy going. Og oftere deppa enn "hypoman".  Jeg vet ikke hva som er normalt og hva som er hypomani. Hvordan kan jeg vite at dette var hypomani eller utslag av normal frisk adferd?

Hm. Kjenner meg veldig godt igjen i det du beskrev. Men jeg tviler på at jeg selv har hypomai.  Selv er jeg også redd for å bli avhengig av seroquel, så jeg føler med deg der. Skal begynne på det og er bekymret om jeg behøver det hver dag og blir som du selv sier, narkoman etterhvert. 

Skrevet

Merkelig tilstand det der. Er det sånn at medisinene gjør at man holder humøret stabilt og uten medisiner så er man veldig langt nede for så å plutselig være veldig høyt oppe? Beklager om jeg spør for mye, jeg ble bare litt nysgjerrig. Syns det er merkelig at man er mer energisk og glad samtidig som man blir lettere sint. Lurer på hva som skjer som gjør at man svinger sånn.

Helt i orden å spørre! Det er jo en av måtene vi blir litt klokere på! :) Jeg spør mye selv jeg, for jeg har ikke full innsikt i dette jeg heller. Men slik jeg har forstått det, så kan man uten medisinering kan bli veldig langt nede og veldig høyt oppe. Alvorlig syk, rett og slett. (Gjelder kanskje først og fremst bp1) Men umedisinert bp2 kan også føre til relativt store svingninger mellom disse to ytterpunktene, og man kan bli temmelig syk av bp2 også. (Depresjon først og fremst).

Det vanlige for begge grupper er vel kanskje å for det meste være stabil mellom episodene. Men så plutselig kan en episode (depresjon/mani (hypomani) komme...

Når man derimot blir korrekt medisinert er håpet og troen at man skal være stabil hele tiden, eller iallefall ta brodden av de verste dype dalene og de verste høydene. Målet er iallefall at man skal kunne fungere på jobb og privat. Dessverre er det noen (mange?) ganger sånn at det er vanskelig å medisinere optimalt, og da vil man fortsatt svinge til tross for medisinering. Det er nok en utfordring for legene å finne den korrekte medisin og dose for hver enkelt pasient, siden vi er så forskjellig skrudd sammen til tross for samme diagnose. 

Hva som er årsaken til at hypomanier kan være slik du spør om, aner jeg ikke. 

Skrevet

Hm. Kjenner meg veldig godt igjen i det du beskrev. Men jeg tviler på at jeg selv har hypomai.  Selv er jeg også redd for å bli avhengig av seroquel, så jeg føler med deg der. Skal begynne på det og er bekymret om jeg behøver det hver dag og blir som du selv sier, narkoman etterhvert. 

Er det mistanke om at du har en bp-lidelse? Isåfall tror jeg at du da kan ta beskrivelsen ovenfor, som du kjenner deg så godt igjen i, til inntekt for at du har hypomanier og følgelig da også bp-lidelse. Forutsatt at du selvfølgelig også sliter med depresjoner i tillegg. 

Ifølge NHD er ikke Seroquel avhengighetsskapende, så da tror jeg at vi begge kan ta det helt med ro mtp om vi blir narkomane av det. ;)

Skrevet

Er det mistanke om at du har en bp-lidelse? Isåfall tror jeg at du da kan ta beskrivelsen ovenfor, som du kjenner deg så godt igjen i, til inntekt for at du har hypomanier og følgelig da også bp-lidelse. Forutsatt at du selvfølgelig også sliter med depresjoner i tillegg. 

Ifølge NHD er ikke Seroquel avhengighetsskapende, så da tror jeg at vi begge kan ta det helt med ro mtp om vi blir narkomane av det. ;)

Jeg hadde mistanke etter en uheldig episode pga medisiner, men psykiater mente at det ikke var relevant i forhold til bipolar lidelse.    Siden jeg hadde en nedtur for litt siden, forlanget jeg omtrent å prøve ut stemningsstabiliserende fordi jeg ikke blir bedre. Og det gjør jeg nå da,prøver de ut  pga. depresjon, ikke pga. Bipolar lidelse.  

