Hva er egentlig naturen bak depresjon?

[AnonymBruker]

Det som oftest blir sagt, er at der er en kjemisk ubalanse i hjernen. Og nesten alle psykiatere skriver ut SSRI som første valg for pasientene. Denne typen antidepressiva re balanserer serotonin i hjernen, fordi lav serotonin kan skape angst og og tvangslidelser sant?

Men, den mest vanlige symptomet i depresjon er tap av glede eller interesse i aktiviteter som ga glede før. Dette er jo vel et dopamin problem? Og har lite med serotonin å gjøre? Fordi dopamin er jo ansvarlig for motivasjon og belønning følelser, og jobben til SSRI antidepressiva er å blokkere dopamin er det ikke? Hvorfor er dette? Hvis man er preget av tap av glede og interesse i livet er vel SSRI ubrukelig? Det eneste antidepressiva jeg har hørt om som fungerer på dopamin er Wellbutrin, ellers er det bare serotonin.

Fordi dette er det jeg er preget av, jeg har ikke mye angst eller tvangslidelser lenger. Mangelen på glede og motivasjon er det jeg sliter med.

Kanskje jeg ikke vet nok, men hvis det finnes flere antidepressiva som er ment til å fungere på dopamin som er ansvarlig for følelser av glede, motivasjon og belønning. Vil jeg gjerne vite det, en liste hadde vært veldig greit.

Anonymkode: 682c6...016

[ISW]

Det som oftest blir sagt, er at der er en kjemisk ubalanse i hjernen. Og nesten alle psykiatere skriver ut SSRI som første valg for pasientene. Denne typen antidepressiva re balanserer serotonin i hjernen, fordi lav serotonin kan skape angst og og tvangslidelser sant?

Men, den mest vanlige symptomet i depresjon er tap av glede eller interesse i aktiviteter som ga glede før. Dette er jo vel et dopamin problem? Og har lite med serotonin å gjøre? Fordi dopamin er jo ansvarlig for motivasjon og belønning følelser, og jobben til SSRI antidepressiva er å blokkere dopamin er det ikke? Hvorfor er dette? Hvis man er preget av tap av glede og interesse i livet er vel SSRI ubrukelig? Det eneste antidepressiva jeg har hørt om som fungerer på dopamin er Wellbutrin, ellers er det bare serotonin.

Fordi dette er det jeg er preget av, jeg har ikke mye angst eller tvangslidelser lenger. Mangelen på glede og motivasjon er det jeg sliter med.

Kanskje jeg ikke vet nok, men hvis det finnes flere antidepressiva som er ment til å fungere på dopamin som er ansvarlig for følelser av glede, motivasjon og belønning. Vil jeg gjerne vite det, en liste hadde vært veldig greit.

Anonymkode: 682c6...016

Jobben til SSRI er ikke å blokkere dopaminutskillelsen i hjernen, men det kan likevel være en effekt.

Serotonin stimulerer et stort antall serotoninreseptorer i hjernen. Disse har ulike navn, serotonin-1, serotonin-2, 3, 4, 5, 7 og alle disse har undergrupper som 1a, 1b, 2c, osv. (i litteraturen omtales serotonin som 5-hydroksytryptamin, forkortet 5-HT, så reseptorene kalles gjerne 5-HT1, 5-HT2, osv). Serotoninreseptorene har ulike funksjoner (dvs. stimulans av dem fører til ulike reaksjoner). Noen av dem er "autoreseptorer" som kontrollerer mengden serotonin i nervesynapsene, altså, når de blir stimulert for kraftig så sender de et signal til nervecellen om å skille ut mindre serotonin.

