Alene om fortvilelsen

15. oktober 2015

Jeg lurer på, og jeg spør for noen jeg er glad i.

Jeg er glad i, men ikke flink på å gi kjærlighet, jeg tror derfor kvinnen som "bare" har meg, er for alene.

Hun har ventet i over to uker på bittelitt hjelp fra meg, :-( dvs hun får ingen hjelp av noen, hun står på, og hun drukner sin sorg og sine helseplager(fortrengte) i alt hun gjør for de barna hun alene har omsorg for.

Jeg har fått innblikk i hennes liv, bak det store fine huset, fordi jeg er for direkte ofte.

Av og til bra, ofte ikke bra, men det har åpnet noe i henne, selv om hun alltid smiler og hjelper og unnskylder, og jobber, og står på, og står opp tidlig, og smiler, selv når hun ikke burde smile også!

Jeg har funnet ut av hun ble slått, jeg har vært naboen, som gjør praktiske ting, og vi treffes utelukkende rundt det praktiske, jeg beundrer henne, hennes uselviskhet, hennes ståpåkrefter, hennes styrke og mye mer.

Jeg har fortalt min mann om henne, min mann, ja han sier ofte, "at en så flott kvinne kunne være så uheldig", også min mann har stor respekt for henne, jeg har fortalt han, hvordan hun får ender som nesten ikke fins til å møtes, hvordan hun så raus aldri en dag klager over egen sorg, hun lever for andre. Det er noe trist ved dette, det har gått langt, det jeg har fått vite, ville kanskje ingen andre, enn akkurat jeg ha fått vite, fordi ingen andre går bort og sier, "Hei har din mann slått deg?" eller " har du en god fastlege, det virker ikke sånn på meg" eller " dette går ikke, du trenger hjelp, jeg skal tenke, og jeg ringer deg når jeg har tenkt",

for andre, kan det virke som jeg er kald, men jeg er ikke det, hvorfor skulle jeg ellers tenke på henne om natten, sette av tid en sen kveld, for at hun skal kjenne at det er noen som bryr seg, selv om det bare er noe som skal kjøres bort eller hentes. Jeg setter egentlig ikke av tid bare for henne, jeg har en indre sorg, og jeg vet at denne mammen trenger hjelp! og nå trenger jeg hjelp til å finne hjelp til henne, hun er så stille og snill og flink at ingen ser henne, men jeg ser hverdagen og sorgen som sitter der i smilet og latteren, for oftere sukker hun inni mellom latteren et sukk, som stadig øker:-( En kveld sukket hun veeldig tungt så lo hun, jeg sa alvorlig, " dette er ikke riktig, jeg forstår ikke" latteren hennes kunne ikke feie unna alvoret i det at hun ikke får hjelp av noen.

i 2009 søkte hun første gang om hjelp, via fastlegen, barna var små, hun var ensom, jfordi selv om hun står på, og snakker med meg inni mellom, så vet jo ingen hva det helvete hun har levd i består av!!

Da jeg fortalte min mann sist at hun ble slått for ikke lenge siden, igjen:-(, og etter at jeg hadde vært der og sagt, "er det trygt at han kommer innom?" og hun smilte og sa leende" å ja da, han bor ikke her lenger vet du", allerede da var hun slått:-( hun lo og sa ikke det forferdelige til meg. Så sa min mann "hun er dum" jeg svarte "hva sier du?", og jeg kjente plutselig, at det å ha fått et offer for vold og urettferdighet så tett inn på meg har endret ord som "dum" om andre til en stille sorg, over mekanismer jeg ikke forstår, jeg kjenner henne, og hun er langt fra noen dum kvinne, hun er en sterk og flott og ansvarsfull kvinne, som gjennom sin styrke og sitt smil har lært meg mer enn hun noen gang vil få vite.

Det er kjempemye mer, men jeg er den eneste som vet hva hun har levd i, og hva hun nå står oppi,

Jeg kan pga av at ting kan bli gjenkjent ikke skrive for mye nå, men det er en alvorlig sak.

Hun trenger sårt noen å snakke med, hun har fått avslag i flere runder på DPS, hun har fått avslag på brev hos private psykiatere med avtale, hun har ikke økonomi til å gå privat,

i mitt desperate forsøk på å hjelpe har jeg tenkt på nevrohabiliteringen, ja at kanskje hun kan få henvisning dit, men akkurat nå er situasjonen så alvorlig at jeg tror selv hun som føler vi to ligner, trenger en annen type hjelp enn utredning...

Jeg håper noen kan gi meg tips til hva gjør man når man har fått avslag på alle søknader på dps, når hun ikke har råd til å betale over 2000kr til psykiater uten avtale, når en klem av fastlegen ikke på 6 år har ført til noen endring på et menneskes behov for hjelp?

Jeg sa til henne en kveld nå, at du er for flink du, hadde du skreket, mistet kontroll, ruset deg, skjært deg, da hadde du fått hjelp,

men hun gjør ingenting av dette, hun bare smiler, en god egenskap, men når et menneske må sove med en hund for å klare puste, fordi så ekstrem er belastningen, da er det snakk om at det er alvorlig.

