Ekspertsvar I tvil/ambivalent/separasjon/skillmisse

[Ønskersvar]

Jeg sliter med å bli enig med meg selv... Jeg er gift, men har sterke følelser for en annen (har hatt disse følelsene over lang tid). Vårt ekteskap har hatt store utfordringer, i form av at jeg mulig har vært svært "umoden" ift da jeg ble sammen med min nåværende ektefelle (vi var unge) og aldri sett konsekvensene som ville komme etter mine handlinger.

Jeg har før vi giftet oss vært utro en gang, og to ganger senere som gift. Senere også vært på et bordell i utlandet, riktignok sterkt beruset (ingen unnskyldning) og sliter med veldig dårlig samvittighet for dette.

Jeg har snakket med en psykolog om dette, som mener at jeg har et alkoholproblem, og at jeg ikke behøver å fortelle min ektefelle om disse episodene, men at jeg nå må "se og lære" (kortversjonen). Min tidligere fast lege antydet at jeg hadde en personlighetsforstyrrelse, som min psykolog ikke er enig i. Men jeg lurer noen ganger på hva det kan være... Mulig en PF, men det har ikke psykologen bekreftet, sier at jeg ikke har det (mulig for å "spare" meg, da det jo ikke er så veldig moro med en slik diagnose). Mange gjør jo mye "rart" men føler at jeg alltid har gjort mer "rart" og dumme ting enn andre.

Konsekvensene av dette er at jeg er/har vært svært deprimert og blir i tvil om det er noe poeng i å fortsette å være gift, da det sliter så utrolig på meg. Vi har også hatt utrolige mange utfordringer mht økonomi og barn (nå voksne) og flyttet ut.

Totalen har slik jeg ser det, tæret helt ufattelig på vårt forhold. Jeg har i dag ikke lyst til å ha sex med min kone, jeg blir ikke tent (kanskje også etter bruk av antidepressiva) har ikke lyst til å kysse, eller nærmest dele seng.

Vi har et stort "nettverk" sammen, og er redd for at jeg gjør noe dumt ved å si at jeg ikke orker mer.

Vi er fortsatt unge, og jeg tenker at livet er for kort til å gå rundt og gruble, med all dårlig samvittighet. Jeg legger meg selvfølgelig helt flat for mine handlinger, bare så det er sagt. Jeg har vært en idiot!

Jeg unner ikke min kone å ha en en slik mann.

Og jeg er sikker på at svært mange hadde avsluttet dette forholdet for lenge siden!?

Å gå rundt å ha denne tvilen tærer helt sykt på meg, og kanskje fortjener jeg å ha det jævlig, men ikke min kone (!) Kan det være værre å skille seg? Vet at mange får problemer...

Jeg har også vært forelsket i andre flere ganger, i løpet av årene. Noe som jeg har lest kan være normalt, men som allikevel ikke rimer med å være gift, og glad i den man deler normalt skal elske. 

Jeg har igjen et slikt "hekt" på en annen, og det er virkerlig ille! De få gangene min kone og jeg har intime stunder (1 x/mnd) så har også tankene på den andre dukket opp... Helt jævlig.

Skal jeg derfor være "mann" og ta alt på "min kappe" og avslutte dette på en ryddig måte? Jeg vet ikke om det er noe poeng med parterapi.

Jeg har rett og slett gjort ufattelig "skade" og har tenkt at det må være bedre for oss begge å kunne starte på nytt, og for min del med "blanke ark".

 

 

 

Endret 14. oktober 2015 av Ønskersvar

[AnonymBruker]

Du kan jo vise henne det du har skrevet her inne og håpe at hun har vett nok til å gå i fra deg så slipper du å ta valget.

Anonymkode: d4376...4f5

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du skal i hvert fall ikke følge rådet du får av AB over her.

Jeg synes å lese at du er deprimert nå. Da skal du først la deg behandle for depresjonen. Avgjørelse om å skifte jobb, partner eller bolig skal ikke tas mens en er deprimert.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med AB, ta ansvar for dine handlinger, å slipp henne fri! Så får begge det bedre! 

Anonymkode: 57f95...209

[handlingnaa]

Jeg er enig med AB, ta ansvar for dine handlinger, å slipp henne fri! Så får begge det bedre! 

Anonymkode: 57f95...209

Synes du skal ta rådet fra NHD og overse sånne kommentarer som dette.. med å følge rådet til NHD så gjør du ting ryddig slik du snakker om.

[AnonymBruker]

Hadde du bare vært deprimert i øyeblikket, hadde jeg vært enig med Nhd, men dette er noe mer og noe som har pågått i hele det lange ekteskapet.

Selvsentrerte menn som aldri blir fornøyd med livet er et helvete å leve sammen og sannsynligvis er din kone like deprimert som deg som må forholde seg til dette.

Vi er mange voksne damer som har fått en ny start og et lykkeligere liv etter og endelig ha kommet oss ut og vekk i fra sutrekopper.  Din kone har mulighet for å få et lykkeligere liv på sikt. Når det gjelder deg selv, så tviler jeg sterkt pga at det ligger i din natur å være slik.

Det kan være at du slipper å ta avgjørelsen. Du kan risikere at din kone tar avgjørelsen for deg.

Anonymkode: 6af89...6ea