I følge diverse teorier så er serotonin hormonet som skal signalisere tilfredshet, og dopamin skal signalisere pågangsmot, motivasjon, energi, etc. Fra tiden da menneskets funksjon stort sett var å jakte, spise og forplante seg, har vi fortsatt med oss egenskapen at vi skal ha en "drive" til å jakte mat (dopaminutskillelse i hjernen) når vi er sultne og at denne skal gå bort (serotoninutskillelse i hjernen) når vi er mette og skal slappe av og fordøye maten. Det sistnevnte løses ved at aminosyren tryptofan, som finnes i all mat, passerer over til hjernen når vi har spist og vi får insulin i blodet. Fra tryptofan lager nervecellene serotonin.

Serotoninreseptorene 5-HT2a og 5-HT2c nedjusterer utskillelsen av dopamin når de blir stimulert av serotonin (altså når du fra naturens side har spist måltidet ditt og ikke trenger denne energien lengre). Det skal sende et signal til kroppen at "nå kan du slappe av og fordøye maten". Men med SSRI, som sørger for at mengden serotonin i hjernen holder seg høy, så stimuleres disse reseptorene konstant, som kan føre til lite dopamin i hjernen og følelse av avflatethet og lite energi. Hvilket kan være hensiktsmessig ved behandling av angst og uro (dopamin kan gi angst, derfor kan AP hjelpe mot angst og Wellbutrin forverre angst), men også gi ekle bivirkninger.

En del antidepressiva (fremfor alt Tolvon og Remeron) blokkerer disse reseptorene (5-HT2a og 5-HT2c) som en del av effekten. Det fører til "kronisk" høy dopaminutskillelse siden reseptorene settes ut av spill så lenge man tar medisinen. Imidlertid får man da ofte en høy motivasjon til å skaffe mat (ref det jeg skrev over) - noe som fører til vektøkning hvis man spiser så ofte som man har lyst til. En del AP har samme effekt (f.eks Zyprexa) - med den intensjon om at man skal få mindre bivirkninger som følge av at man har dopamin de stedene i hjernen som gir motivasjonsfølelse og energi, men ikke psykose. Dessverre gir også de sultfølelse.

Håper dette var en grei nok forklaring.

[Beautiful_Creatures]

Interessant og forståelig svar fra deg ISW:-) Kan jeg spørre deg om en ting om du vet? Når høyere nivå av dopamin gir denne "jakt på mat" følelsen. Hva er da årsaken til at man kan miste matlysten av ADHD medikamenter som Ritalin og Metamina, mens at på kvelden når disse går ut for dagen kan man oppleve et "matkick", for min del ofte på søte ting men også mat generelt. Jeg er dessverre en "nattspiser" og har for så vidt alltid vært det. 

 

Beklager hvis jeg kuppet noen sin tråd, men dette var interessant:-)

[ISW]

Interessant og forståelig svar fra deg ISW:-) Kan jeg spørre deg om en ting om du vet? Når høyere nivå av dopamin gir denne "jakt på mat" følelsen. Hva er da årsaken til at man kan miste matlysten av ADHD medikamenter som Ritalin og Metamina, mens at på kvelden når disse går ut for dagen kan man oppleve et "matkick", for min del ofte på søte ting men også mat generelt. Jeg er dessverre en "nattspiser" og har for så vidt alltid vært det. 

 

Beklager hvis jeg kuppet noen sin tråd, men dette var interessant:-)

Det er jeg faktisk ikke helt sikker på, det er et lite mysterium for meg. Altså hvorfor stimulerende stoffer også fører til vektnedgang når de trigger "jaktinstinktet". Stoffer som amfetamin og kokain er jo slankende.

[Trine]

Det er jeg faktisk ikke helt sikker på, det er et lite mysterium for meg. Altså hvorfor stimulerende stoffer også fører til vektnedgang når de trigger "jaktinstinktet". Stoffer som amfetamin og kokain er jo slankende.