Jeg vet ikke om dette vil gi meg noen svar på hva jeg kan gjøre, ingen kan forvente og forlange at hun igjen skal orke stort mer, hun er helt alene, ikke bare med en enorm belastning og traumer, hvordan skal hun tåle flere avslag, flere ikke-svar, flere telefoner som ikke ender i noen hjelp?

det går ikke, nå trenger hun hjelp, og det har gått så langt at jeg må hjelpe henne litt på veien.

håper noen kan gi meg konkret svar på hvor henvende meg, for å skaffe et somatiskl og psykisk sett friskt menneske hjelp?

(det er vel sikkert en dårlig oppsummering..men det er et forsøkt på å si noe om at hun har aldri nesten gått til lege med seg selv, aldri til noe innen psykiatri, likevel er hun der nå at hun trenger noen, og jeg tørr ikke mer be henne be om noen ny henvisning, for alle ender med avslag, )

Anonymkode: 6678b...93b

15. oktober 2015

http://www.oslokrisesenter.no/

Anonymkode: 66611...c74

15. oktober 2015

Jeg vet ikke om dette vil gi meg noen svar på hva jeg kan gjøre, ingen kan forvente og forlange at hun igjen skal orke stort mer, hun er helt alene, ikke bare med en enorm belastning og traumer, hvordan skal hun tåle flere avslag, flere ikke-svar, flere telefoner som ikke ender i noen hjelp?
det går ikke, nå trenger hun hjelp, og det har gått så langt at jeg må hjelpe henne litt på veien.
håper noen kan gi meg konkret svar på hvor henvende meg, for å skaffe et somatiskl og psykisk sett friskt menneske hjelp?
(det er vel sikkert en dårlig oppsummering..men det er et forsøkt på å si noe om at hun har aldri nesten gått til lege med seg selv, aldri til noe innen psykiatri, likevel er hun der nå at hun trenger noen, og jeg tørr ikke mer be henne be om noen ny henvisning, for alle ender med avslag, )

Hun kan ikke få hjelp i helsevesenet hvis hun ikke er syk. Hun må gå til et krisesenter el. Vold må anmeldes il politiet.

15.10.2015

4:40

An emergency situation or severe weather condition has delayed delivery. / Delivery will be rescheduled.

