Xenofobi

[AnonymBruker]

Jeg er selvhenførende, i den forstand at jeg "fantaserer" om at det f.eks. forbipasserende snakker om handler om meg, på en negative måte, at det "foregår" ting rundt meg, hele tiden, med meg i sentrum. Tankene har gått mye på at samfunnet forakter meg fordi jeg er snylter (eller svindler). Jeg tenker hele tiden på "diskusjonen" som foregår rundt meg, som handler om hvordan jeg er sett i lys av min fortid, f.eks. ting jeg har gjort som barn.

I de siste ukene har det blitt noe annet og. Jeg bekymrer meg hele tiden for at "utlendinger" mener negativt om meg, fordi jeg er så priviligert å kunne bo alene, uten å måtte jobbe. Føler de ser på meg som motsatt av dem, som har problemer, men har dårlig økonomi. Også med tanke på verdenssamfunnet, de ser på sånne som meg som problemet med flyktningesituasjonen. Så når jeg går ute, og det er noen "utlendinger" å se, og de snakker på et språk jeg ikke forstår, så blir jeg "bekymret".

Det er vel xenofobi.

Kjenner på en lyst til å flytte til en hytte i skogen... vekk fra alt sammen. Men tror kanskje ikke det er så lurt heller. Egentlig så trives jeg med å se mennesker utendørs, også "utlendinger", men jeg har denne "paranoiditeten" som går på alle slags folk egentlig.

Nei, er vel ikke noe å gjøre noe med.

Av og til føler jeg at jeg har lyst til å snakke med noen, men det går fort over. Det er bra med internett, og "hei" og "takk", og besøk hos "gamlingene".

Så sånn var nok det.

Anonymkode: f6d87...56b

[AnonymBruker]

Ser på meg selv som "adelig"... i den forstand at jeg kan bare sitte på toppen og skumme fløten uten å bidra med en dritt.

Anonymkode: f6d87...56b