Det kan jo være at det trigger jaktinstinktet, men ikke behovet for å spise? Jeg vet ikke, jeg er for mye sammen med dyr men jeg ser jo at det er stor forskjell blandt hunder. Noen har et ekstremt jaktinstinkt, men er nødvendigvis ikke interessert i å spise byttet. Andre har ikke så stor jaktlyst, men finner de noe som allerede er dødt eller noe de kan drepe og spise løper rett forran bena på dem så spiser de det fordi de er ekstremt opptatt av å fylle magesekken. Men da ryker jo teorien om matlysten når man går på SSRI. Jeg bare vet at dyr kan finne på å jakte og drepe uten at de spiser byttet.

[ISW]

Det kan jo være at det trigger jaktinstinktet, men ikke behovet for å spise? Jeg vet ikke, jeg er for mye sammen med dyr men jeg ser jo at det er stor forskjell blandt hunder. Noen har et ekstremt jaktinstinkt, men er nødvendigvis ikke interessert i å spise byttet. Andre har ikke så stor jaktlyst, men finner de noe som allerede er dødt eller noe de kan drepe og spise løper rett forran bena på dem så spiser de det fordi de er ekstremt opptatt av å fylle magesekken. Men da ryker jo teorien om matlysten når man går på SSRI. Jeg bare vet at dyr kan finne på å jakte og drepe uten at de spiser byttet.

Det er ikke umulig.

SSRI fører jo for mange til vektnedgang. Men det kan slå litt begge veier.

Egentlig er det morsomt å tenke på hvor like vi mennesker er dyr. Det som skiller oss er egentlig den fornuftige måten vi kan tenke på. Instinktene våre er rimelig identiske med dyr. Vi kriger, og vi jakter. Våre primære behov er jo stort sett trygghet, forplantning og mat.

[Trine]

Det er ikke umulig.

SSRI fører jo for mange til vektnedgang. Men det kan slå litt begge veier.

Egentlig er det morsomt å tenke på hvor like vi mennesker er dyr. Det som skiller oss er egentlig den fornuftige måten vi kan tenke på. Instinktene våre er rimelig identiske med dyr. Vi kriger, og vi jakter. Våre primære behov er jo stort sett trygghet, forplantning og mat.

Nå ble jeg litt nysgjerrig. Jeg kan jo ingenting om dette.

Ja, vi har jo primært de samme behovene. Forskjellen er vel hvor mye vi lar instinktene styre oss. Eller, instinktene har nok blitt litt mer utvasket på mennesket siden vi ikke nødvendigvis trenger dem for å overleve. Jeg ser at dyr også tenker fornuftig. Noen er veldig mye mer fornuftige enn andre. Men den fornuften kan ikke sammenlignes med menneskets evne til å tenke fornuftig. Det skyldes vel vår evne til å tilegne oss kunnskap og dele den videre.

[ISW]

Nå ble jeg litt nysgjerrig. Jeg kan jo ingenting om dette.

Ja, vi har jo primært de samme behovene. Forskjellen er vel hvor mye vi lar instinktene styre oss. Eller, instinktene har nok blitt litt mer utvasket på mennesket siden vi ikke nødvendigvis trenger dem for å overleve. Jeg ser at dyr også tenker fornuftig. Noen er veldig mye mer fornuftige enn andre. Men den fornuften kan ikke sammenlignes med menneskets evne til å tenke fornuftig. Det skyldes vel vår evne til å tilegne oss kunnskap og dele den videre.

Iblant tenker jeg hvor greit det må være å være et dyr. Siden vi mennesker har evnen til å tenke fornuftig, så stilles det iblant store krav til at vi bruker den evnen. Hvis man går for lenge drevet av "ren fornuft" så blir man til slutt sliten.

Jeg har pga langvarig angst og terapi blitt veldig rasjonell og fornuftig, men jeg merker at det fra tid til annen er veldig slitsomt.

Hva ble du nysgjerrig på?

[AnonymBruker]

Jobben til SSRI er ikke å blokkere dopaminutskillelsen i hjernen, men det kan likevel være en effekt.

