På tide å gi opp?

[Trine]

Etter å ha prøvd i et par år å finne en psykolog (som ikke koster flesk) så havner jeg hos en psykiatrisk sykepleier gjennom "Rask psykisk helsehjelp". Det er over et år siden jeg var der første gang. I januar ba hun fastlegen min henvise meg til utredning av asperger. Et halvt år senere konkluderer de med at jeg helles skal på dps. 3 mnd senere får jeg time på dps. Så, jeg skulle egentlig dit neste uke, men de ringte i sta og sa at hun jeg skal til er syk så de må avlyse timen. Ja vel, sier jeg. Hva skal man si liksom? Hun jeg skal til skulle ta kontakt når hun var tilbake på jobb. Ok, svarer jeg. Så avslutter vi samtalen. Også begynner jeg å tenke. Om hun allerede nå vet at hun er syk om en uke så må hun være veldig syk. Kan jo hende hun blir borte lenge. Kanskje må jeg gå ende 3 mnd og vente på ny time, hun skal jo tross alt ha tid til alle de timene hun må avlyse med andre også. Kanskje jeg aldri får noen time der. Kanskje på tide å gi opp. Innse at jeg aldri kommer til å få noe hjelp. Jeg er ordentlig fortvila nå og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er ikke noe god på å vente og ikke vite noe. Jeg står jo bare  og stamper i den samme myra som jeg alltid har gjort. Det skjer ingenting. Skal det aldri skje noe????

Måtte bare få ut litt frustrasjon. Selv om det ikke hjalp noen ting

[slabbedask]

Etter å ha prøvd i et par år å finne en psykolog (som ikke koster flesk) så havner jeg hos en psykiatrisk sykepleier gjennom "Rask psykisk helsehjelp". Det er over et år siden jeg var der første gang. I januar ba hun fastlegen min henvise meg til utredning av asperger. Et halvt år senere konkluderer de med at jeg helles skal på dps. 3 mnd senere får jeg time på dps. Så, jeg skulle egentlig dit neste uke, men de ringte i sta og sa at hun jeg skal til er syk så de må avlyse timen. Ja vel, sier jeg. Hva skal man si liksom? Hun jeg skal til skulle ta kontakt når hun var tilbake på jobb. Ok, svarer jeg. Så avslutter vi samtalen. Også begynner jeg å tenke. Om hun allerede nå vet at hun er syk om en uke så må hun være veldig syk. Kan jo hende hun blir borte lenge. Kanskje må jeg gå ende 3 mnd og vente på ny time, hun skal jo tross alt ha tid til alle de timene hun må avlyse med andre også. Kanskje jeg aldri får noen time der. Kanskje på tide å gi opp. Innse at jeg aldri kommer til å få noe hjelp. Jeg er ordentlig fortvila nå og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er ikke noe god på å vente og ikke vite noe. Jeg står jo bare  og stamper i den samme myra som jeg alltid har gjort. Det skjer ingenting. Skal det aldri skje noe????

Måtte bare få ut litt frustrasjon. Selv om det ikke hjalp noen ting

Trist at det skal være slik. Det er dessverre veldig mye som ikke fungerer innen det offentlige helsevesenet. Men det er rart du må vente så lenge på å få prøve medisiner hvis du har fått en ADHD diagnose?

[Trine]

Trist at det skal være slik. Det er dessverre veldig mye som ikke fungerer innen det offentlige helsevesenet. Men det er rart du må vente så lenge på å få prøve medisiner hvis du har fått en ADHD diagnose?

De på Glenne mener jeg har adhd, men det vil ikke overraske meg om de vil utrede mer på dps. Jeg blir bare forvirra av hele greia. Lei av å ikke vite noe.

[Madelenemie]

Etter å ha prøvd i et par år å finne en psykolog (som ikke koster flesk) så havner jeg hos en psykiatrisk sykepleier gjennom "Rask psykisk helsehjelp". Det er over et år siden jeg var der første gang. I januar ba hun fastlegen min henvise meg til utredning av asperger. Et halvt år senere konkluderer de med at jeg helles skal på dps. 3 mnd senere får jeg time på dps. Så, jeg skulle egentlig dit neste uke, men de ringte i sta og sa at hun jeg skal til er syk så de må avlyse timen. Ja vel, sier jeg. Hva skal man si liksom? Hun jeg skal til skulle ta kontakt når hun var tilbake på jobb. Ok, svarer jeg. Så avslutter vi samtalen. Også begynner jeg å tenke. Om hun allerede nå vet at hun er syk om en uke så må hun være veldig syk. Kan jo hende hun blir borte lenge. Kanskje må jeg gå ende 3 mnd og vente på ny time, hun skal jo tross alt ha tid til alle de timene hun må avlyse med andre også. Kanskje jeg aldri får noen time der. Kanskje på tide å gi opp. Innse at jeg aldri kommer til å få noe hjelp. Jeg er ordentlig fortvila nå og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er ikke noe god på å vente og ikke vite noe. Jeg står jo bare  og stamper i den samme myra som jeg alltid har gjort. Det skjer ingenting. Skal det aldri skje noe????