Anonymkode: 6678b...93b

Anonymkode: b4d95...71d

15. oktober 2015

Jeg lurer på, og jeg spør for noen jeg er glad i.
Jeg er glad i, men ikke flink på å gi kjærlighet, jeg tror derfor kvinnen som "bare" har meg, er for alene.
Hun har ventet i over to uker på bittelitt hjelp fra meg, :-( dvs hun får ingen hjelp av noen, hun står på, og hun drukner sin sorg og sine helseplager(fortrengte) i alt hun gjør for de barna hun alene har omsorg for.
Jeg har fått innblikk i hennes liv, bak det store fine huset, fordi jeg er for direkte ofte.
Av og til bra, ofte ikke bra, men det har åpnet noe i henne, selv om hun alltid smiler og hjelper og unnskylder, og jobber, og står på, og står opp tidlig, og smiler, selv når hun ikke burde smile også!
Jeg har funnet ut av hun ble slått, jeg har vært naboen, som gjør praktiske ting, og vi treffes utelukkende rundt det praktiske, jeg beundrer henne, hennes uselviskhet, hennes ståpåkrefter, hennes styrke og mye mer.
Jeg har fortalt min mann om henne, min mann, ja han sier ofte, "at en så flott kvinne kunne være så uheldig", også min mann har stor respekt for henne, jeg har fortalt han, hvordan hun får ender som nesten ikke fins til å møtes, hvordan hun så raus aldri en dag klager over egen sorg, hun lever for andre. Det er noe trist ved dette, det har gått langt, det jeg har fått vite, ville kanskje ingen andre, enn akkurat jeg ha fått vite, fordi ingen andre går bort og sier, "Hei har din mann slått deg?" eller " har du en god fastlege, det virker ikke sånn på meg" eller " dette går ikke, du trenger hjelp, jeg skal tenke, og jeg ringer deg når jeg har tenkt",
for andre, kan det virke som jeg er kald, men jeg er ikke det, hvorfor skulle jeg ellers tenke på henne om natten, sette av tid en sen kveld, for at hun skal kjenne at det er noen som bryr seg, selv om det bare er noe som skal kjøres bort eller hentes. Jeg setter egentlig ikke av tid bare for henne, jeg har en indre sorg, og jeg vet at denne mammen trenger hjelp! og nå trenger jeg hjelp til å finne hjelp til henne, hun er så stille og snill og flink at ingen ser henne, men jeg ser hverdagen og sorgen som sitter der i smilet og latteren, for oftere sukker hun inni mellom latteren et sukk, som stadig øker:-( En kveld sukket hun veeldig tungt så lo hun, jeg sa alvorlig, " dette er ikke riktig, jeg forstår ikke" latteren hennes kunne ikke feie unna alvoret i det at hun ikke får hjelp av noen.
i 2009 søkte hun første gang om hjelp, via fastlegen, barna var små, hun var ensom, jfordi selv om hun står på, og snakker med meg inni mellom, så vet jo ingen hva det helvete hun har levd i består av!!
Da jeg fortalte min mann sist at hun ble slått for ikke lenge siden, igjen:-(, og etter at jeg hadde vært der og sagt, "er det trygt at han kommer innom?" og hun smilte og sa leende" å ja da, han bor ikke her lenger vet du", allerede da var hun slått:-( hun lo og sa ikke det forferdelige til meg. Så sa min mann "hun er dum" jeg svarte "hva sier du?", og jeg kjente plutselig, at det å ha fått et offer for vold og urettferdighet så tett inn på meg har endret ord som "dum" om andre til en stille sorg, over mekanismer jeg ikke forstår, jeg kjenner henne, og hun er langt fra noen dum kvinne, hun er en sterk og flott og ansvarsfull kvinne, som gjennom sin styrke og sitt smil har lært meg mer enn hun noen gang vil få vite.
Det er kjempemye mer, men jeg er den eneste som vet hva hun har levd i, og hva hun nå står oppi,
Jeg kan pga av at ting kan bli gjenkjent ikke skrive for mye nå, men det er en alvorlig sak.
Hun trenger sårt noen å snakke med, hun har fått avslag i flere runder på DPS, hun har fått avslag på brev hos private psykiatere med avtale, hun har ikke økonomi til å gå privat,
i mitt desperate forsøk på å hjelpe har jeg tenkt på nevrohabiliteringen, ja at kanskje hun kan få henvisning dit, men akkurat nå er situasjonen så alvorlig at jeg tror selv hun som føler vi to ligner, trenger en annen type hjelp enn utredning...
Jeg håper noen kan gi meg tips til hva gjør man når man har fått avslag på alle søknader på dps, når hun ikke har råd til å betale over 2000kr til psykiater uten avtale, når en klem av fastlegen ikke på 6 år har ført til noen endring på et menneskes behov for hjelp?
Jeg sa til henne en kveld nå, at du er for flink du, hadde du skreket, mistet kontroll, ruset deg, skjært deg, da hadde du fått hjelp,
men hun gjør ingenting av dette, hun bare smiler, en god egenskap, men når et menneske må sove med en hund for å klare puste, fordi så ekstrem er belastningen, da er det snakk om at det er alvorlig.
Jeg vet ikke om dette vil gi meg noen svar på hva jeg kan gjøre, ingen kan forvente og forlange at hun igjen skal orke stort mer, hun er helt alene, ikke bare med en enorm belastning og traumer, hvordan skal hun tåle flere avslag, flere ikke-svar, flere telefoner som ikke ender i noen hjelp?
det går ikke, nå trenger hun hjelp, og det har gått så langt at jeg må hjelpe henne litt på veien.
håper noen kan gi meg konkret svar på hvor henvende meg, for å skaffe et somatiskl og psykisk sett friskt menneske hjelp?
(det er vel sikkert en dårlig oppsummering..men det er et forsøkt på å si noe om at hun har aldri nesten gått til lege med seg selv, aldri til noe innen psykiatri, likevel er hun der nå at hun trenger noen, og jeg tørr ikke mer be henne be om noen ny henvisning, for alle ender med avslag, )

Anonymkode: 6678b...93b

I Oslo-området vil det i en slik situasjon være lettest å få god hjelp hos en privatpraktiserende avtalespesialist. Det går an å sende likelydende brev til mange behandlere samtidig, det øker sannsynligheten for at en av dem har tid. Et slikt brev bør formidle ganske tydelig hva som begrunner et ønske om hjelp.

I tillegg finnes det muligheter om å oppsøke steder som er rettet spesifikt mot kvinner utsatt for vold, f.eks. http://www.oslokrisesenter.no/

15. oktober 2015

Ok takk,

det med avtalespesialistene har sålangt ikke ført frem, men hun er så stille, så hvis hun er like stille i brevene så forstår de vel ikke alvoret.

jeg skal google krisesentre, det er bare ikke alle som orker innom der, det er ikke alle som vil eller greier anmelde ektefelle for vold, dessverre.

Etter at familievold fikk et ansikt og kom meg nært, er det tilfeller der den som lever med en manipulerende ektefelle trenger hjelp til å få tilbake sin egen selvstendighet, frarøvelsen av "identitet og indre trygghet" skjer over svært lang tid, og dette nettet kan det være svært vanskelig å komme seg ut av på egenhånd.

Anonymkode: 6678b...93b

15. oktober 2015

Hvorvidt noen får plass hos en avtalespesialist, har mest å gjøre med hvorvidt vedkommende for tiden har ledig kapasitet eller ikke. Det kan derfor lønne seg å henvende seg på nytt etter noe tid - samt til flere samtidig. Det går også an å ringe Fritt-sykehusvalgkontoret, - de skal ha oversikt over hvem som har ledig kapasitet. Du kan ringe telefonnummer 800 41 004.

http://www.helse-sorost.no/pasient_/avtale_/avtalespesialister_