Serotonin stimulerer et stort antall serotoninreseptorer i hjernen. Disse har ulike navn, serotonin-1, serotonin-2, 3, 4, 5, 7 og alle disse har undergrupper som 1a, 1b, 2c, osv. (i litteraturen omtales serotonin som 5-hydroksytryptamin, forkortet 5-HT, så reseptorene kalles gjerne 5-HT1, 5-HT2, osv). Serotoninreseptorene har ulike funksjoner (dvs. stimulans av dem fører til ulike reaksjoner). Noen av dem er "autoreseptorer" som kontrollerer mengden serotonin i nervesynapsene, altså, når de blir stimulert for kraftig så sender de et signal til nervecellen om å skille ut mindre serotonin.

I følge diverse teorier så er serotonin hormonet som skal signalisere tilfredshet, og dopamin skal signalisere pågangsmot, motivasjon, energi, etc. Fra tiden da menneskets funksjon stort sett var å jakte, spise og forplante seg, har vi fortsatt med oss egenskapen at vi skal ha en "drive" til å jakte mat (dopaminutskillelse i hjernen) når vi er sultne og at denne skal gå bort (serotoninutskillelse i hjernen) når vi er mette og skal slappe av og fordøye maten. Det sistnevnte løses ved at aminosyren tryptofan, som finnes i all mat, passerer over til hjernen når vi har spist og vi får insulin i blodet. Fra tryptofan lager nervecellene serotonin.

Serotoninreseptorene 5-HT2a og 5-HT2c nedjusterer utskillelsen av dopamin når de blir stimulert av serotonin (altså når du fra naturens side har spist måltidet ditt og ikke trenger denne energien lengre). Det skal sende et signal til kroppen at "nå kan du slappe av og fordøye maten". Men med SSRI, som sørger for at mengden serotonin i hjernen holder seg høy, så stimuleres disse reseptorene konstant, som kan føre til lite dopamin i hjernen og følelse av avflatethet og lite energi. Hvilket kan være hensiktsmessig ved behandling av angst og uro (dopamin kan gi angst, derfor kan AP hjelpe mot angst og Wellbutrin forverre angst), men også gi ekle bivirkninger.

En del antidepressiva (fremfor alt Tolvon og Remeron) blokkerer disse reseptorene (5-HT2a og 5-HT2c) som en del av effekten. Det fører til "kronisk" høy dopaminutskillelse siden reseptorene settes ut av spill så lenge man tar medisinen. Imidlertid får man da ofte en høy motivasjon til å skaffe mat (ref det jeg skrev over) - noe som fører til vektøkning hvis man spiser så ofte som man har lyst til. En del AP har samme effekt (f.eks Zyprexa) - med den intensjon om at man skal få mindre bivirkninger som følge av at man har dopamin de stedene i hjernen som gir motivasjonsfølelse og energi, men ikke psykose. Dessverre gir også de sultfølelse.

Håper dette var en grei nok forklaring.

Tror ikke det er saa "enkelt",

Anonymkode: c6271...c89

[Trine]

Iblant tenker jeg hvor greit det må være å være et dyr. Siden vi mennesker har evnen til å tenke fornuftig, så stilles det iblant store krav til at vi bruker den evnen. Hvis man går for lenge drevet av "ren fornuft" så blir man til slutt sliten.

Jeg har pga langvarig angst og terapi blitt veldig rasjonell og fornuftig, men jeg merker at det fra tid til annen er veldig slitsomt.

Hva ble du nysgjerrig på?

Hvordan dopaminet fungerer? Har dyr naturlig mer dopamin enn mennesket? Er det sånn at dopamin trigger jaktinstinktet og at det nødvendigvis ikke har en sammenheng med matlyst og sultfølelse?

Jeg tenker også ofte at det må være greit å være dyr, de tenker ikke så mye og lar instinktene styre. Men samtidig så kan det være ganske brutalt. Lurer på om dyr går med en frykt for å bli spist av andre eller å få tak i nok mat. Jeg tror ihvertfall ikke de går om sommeren og bekymrer seg for mat til vinteren. De er mye enklere enn oss mennesker.