Måtte bare få ut litt frustrasjon. Selv om det ikke hjalp noen ting

Neida, det går bra,

1) jeg kan hjelpe deg med time til psykiater neste uke, 

2) du var skikkelig uheldig med at personen ble syk,

3) det skjer, jeg fikk selv avlyst time nettopp og neste time i slutten av november så psykolog, syk, eller noe alvorlig har skjedd i hennes liv, uff, håper hun bare ikke har det vondt i hjertet.

(Det er greit for meg, jeg har jo fått mye hjelp, så det er liksom ikke prekært, det er langt mer alvorlig for deg)

4) du kan sende meg en pm.

5) Jeg kan tilby noe annet, dvs det tar vi på pm,

6) Jeg er sikker på at dette går bra, du har så mye du skal hjelpe meg og andre med at du rekker ikke være fortvilt så lenge

Endret 13. oktober 2015 av Madelenemie

[AnonymBruker]

Neida, det går bra,

1) jeg kan hjelpe deg med time til psykiater neste uke, 

Hvordan går man frem for å få slik prioritert i køen?

Anonymkode: 40a62...ee3

[Madelenemie]

Hvordan går man frem for å få slik prioritert i køen?

Anonymkode: 40a62...ee3

:-)

Du blir "venn" med meg og sender meg en pm

(nb = advarsel! venn står i anførselstegn, jeg hjelper sånn at andre tror jeg er deres venn, jeg blir aldri noens venn, jeg er bare en formidler av tjenester) ( for meg handler det om prinsipper, og ja...jeg er  / blir ganske glad i mange, men jeg blir ingens venn!!) 

 

Endret 13. oktober 2015 av Madelenemie

[AnonymBruker]

:-)

Du blir "venn" med meg og sender meg en pm

 

Er det ikke umoralsk å snike i køen?

Anonymkode: 40a62...ee3

[cathlin]

Ånei, det var kjempekjedelig å høre. Skjønner at du blir oppgitt. Aner ikke om det går an å klage på en eller annen måte, kjenner ikke reglene. Det er frustrerende å gå rundt å vente på at hun en eller annen dag ringer. Aiaiaiai. Vet ikke, ring og be om å få en dato der du ringer henne hvis hun ikke har kontakta deg?

[Madelenemie]

Er det ikke umoralsk å snike i køen?

Anonymkode: 40a62...ee3

Det er ikke noen kø, man bare betaler så enkelt og greit.

[slabbedask]

Det er ikke noen kø, man bare betaler så enkelt og greit.

Hva med de som ikke har penger?

[Madelenemie]

Hva med de som ikke har penger?

Det er jo jeg som betaler

[slabbedask]

Det er jo jeg som betaler

[Madelenemie]

Just be my friend:-)

mer alvorlig, jeg er ikke noen god venn, jeg vil ikke og har ikke evnen til vennskap, jeg er bare glad i mennesker og vil ikke de skal ha det vondt, det er alt.

jeg ville likt å ha evnen til vennskap, men jeg har det ikke, jeg har bare evnen til å være snill, fordi har bestemt meg for det, 

 

Ja det er bare å bli venn med meg:-)

det er ikke så veldig komplisert jeg vil helst ikke se noen mer enn tiden det tar å få et problem ryddet av veien,

Det hender jeg blir glad i mennesker, jeg vet ikke hvorfor det skjer, jeg tror det er som psykopomp var inne på, jeg har for mye følelser i meg, 

jeg bryr meg så mye om andre at det blir mer og mer komisk at jeg går under psaudionymet, "kald fisk",

det er fordi andre misforstår min minikk, de ser ikke følelsene som er under mimikkløsheten.

selv om jeg bestemmer meg for en gestikulasjon, er det som om andre ikke legger merke til det, de tror jeg er så mimikkløs og ser ikke at jeg faktisk er tidvis veldig levende og langt fra å være kald fisk.

Heldigvis vet min mann at jeg følsom men selv han snakker som om jeg ikke er et menneske, mer som om han er gift med en robot:-(

Roboter får vel ikke vondt i hjertet fordi andre har det vondt!!

[Trine]

Ånei, det var kjempekjedelig å høre. Skjønner at du blir oppgitt. Aner ikke om det går an å klage på en eller annen måte, kjenner ikke reglene. Det er frustrerende å gå rundt å vente på at hun en eller annen dag ringer. Aiaiaiai. Vet ikke, ring og be om å få en dato der du ringer henne hvis hun ikke har kontakta deg?

Det står i et brev jeg fikk for lenge siden at de har frist for oppstart av utredning 09.02.16 så det er vel ikke noe å klage på før det. Syns det er merkelig jeg, at jeg først blir henvist et sted og når de ikke kan gjøre mer og henviser meg et nytt sted så må jeg vente i mange mnd på time. Hun på Glenne snakket om at det på en måte var samme henvisning som bare ble sendt videre så hun trodde de hadde frist på 6 uker eller kanskje 3 mnd. Men de har jo 6 mnd på seg. Jeg burde sikkert ringe dem, men jeg klarer ikke si noe fornuftig. Jeg klarte jo ikke si noe i sta heller annet enn ja, ok, hade.

