NHD: Forverring av psyken

[Psykojenta]

Hei,

jeg har vært bra siden 27.August og helt til forrige torsdag(24.September). Det var en deilig måned, med ny jobb(som går ganske bra), turer med psykoseteamet her(som er ok).

24,September traff jeg ei venninne for første gang utenom disse turene, hun var deltaker, men vi fant ut at vi delte mer enn kun de turene. Jippi, ei venninne tenkte jeg. Vi drakk litt og gikk tur. Diverse ting skjedde på denne turen som gjorde at vi endte på legevakta og etterhvert på psykiatrisk...for henne...jeg føler meg veldig skyldig som fikk henne sendt dit, men samtidig var det ikke forsvarlig og la de sende henne hjem med de planene hun hadde. Jeg var ikke aleine med henne, kjæresten hennes var også med, så det var ikke kun min vurdering når det kom til legevakt og akuttpost. Hu har takka meg i ettertid, men jeg føler av en eller annen grunn veldig skyld for at hun havna der, at hun ikke vil treffe meg mer ol. Alt som kan tolkes negativt tolkes veeldig negativt.

 

Jeg som var kommet så langt, tenkte kognitivt automatisk, ikke selvmordstanker, ikke håpløshetstanker, jobben fungerer ok(men også der føler jeg at jeg er blitt dårligere til å vurdere min egen innsats - vi lager ting der som selges, så er avhengig av å stole på meg selv og mitt arbeide, og nå søker jeg tilbakemelding for hver en lille ting, blitt veldig usikker på meg selv), angsten har økt og jeg føler meg rett og slett elendig. Kaos i følelser og tanker, vet ikke opp ned på meg selv...

 

Er det håp om at dette bare er en downperiode, eller er dette noe som kommer til å vare utover, siden det bare har blitt verre og verre siden 24. ?

Jeg står på

Fluanxol 2+1mg

Seroquel 350+450mg

Fluoxetin 60mg

+Levaxin, Divisun..

 

Jeg er redd for å møte morradagen, har bundet meg til nok en arbeidsoppgave(være med i ei ressursgruppe i Psykoseteamet)

Er sliten, men klarer ikke slappe av...har mye uro i kroppen...

 

Noen råd/tips?

jeg vet jeg ikke burde kjenne så godt etter, men det kom så kasta på meg..

[Gjest]

Tror du ikke dette du beskriver kan komme som en resksjon på det som skjedde med den nye venninna di? Er helt naturlig å reagere psykisk på sånne ting, men du har det "handikappet" at du reagerer sterkere enn såkalt friske. Så jeg vil anbefale deg at du aksepterer og "respekterer" reaksjonen din og sier til deg selv at dette snart vil bli bedre. Det vil gå over av seg selv og bli mildere, håper jeg. Ikke la denne erfaringen ødelegge for deg og rive ned det du nå har bygget opp.

[Psykojenta]

Takk for svar, Rådvilla !

Jeg får prøve å se på det som en reaksjon på det som skjedde, men det er vanskelig..da jeg føler det er kun min skyld at ting ble som det ble.

Og det er ingen "unnskyldning" for at angsten er blitt verre synes jeg...

Joda, har vært psyk i 22år, diagnosert i 11 av dem, så det tar kanskje litt tid før ting stabiliserer seg igjen...brukt mye av ungdoms- og voksenlivet på å komme dit jeg er idag.

 

Jeg er likevel redd for at dette er noe mer enn bare en reaksjon på det som har skjedd...

[Gjest]

Huffda... Føler virkelig med deg. Men prøv iallefall å legge skyldfølelsen bort. Ikke din skyld at hun ble psykotisk å måtte innlegges. Kanskje blir hun sårbar for nye episoder ved å drikke. Hvis hun visste om det på forhånd er det jo ikke din skyld for å si det sånn. Men var hun ikke klar over det selv, er det jo ikke hennes skyld heller. Psykoser er vel i bunn og grunn ingens feil eller skyld, og jeg tror ikke at hun vil komme til å klandre deg for det som skjedde. Dessuten gjorde du og kjæresten hennes det eneste riktige når ting ble som de ble, nemlig å skaffe henne hjelp. Det tenker jeg hun i ettertid vil være takknemlig for. 

Kjenner ikke så godt til din sykdom, men iallefall kan eksterne påkjenninger utløse ny episode av psykdom hos bipolare. Jeg antar at det kan være slik med din sykdom ogsåogså, så er du i tvil eller sikker på at denne hendelsen har utløst ny episode hos deg, bør du kontakte legen og snakke med ham/henne. Kanskje hn kan hjelpe deg med å sortere tanker og si noe om hvorvidt du er blitt psyk igjen pga denne hendelsen eller ikke. Jeg vil da tro at legen vet hva som bør gjøres. Lykke til!

[Psykojenta]

Tusen takk for svar igjen!!

Jeg mener selv jeg har en Bipolar lidelse, de endra diagnose i Februar, etter ni år med diagnosen...bare fordi de mener at de oppturene som har vært veldig opptur for meg, har ikke vært kraftig nok for dem..selv om de ba om bankkortet mitt ved en opptur for at jeg ikke skulle bruke for mye penger...(og jeg ble innlagt på frivillig tvang under en (hypo?)mani i 2007)

 

Jeg føler dette er noe mer enn kun en reaksjon, men vet ikke sikkert...jeg har ikke time hos legen før om 14 dager, så får holde ut til da. Sist sa han at han hadde gleda seg til å høre åssen det gikk på jobb og at formen fortsatt var god, men det slo jeg ihjel ganske godt..han fikk en akuttsak, så hadde ikke tid til å prate så mye heller...

jaja...jeg får prøve å holde ut, har noen å prate med på fredag, men den personen kan ikke gjøre noe annet enn å ha støttesamtale...det er bedre enn å holde tingene for meg selv da, setter stor pris på denne personen!

Tusen takk igjen, Rådvilla!