Skrevet

Helt i orden å spørre! Det er jo en av måtene vi blir litt klokere på! :) Jeg spør mye selv jeg, for jeg har ikke full innsikt i dette jeg heller. Men slik jeg har forstått det, så kan man uten medisinering kan bli veldig langt nede og veldig høyt oppe. Alvorlig syk, rett og slett. (Gjelder kanskje først og fremst bp1) Men umedisinert bp2 kan også føre til relativt store svingninger mellom disse to ytterpunktene, og man kan bli temmelig syk av bp2 også. (Depresjon først og fremst).

Det vanlige for begge grupper er vel kanskje å for det meste være stabil mellom episodene. Men så plutselig kan en episode (depresjon/mani (hypomani) komme...

Når man derimot blir korrekt medisinert er håpet og troen at man skal være stabil hele tiden, eller iallefall ta brodden av de verste dype dalene og de verste høydene. Målet er iallefall at man skal kunne fungere på jobb og privat. Dessverre er det noen (mange?) ganger sånn at det er vanskelig å medisinere optimalt, og da vil man fortsatt svinge til tross for medisinering. Det er nok en utfordring for legene å finne den korrekte medisin og dose for hver enkelt pasient, siden vi er så forskjellig skrudd sammen til tross for samme diagnose. 

Hva som er årsaken til at hypomanier kan være slik du spør om, aner jeg ikke. 

Høres slitsomt ut. Jeg er sånn at om jeg er veldig fornøyd så vet jeg at jeg plutselig og ganske snart havner rett i kjelleren. Jeg syns det er slitsomt nok. Men mine glade stunder er ikke gladere enn slik folk normalt har det. Kommer det plutselig eller gradvis? Høres veldig skummelt ut. Jeg tenker, kan du sitte og ha det helt normalt også plutselig blir du kjempe deprimert eller hypoman? Eller utvikler det seg gradvis over flere dager?

Skrevet

Høres slitsomt ut. Jeg er sånn at om jeg er veldig fornøyd så vet jeg at jeg plutselig og ganske snart havner rett i kjelleren. Jeg syns det er slitsomt nok. Men mine glade stunder er ikke gladere enn slik folk normalt har det. Kommer det plutselig eller gradvis? Høres veldig skummelt ut. Jeg tenker, kan du sitte og ha det helt normalt også plutselig blir du kjempe deprimert eller hypoman? Eller utvikler det seg gradvis over flere dager?

mister du søvnen når du er oppe?

Skrevet

mister du søvnen når du er oppe?

Nei, av en eller annen merkelig grunn så får jeg alltid sove når jeg er hjemme, med mindre jeg er skikkelig lei og frustrert.

Skrevet

Nei, av en eller annen merkelig grunn så får jeg alltid sove når jeg er hjemme, med mindre jeg er skikkelig lei og frustrert.

ofte når jeg er manisk mister jeg søvnen, det er et tegn

men ikke alltid

Skrevet

ofte når jeg er manisk mister jeg søvnen, det er et tegn

men ikke alltid

Men jeg tror ikke jeg har bp for det er ikke så ille. Det er ikke sånn at jeg må ha medisiner for det. Hadde det vært mitt eneste problem så skulle jeg ikke klaget. Er bare kjedelig at når jeg endelig er glad så vet jeg at det snart kommer en smell. Så jeg har kanskje tendensen til bp, men ikke nok til å ha bp. 

Skrevet

Men jeg tror ikke jeg har bp for det er ikke så ille. Det er ikke sånn at jeg må ha medisiner for det. Hadde det vært mitt eneste problem så skulle jeg ikke klaget. Er bare kjedelig at når jeg endelig er glad så vet jeg at det snart kommer en smell. Så jeg har kanskje tendensen til bp, men ikke nok til å ha bp. 

sliter du med depresjoner? lamictal skal jo være god på depresjoner uten å ta oppturene

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...