[slabbedask]

...

Endret 13. oktober 2015 av slabbedask

[Madelenemie]

Ja det er bare å bli venn med meg:-)

det er ikke så veldig komplisert jeg vil helst ikke se noen mer enn tiden det tar å få et problem ryddet av veien,

Det hender jeg blir glad i mennesker, jeg vet ikke hvorfor det skjer, jeg tror det er som psykopomp var inne på, jeg har for mye følelser i meg, 

jeg bryr meg så mye om andre at det blir mer og mer komisk at jeg går under psaudionymet, "kald fisk",

det er fordi andre misforstår min minikk, de ser ikke følelsene som er under mimikkløsheten.

selv om jeg bestemmer meg for en gestikulasjon, er det som om andre ikke legger merke til det, de tror jeg er så mimikkløs og ser ikke at jeg faktisk er tidvis veldig levende og langt fra å være kald fisk.

[frosken]

Etter å ha prøvd i et par år å finne en psykolog (som ikke koster flesk) så havner jeg hos en psykiatrisk sykepleier gjennom "Rask psykisk helsehjelp". Det er over et år siden jeg var der første gang. I januar ba hun fastlegen min henvise meg til utredning av asperger. Et halvt år senere konkluderer de med at jeg helles skal på dps. 3 mnd senere får jeg time på dps. Så, jeg skulle egentlig dit neste uke, men de ringte i sta og sa at hun jeg skal til er syk så de må avlyse timen. Ja vel, sier jeg. Hva skal man si liksom? Hun jeg skal til skulle ta kontakt når hun var tilbake på jobb. Ok, svarer jeg. Så avslutter vi samtalen. Også begynner jeg å tenke. Om hun allerede nå vet at hun er syk om en uke så må hun være veldig syk. Kan jo hende hun blir borte lenge. Kanskje må jeg gå ende 3 mnd og vente på ny time, hun skal jo tross alt ha tid til alle de timene hun må avlyse med andre også. Kanskje jeg aldri får noen time der. Kanskje på tide å gi opp. Innse at jeg aldri kommer til å få noe hjelp. Jeg er ordentlig fortvila nå og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er ikke noe god på å vente og ikke vite noe. Jeg står jo bare  og stamper i den samme myra som jeg alltid har gjort. Det skjer ingenting. Skal det aldri skje noe????

Måtte bare få ut litt frustrasjon. Selv om det ikke hjalp noen ting

Det er forståelig at du er skuffet akkurat nå. Men du krisemaksimerer når du surrer deg inn i tenkning om at du ikke kommer til å få hjelp. Du kommer til å få hjelp, men må vente noen uker ekstra. 

Jeg synes du skal vente på time på dps. Du vil trenge oppfølgning over noe tid, og du bare roter til prosessen ved å oppsøke privat psykiater i Oslo.

[cathlin]

Det står i et brev jeg fikk for lenge siden at de har frist for oppstart av utredning 09.02.16 så det er vel ikke noe å klage på før det. Syns det er merkelig jeg, at jeg først blir henvist et sted og når de ikke kan gjøre mer og henviser meg et nytt sted så må jeg vente i mange mnd på time. Hun på Glenne snakket om at det på en måte var samme henvisning som bare ble sendt videre så hun trodde de hadde frist på 6 uker eller kanskje 3 mnd. Men de har jo 6 mnd på seg. Jeg burde sikkert ringe dem, men jeg klarer ikke si noe fornuftig. Jeg klarte jo ikke si noe i sta heller annet enn ja, ok, hade.

Kjedelig. Jeg hadde sikkert ringt og mast etter noen uker hvis jeg ikke hadde hørt noe. Nei, kanskje du må begynne å strikke eller noe?

[Trine]

Strikke ja...hehe. Da ender det bare med at jeg blir skikkelig forbanna

[Trine]

Det er forståelig at du er skuffet akkurat nå. Men du krisemaksimerer når du surrer deg inn i tenkning om at du ikke kommer til å få hjelp. Du kommer til å få hjelp, men må vente noen uker ekstra. 

Jeg synes du skal vente på time på dps. Du vil trenge oppfølgning over noe tid, og du bare roter til prosessen ved å oppsøke privat psykiater i Oslo.

Jeg vet at jeg krisemaksimerer, men jeg orker ikke vente lenger. Det er litt som når man er ute og går også merker man at man er skikkelig sliten og når man endelig kommer til parkeringa der bilen står så er man helt tom. Nesten så man ikke orker trykke inn gassen engang. Har du opplevd det før? Kan hende det bare er jeg som er sånn. Vel, det samme er det når jeg venter på noe. Jeg forbereder meg mentalt på at nå skal jeg vente så lenge. Når jeg plutselig må vente lenger så blir det som om bilen plutselig ikke sto der jeg trodde. Jeg har liksom brukt opp siste rest.