Ekspertsvar Treffe psykologen på fritidsaktiviteten til barna våre

[Mammaogektefelle]

Hei

Jeg har gått i terapi hos samme psykolog i fire år.

Vi bor en stor by så jeg aldri truffet psykologen

utenfor terapi rommet, hvilket passer meg bra:)

Nylig begynte to av våre barn på en ny fritidsaktivitet,

og begge stortrives. Vi har et tredje barn med store

psykiske vansker (fikk tentativ diagnose bipolar allerede 

da hun var 6 år). Hun er ei skjønn jente, men tar mye

plass så den nye aktiviteten ble raskt et kjærkomment friminutt

for søsknene. Både familiens fastlege og helsepersonell

på BUP er enig i at slike pauser er viktige for søsknene.

Nå oppdaget jeg nylig at min psykolog sine barn driver med samme idrett. Det vil si at jeg mest sannsynlig vil treffe på vedkommende noen ganger i forbindelse med turneringer. Turneringer er det muligens tre fire ganger i året. Da kan jeg risikere å stå i samme kiosk kø. Muligens  må jeg også oppholde meg i samme lokale som psykologen i noen timer. 

På de ukentlige treningene til barna vil jeg aldri møte på psykologen min.

Jeg har fast jobb, er gift, men har selv PTSD grunnet en vanskelig oppvekst (min mor er paranoid scizofren).

Vi har ikke avtalt avslutning av min terapi, og psykologen min sa

nylig at jeg bør nok gå en god stund til. Etter en lang forklaring er mitt spørsmål om det vil være skadelig for min terapi å treffe psykologen i en slik privat setting (hvor jeg vil se han med barn og familie) ? Hadde det ikke vært for at mine to barn trives så godt på denne nye aktiviteten hadde jeg tatt dem ut umiddelbart. Jeg rives litt mellom å sette min egen terapi foran hensynet til mine barn. Barna er fremdeles små (skole alder), og de vil mest sannsynlig ha gleden over aktiviteten mye lenger enn hva min terapi vil vare. Det har også vært utrolig godt for meg og min mann å se hvor mye denne "fri ettermiddagen" betyr for dem, og hvor gøy de begge synes denne aktiviteten er. 

Samtidig vet jeg ikke hvordan jeg vil reagere på å se psykologen i en privat sammenheng.. og om jeg er villig til å sette min egen terapi i "faresonen"..

Jeg kommer til å ta dette opp med psykolgen, men vil gjerne

ha noen innspill i forkant:) Er det lover som sier noe om dette?

Mvh mor til tre søte små

 

 

 

 

 

Endret 10. oktober 2015 av Mammaogektefelle
Ønsker å være anonym

[AnonymBruker]

Kanskje mannen din kan ta med barna når det risiko for å møte psykologen?

Anonymkode: 591aa...327

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan ikke se at dette på noen måte kan skade din terapi.

[Mammaogektefelle]

Takk for svar. Veldig lettet av å høre at

dette ikke bør påvirke terapien min. Det

er selvsagt en mulighet å sende mannen

min på turneringene om det skulle bli

vanskelig for meg, men har et sterkt ønske

om å gå selv. Denne aktiviteten har blitt

et kjærkomment pusterom for meg også:) 

[Madelenemie]

Takk for svar. Veldig lettet av å høre at

dette ikke bør påvirke terapien min. Det

er selvsagt en mulighet å sende mannen

min på turneringene om det skulle bli

vanskelig for meg, men har et sterkt ønske

om å gå selv. Denne aktiviteten har blitt

et kjærkomment pusterom for meg også:) 

Hei!

Jeg har ikke truffet min pensjonerte psykiater på barnas aktiviteter, men jeg har truffet barnas barnepsykiater, 2 stk har jeg truffet, fordi vi bor i samme område.

Det har ikke vært noe problem for barna eller meg. Og hadde jeg møtt min egen psykiater ville jeg heller ikke tenkt mer over det i forhold til terapi. På en måte syns jeg det er hyggelig å se at sånn flettes våre liv inn i hverandres og så stor forskjell når det kommer til hverdag og gjøremål er det ikke. Ikke minst tror jeg behandlere vet dette, med den bredde de har i pasienterfaring, at  enten man selv går til psykiater eller barna våre gjør det, så er det sånn livet er iblant.

Kanskje det også er hyggelig for dem å treffe oss andre steder enn i terapirommet:-)? jeg vet ikke, men min pensjonerte psykiater likte tydeligvis å høre om barna, da jeg sist skrev til henne, var hun mest opptatt av hvor hyggelig det var å høre hvor bra det gikk med dem:-)